"Krigsstipend"
Krever at også russiske studenter i Norge skal få akutt-stipendet
Russiske studenter i Norge sliter økonomisk fordi bankkontiene deres er sperret på grunn av vestlige sanksjoner. Leder Maika Godal Dam i Norsk studentorganisasjon (NSO) reagerer.
I vår kunne både ukrainske, russiske og belarusiske studenter søke på regjeringens akutt-stipend som ble innført etter at Russlands invasjon av Ukraina tok til.
Det månedlige stipendet er på opptil 11 500 kroner og skulle gi studentene fra disse landene en økonomisk trygghet.
Fra i høst er det bare ukrainske studenter som kan få stipend. Ordningen omfatter ikke lenger russiske og belarusiske studenter.
Russiske studenter ved Universitetet i Agder (UiA) forteller til Fædrelandsvennen (for abonnenter) at de nå står på bar bakke fordi bankkonti i hjemlandet er sperret som følge av de vestlige sanksjonene.
Det reagerer Norsk studentorganisasjon på.
— Norske myndigheter har et ansvar
NSO-leder Maika Godal Dam forteller at flere av medlemslagene har tett kontakt med både ukrainske og russiske studenter på sine studiesteder.
— De forteller oss om store bekymringer knyttet til deres økonomiske situasjon. Det er ikke enda en bekymring studentene det gjelder trenger i en allerede usikker og utsatt posisjon, sier hun til Khrono.
Beskjeden fra NSO-lederen er klar: Stipendet bør også gjelde for russiske studenter, ikke bare ukrainske.
— Ja, de blir også berørt av konflikten, og ingen studenter skal bli straffet som følge av handlingene til ett regime, sier Dam.
Hun sier de står ved alle de studentene som preges av krigen, og at de som rammes av konflikten, skal ivaretas.
— Norske myndigheter har et særskilt ansvar for å stille med nødvendig støtte for at alle studentene det gjelder, opplever økonomisk trygghet og støtte til å fullføre utdanningen, sier Maika Godal Dam i Norsk studentorganisasjon.
Sperrede konti i hjemlandet
En av de russiske studentene, Nikita Tsepova, tar en bachelor og forteller til Fædrelandsvennen at hun fikk avslag da hun søkte om månedlig stipend i kjølvannet av invasjonen i Ukraina.
— De fleste av oss ble nektet støtte, og mange ble fortalt at det ikke var noe vits å søke med mindre du var helt blakk, sier hun til avisa.
På landsbasis fant HK-dir i vår at 50 ukrainske, om lag 70 russiske og én belarusisk student var kvalifisert til stipend.
Ved Universitetet i Agder var det 23 studenter fra de tre nevnte landene som ble oppfordret til å søke. Kun to fikk utbetalt støttestipend fram til august, ifølge Fædrelandsvennen.
Nei fra departementet
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet er ikke enig i at russiske studenter skal få mulighet til å søke akutt-stipend i høst.
— Det er fortsatt krig i Ukraina og ukrainske studenter kan ikke reise hjem, til forskjell fra de fleste russiske og belarusiske studentene. Derfor har vi videreført stipendordningen for de ukrainske studentene som var i Norge før 24, februar, skriver han i en e-post til Khrono.
— Kan det bli aktuelt å endre reglene slik at de russiske studentene får anledning til å søke om dette stipendet likevel?
— I vår var situasjonen for russiske og belarusiske studenter akutt. Derfor fikk de tilbud om økonomisk hjelp fram til sommeren, slik at de fikk tid til å finne løsninger for videre studier. Nå mener vi det ikke er grunnlag for å behandle disse studentene annerledes enn andre utenlandske studenter, svarer Hoel.
Må ha penger på konto
Mange utenlandske studenter i Norge må garantere at de kan forsørge seg selv mens de studerer. De får ikke støtte fra Lånekassen. '
Utlendingsdirektoratet (UDI) har et krav om at disse studentene skal finansiere seg selv og ha 128 887 kroner på en norsk konto for å ha oppholdstillatelse. Ifølge Fædrelandsvennen gjennomfører UDI årlige kontroller for å sjekke at nok penger står på kontoen.
Siden studentene har dette beløpet stående på konto, ble dette utslagsgivende for at de ikke fikk stipend fra UiA i vår.
Kommunikasjonsdirektør Øivind Dagsvik Eskedal sier til Khrono at UiA fulgte kriteriene for å utbetale stipendet. Han mener kriteriene er tydelig på at studentene ikke får utbetalt stipend hvis de har penger på konto.
— Har de over 100 000 kroner på konto, så har vi definert at de ikke har behov for penger til å brødfø seg, sier han.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har satt opp fire kriterier som må til for at studenten kan få innvilget støtte. Ett av dem er:
«Godgjøre/dokumentere overfor institusjonen at de ikke har eller vil få tilgjengelig tilstrekkelige midler til dekning av sine leve- og studieutgifter for den kommende måneden.»
Ved NTNU, det største universitetet i landet, var det 21 russiske studenter og to russiske doktorgradsstipendiater som søkte om stipend da ordningen gjaldt for dem.
— De to PhD-studentene fikk avslag basert på at de ikke oppfylte kriteriene siden de var i Russland på det tidspunktet de søkte. Stipendet skulle gå til å dekke livsopphold i Norge, derfor fikk de avslag, sier seniorkonsulent Ida Størvold Holan til Khrono.
Også HK-dir sier ordningen kun var beregnet på studenter som hadde mistet betalingsevnen som følge av krigen.
— Med andre ord var det snakk om akutt hjelp i vårsemesteret, ikke å hindre at studentene måtte bruke sparepenger eller å sikre økonomisk garanti for kommende studieår, skriver avdelingsleder Hilde Elin Haaland-Kramer til Fædrelandsvennen.
Samme situasjon under pandemien
Før sommeren fikk Nikita Tsepova helseproblemer og måtte ta en pause fra deltidsjobben som bartender. Sanksjonene mot Russland gjør det vanskelig å få tilgang til bankkontoer og pengestøtte hjemmefra.
Tsepova måtte forsyne seg av det beløpet hun skal ha stående på konto. For å sikre at garantibeløpet på vel 128 000 kroner står på konto, er hun avhengig av å ha arbeidsinntekt.
En liknende problemstilling gjaldt også internasjonale studenter som plutselig sto uten inntekt da alt stengte under pandemien.
Før sommeren 2020 skrev Universitetsavisa om studenter fra NTNU som var bekymret for om de fikk tjent nok penger til å fortsette studiene i Norge. Greide de ikke å dokumentere at de har de vel over 120 000 kronene på konto til livsopphold, sto de i fare for å miste retten til videre studier.
NTNU ga et pengebeløp på 10 00 kroner. Etter sommeren lempet Norge på tiltakene og mange greide å skaffe seg arbeid.