forskningsrådet
KPMG: Forskningsrådet har god økonomistyring
Det er ikke funnet vesentlige feil i grunnlaget som påvirker eller endrer forståelsen av den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet, heter det i KPMGs ferske rapport.
Alarmen gikk 12.mai: Forsknings- og høgere utdanningsminister Ola Borten Moe kastet styret i Norges Forskningsråd. Forskningsrådet styrte mot et stort underskudd, og nå måtte det ryddes opp, var meldingen fra statsråden.
En uke senere ble det bestemt at det skulle være en ekstern gjennomgang av Forskningsrådets økonomi, gjennomført av konsulentselskapet KPMG.
Saken handler om at Forskningsrådet tidligere har operert slik at midler har vært flyttet fra et bevilgningsområde til et annet i budsjettsammenheng. Det er denne praksisen som ikke er i tråd med statens økonomiregelverk.
Ikke vesentlige feil og mangler
Nå viser den ferske gjennomgangen fra KPMG at det ikke er funnet vesentlige feil i grunnlaget som påvirker eller endrer forståelsen av den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet, heter det i en nyhetsmelding fra Forskningsrådet.
Gjennomgangen bekrefter at Forskningsrådet har god økonomistyring og at tallgrunnlaget for prognosene ikke inneholder vesentlige feil og mangler.
«Årsakene til den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet er etter vår oppfatning sammensatt og flere forhold har vært medvirkende til at situasjonen har oppstått», heter det i rapporten.
– Denne gjennomgangen er viktig fordi den bekrefter at Forskningsrådet har god økonomistyring og at prognosene Forskningsrådet arbeider ut ifra gir et korrekt bilde av situasjonen. Dette er en viktig avklaring, og nå kan styret og administrasjonen fortsette jobben med å få frem gode forslag til løsninger som regjeringen kan ta stilling til, sier nestleder i styret, Robert Rastad, i pressemeldingen.
Sammensatt
Khrono har skrevet at styret i Forskningsrådet har vedtatt en lang rekke punkter for å bedre den økonomiske utsikten i Forskingsrådet. Blant det som er konsekvensen er at utlysing av fri prosjektstøtte, såkalt Fripro, stoppes i 2023.
Styret har advart mot ytterlige kutt - da vil situasjonen kunne bli alvorlig.
KPMG viser til at den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet er sammensatt og at flere forhold har vært medvirkende til at situasjonen har oppstått. Grunnleggende sett er Forskningsrådets tilskuddsforvaltning kompleks. I tillegg har porteføljen til Forskningsrådet de siste årene, og spesielt i perioden 2020 til 2022, vært påvirket av endringer utover de ordinære mekanismene.
– KPMG peker på at det kan synes som om det har vært misforståelser og uklar begrepsbruk knyttet til sentrale mekanismer i Forskningsrådets tilskuddsforvaltning, og rapporten peker spesielt på forståelsen av overføringer innenfor Forskningsrådets virksomhet, sier Rastad.
Anbefaler forutsigbarhet
I rapporten fra KPMG heter det at samtidig som Forskningsrådet ble tilført ekstra midler under koronapandemien, var det et klart uttrykt ønske fra departementene om å redusere overføringene. Det ble derfor gjennomført tiltak for å redusere overføringene ved at det ble tildelt mer midler til forskningsprosjektene enn det som ble bevilget fra departementene. I samme periode har Forskningsrådet laget prognoser som gjennomgående har varslet om negative overføringer av varierende størrelse i perioden 2022 til 2024.
«Vår vurdering er at det økonomiske hovedmålet for Forskningsrådet bør være innrettet mot å måle årlige tildelinger til forskning og innovasjon sett opp mot de årlige innbetalingene fra departementene og at målet er innrettet mot å sikre en stabil sammenheng mellom disse over tid. Dette vil bidra til at Forskningsrådet over tid ikke tildeler mer midler enn de har mottatt fra departementene (selv om overføringene i perioder øker)», heter det, og videre:
«Hvis tildelingene varierer over tid fordi Forskningsrådet styrer etter overføringene, vil det skape mindre forutsigbarhet for forskningsmiljøene. Dagens situasjon er et godt eksempel på hvilke negative ringvirkninger som kan oppstå ved store svingninger i de årlige tildelingene».