Kjerkol-vedtaket i Felles klagenemnd er gyldig

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kjerkol varsler at hun vurderer rettssak mot staten i fuskesaken. Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener Felles klagenemnd har tolket lov uriktig, og at nemnden må oppheve sitt eget vedtak (av 30.10.24). 

Dette vedtaket stadfestet vedtaket fra Nord Universitets nemnd for studentsaker. Denne nemnden annullerte Kjerkols mastergrad. Begge nemnder mente enstemmig, at Kjerkol hadde fusket. Fusk vil her si at man benytter andres tekst og utgir den som sin egen, og man vet eller burde utvilsomt visst hva man holder på med. Felles klagenemnd er ikke i tvil om at hun visste hun kopierte andres arbeid. Tekstlikheten var så klar at Felles klagenemnd sier det er umulig at hun ikke har visst hva hun har gjort, altså kopiert andres tekst. 

Begge nemnder legger til grunn at nær 1/5 av teksten i hennes avhandling var hentet fra andres arbeider. Å påstå at hun ikke har fusket, virker meningsløst. Hun vil aldri få medhold i en domstol i at hun ikke har fusket. 

kjerkol-saken

Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt

Professor Bernt hevder ikke at Kjerkol ikke har fusket. Hans poeng er at Felles klagenemnd ikke har rettslig adgang til å annullere hennes eksamen. Hun skal altså beholde eksamenskarakter og mastertittel, til tross for fusket, om jeg har lest ham rett. 

Det er det samme Kjerkols advokat Marianne Klausen har hevdet overfor både Nord Universitet og Felles klagenemnd. De peker på forvaltningslovens § 35. Denne regulerer generelt og prinsipielt, et forvaltningsorgans adgang til å omgjøre et vedtak. Klausen og Bernt mener § 35 stenger for et slikt vedtak som Felles klagenemnd har truffet, fordi sensurvedtak ikke kan omgjøres til skade for studenten, etter deres mening. 

Altså skulle fuskerens karakter og mastertittel opprettholdes som gyldig, og nemndenes vedtak oppheves som ugyldig. Jeg deler ikke en slik vurdering. 

felles klagenemnd

Forsettlig fusk, sier klagenemnda. Nå vurderer Kjerkol å saksøke staten

Saken reiser — rettslig sett — ikke spørsmål om Felles klagenemnd har vurdert besvarelsens faglige kvalitet på en annen og ny måte enn de to opprinnelige sensorer. Det er ikke et spørsmål om nytt syn på avhandlingens kvalitet skulle ført til endret karakter fra A som hun fikk, til F som er stryk. Hvis det var saken, er jeg enig med advokat Klausen i at det ville skapt uakseptabel usikkerhet for studentene. Men det er ikke det saken dreier seg om. 

Nemndene har ikke vurdert den faglige kvaliteten på det Kjerkol har skrevet. Nemndene stiller avhandlingen i null. Den skal ikke gis sensur. For det hun leverte var for 1/5 bevisst hentet fra andres arbeider, dels fra faglitteratur, dels fra andre studenters avhandling. Men det ble presentert som hennes tanker. 

Da er ikke grunnkravet for å få en bedømmelse oppfylt: Det er ikke et selvstendig arbeid. Et eksempel (hentet fra Felles klagenemnds begrunnelse): På s 9 i Kjerkols avhandling kopierer hun tekst fra andre studenters avhandling (levert i 2019). Men hun sørger for å bytte ut ordet «Trondheim» med «i Værnesregionen». Hennes avhandling omtalte forhold i en annen del av Trøndelag, enn Trondheim. Da måtte hun selvsagt skifte navn på sted, i teksten hun kopierte. Så skifter hun stedsnavn, og presenterer de andre studentenes faglige refleksjoner som hennes egne tanker. 

