Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt

Ap-politiker Ingvild Kjerkol ble tidligere i år felt for fusk i masteroppgaven fra 2021. Som følge av dette gikk hun av som helseminister. 

Hun klaget vedtaket fra studentnemnda ved Nord universitet inn for den nasjonale Felles klagenemnd. 

Tidligere denne måneden ble det klart at klagenemnda opprettholder vedtaket fra Nord universitet. Nemnda mener Kjerkol har fusket forsettlig. 

Masteroppgaven, som hun leverte sammen med en medstudent, ble underkjent. 

Den anerkjente jussprofessoren Jan Fridthjof Bernt har satt seg inn i saken. Han mener Felles klagenemnd har gjort feil. 

— Klagenemnda må etter min mening ta saken opp til behandling på nytt, og oppheve dette vedtaket, sier Bernt, som er professor emeritus i rettsvitenskap og også tidligere rektor ved Universitetet i Bergen.

Det handler om juss.

Kjerkols advokat Marianne Klausen har sagt at Ingvild Kjerkol vurderer å saksøke staten. Nå gir den profilerte professoren henne ammunisjon. 

—  Mine klienter er glad for den støtten de får fra professor Jan Fridthjof Bernt, sier Marianne Klausen i en kommentar til Khrono.

Hun sier at hans vurdering av vedtaket til Felles klagenemnd er helt i tråd med det de har anført overfor den lokale nemnda ved Nord universitet og i klagebehandlingen.

Ikke nye opplysninger siden 2021 

 I vedtaket sitt fastslår Felles klagenemnd det ikke har framkommet nye opplysninger siden 2021, da Ingvild Kjerkol og medstudenten fikk sensuren på masteroppgaven. 

Allerede da var det kjent for sensorene at det forelå et tekstsammenfall på 19 prosent med andre kilder. Det ble foretatt stikkprøver, men sensorene fant at tekstlikhetene «ikke var alarmerende», skriver Felles klagenemnd. 

Da saken ble tatt opp på nytt i år, etter at den ble en mediesak, var dette på bakgrunn av de samme tekstlikhetene som var avdekket i 2021. Men det ble gjort en grundigere gjennomgang av tekstlikhetene som allerede var oppdaget. 

Ingvild Kjerkols advokat Marianne Klausen har argumentert med at man etter forvaltningsloven ikke uten videre kan omgjøre et enkeltvedtak, som et sensurvedtak er, til ugunst for den det gjelder.

— Det kan bare gjøres i helt spesielle situasjoner, istemmer Bernt.

— Det mest praktiske her er at det aktuelle vedtaket er ugyldig. Det vil det blant annet kunne være hvis det viser seg at det bygger på uriktige eller ufullstendige faktiske opplysninger, som parten har ansvaret for, skriver Bernt til Khrono.

Debatt ● Gisle Selnes

Sjusk og fusk i norske fagmiljøer

— Ikke rettslige feil 

Han viser til at det i mediedekningen har kommet fram opplysninger om langt mer omfattende gjenbruk enn det sensorene opprinnelig la til grunn.

Dette kunne gitt grunnlag for å annullere det opprinnelige sensurvedtaket nå. 

Men problemet er at både Felles klagenemnd og Nord universitet, da de behandlet saken i 2024, tilsynelatende har forholdt seg til faktum slik det forelå i 2021, sier Bernt.

Felles klagenemnd skriver dette:

«Det foreligger således ikke nye opplysninger om omfanget av tekstlikhet, men underinstans har vurdert dette tekstsammenfallet på en annen måte enn de opprinnelige sensorene». 

— Det betyr, veldig konkret, slik jeg leser uttalelsen fra Felles klagenemnd, at den i denne saken har basert seg på at det ikke var gjort noen avgjørende rettslige feil ved saksbehandlingen i den opprinnelige sensuren. Men de er, på samme måte som underinstansen ved Nord, uenige i den vurderingen som ble gjort, mener Bernt.

Da gjelder den alminnelige regelen i forvaltningsloven (§ 35) om at vedtak ikke kan omgjøres til ugunst, ifølge Bernt. 