Klausen og Bernt hevder at forvaltningslovens § 35 står i veien for omgjøring, mao. for annullering av det opprinnelige sensurvedtaket. Felles klagenemnd har behandlet saken etter reglene i universitets- og høgskoleloven (som gjaldt da Kjerkol leverte sin avhandling). Etter forvaltningsloven § 1 går en slik spesiallov (for en spesiell del av forvaltningen) foran forvaltningslovens regler, dersom disse gir anvisning på ulike løsninger. 

Det var korrekt av Felles klagenemnd å anvende denne spesialloven. Jeg kan ikke se det er presentert noe argument som viser at Felles klagenemnd har tolket denne loven uriktig.

Debatt ● Gisle Selnes

Sjusk og fusk i norske fagmiljøer

Om man baserer saksbehandlingen på forvaltningsloven, og dermed også dennes § 35, har Felles klagenemnd tolket og anvendt lov korrekt. På s. 13 i nemndens vedtak sies at man anser sensurvedtaket som ugyldig. Det er jo kjernen i saken; man opphever en sensur som ikke skulle vært gitt, nettopp fordi forutsetningen for å gi avhandlingen sensur ikke var til stede. 

Fuskere skal ikke få karakter og tittel. Det er et ansvar universitetet har, overfor andre studenter, befolkning, og samfunn. Jeg er enig med nemnden i at sensurvedtaket derfor var ugyldig. Dermed er døren åpen for å omgjøre sensurvedtaket. Det fremgår av § 35 andre ledd, jf. første ledd c). Det gjelder da heller ikke noen tidsfrist. Det som kreves er at sensurvedtaket «anses ugyldig» av nemndene. 

Om man, høyst hypotetisk etter mitt syn, anser det opprinnelige sensurvedtak og vedtak om å tildele henne mastergrad, som gyldig, hvilket det kunne se ut som Klausen og Bernt mener, er det også adgang til å omgjøre /oppheve sensurvedtaket. Paragraf 35 står ikke i veien for det. Etter regelen i femte ledd er det omgjørings­adgang også av gyldige vedtak, etter «alminnelige forvaltningsrettslige regler». Disse er uskrevne. De forbyr ikke å omgjøre et vedtak til ugunst for parten, altså her studenten. 

Debatt ● Lars Klemsdal

Overspent gestikulering fra Selnes

Men det kreves en interesseavveining med betydelig overvekt av argumenter for omgjøring. Felles klagenemnd viser og veier de argumenter som taler mot omgjøring, altså for Kjerkol, og de argumenter som veier for omgjøring. Dette gjør nemnden på en klar og troverdig måte. Den ser ikke grunn til å legge vekt på argumenter som taler for å opprettholde sensuren og mastertittelen. Men nemnden viser en rekke tungtveiende argumenter for å oppheve den. De viktigst er at hun har skaffet seg en mastertittel ved fusk, og at universitetet har ansvar overfor samfunnet for å hindre at juksemakere autoriseres som mastere. Det har og noe med tilliten til universitetene å gjøre. 

Så kunne det tilføyes, hvilket nemnden ikke gjør noe nummer av, at her er et generelt rettferdighetshensyn med tyngde: Nesten alle studenter gjør jobben med sin avhandling på en redelig måte. De stjeler ikke fra kolleger. De har krav på respekt for den rolleutøvelse de viser, og det ansvaret de tar for egen suksess. Dette har med universitetenes verdisyn å gjøre. Og andre studenter som tas i fusk mister ikke bare eksamen og eventuell tittel, men blir regelmessig også utestengt fra universitetet for en periode. Så langt gikk ikke nemndene med Kjerkol. Hun ble mildt håndtert, kanskje mildere enn mange andre. 

Kjerkol har selvsagt rett til å forfølge denne saken så langt rettssystemet vårt tillater. Men man kan jo undres, og spørre seg: er det ikke en del av advokatansvaret å forsøke å få klient til å roe seg ned av og til? Vi vet at Kjerkol fusket. Hun kan da ikke være tjent med å få det hugget i stein? 

magasin

Tillært, eller kanskje medfødt? Hvorfor fusker vi?