Uenig i tolkning 

Felles klagenemnd har imidlertid argumentert med at den daværende universitets- og høgskoleloven gir en særskilt hjemmel for annullering av fusk, som står over de generelle reglene om omgjøring av vedtak. Og her (§ 4-7 ) sto det at adgangen til å annullere eksamen ikke foreldes.

Men Bernt er uenig i tolkningen, og sier at bestemmelsen ikke sier annet enn at adgangen ikke foreldes.

Han sier at Felles klagenemnd selv viser til forarbeidene til loven. I forarbeidene til loven trekkes det fram at dette kan være særlig aktuelt når en kandidat har fått autorisasjon for å praktisere et yrke på grunnlag av en ugyldig eksamen. 

— Den mulighet at man skulle kunne annullere en eksamen og en autorisasjon fordi man var uenig med eksamenssensuren, var åpenbart ikke noe man tenkte seg, sier Bernt.

— Et slikt inngrep i en tildelt rettighet ville kreve en helt klar hjemmel i lovteksten, ikke bare en slik skjønnsmessig ad hoc-vurdering som her foretas, fortsetter han.

Bestemmelsen er heller ikke videreført i den nye universitets- og høgskoleloven, som trådte i kraft i høst. 

felles klagenemnd

Forsettlig fusk, sier klagenemnda. Nå vurderer Kjerkol å saksøke staten

Kan ikke omgjøre fordi man er uenig 

Det er altså ikke anledning til å omgjøre et vedtak bare fordi man er uenig med det opprinnelige vedtaket. Og det er det Felles klagenemnd har gjort her, ifølge Bernt.

— Det er derfor etter min mening en klar feil når Felles klagenemnd leser denne bestemmelsen som et unntak fra den alminnelige regel om vern mot senere omgjøring av et gyldig vedtak. Det er et helt annet spørsmål enn det vi snakker om her. For at man skal kunne omgjøre et vedtak i ettertid, må det være gjort feil som er av en slik karakter at vedtaket er ugyldig. Så lenge vi må legge til grunn at sensuren var et gyldig vedtak, er det ikke anledning til å omgjøre det fordi man er uenig med de vurderinger som her er foretatt.

Så hva er implikasjonen av dette?

— Klagenemnda må etter min mening ta saken opp til behandling på nytt, og oppheve dette vedtaket. Men hvis den vil, kan den ta saken opp til ny behandling og vurdere om vedtaket skal oppheves som ugyldig på grunnlag av nye opplysninger om vesentlig større tekstlikhet enn det som har vært lagt til grunn ved tidligere saksbehandling, sier han.

Jan Fridthjof Bernt har  selv vært aktiv i Arbeiderpartiet.

Slik svarer nemndlederen

Leder for Felles klagenemnd Ernst Nordtveit, som også er professor emeritus i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, skriver til Khrono: 

— Jeg kan bare vise til begrunnelsen for vedtaket der Felles klagenemnd har vurdert de problemstillingene som Bernt tar opp, og har kommet til et annet resultat enn ham.

Han skriver at nemnda mente at den tidligere universitets- og høyskoleloven, sett i sammenheng med forarbeidene til den gamle og den nye loven, gir et unntak fra forvaltningslovens bestemmelser (§ 35 ) om omgjøring eller annullering av eksamen.

— Felles klagenemnd fant det derfor, som det går fram av vedtaket, ikke nødvendig å ta stilling til om vilkårene for omgjøring etter forvaltningsloven § 35 er oppfylt. Det er riktig at tilsvarende bestemmelse ikke er tatt inn i ny lov, men det er også i forarbeidene til den lagt til grunn at muligheten til annullering ikke foreldes, slik det også er gjort rede for i vedtaket, skriver Nordtvteit.

— Det framgår av brev fra Kunnskapsdepartementet til Felles klagenemnd av 11. mars 2024 at grunnen til at denne formuleringen ble tatt ut av loven, var at den ble regnet som overflødig, fordi muligheten til å annullere følger av alminnelige regler, og at dette også gjelder etter at studenten er ferdig med utdanningen. Dette er klargjort i forarbeidene til loven.

Endringslogg:

 22. november kl. 08:05:  Uttalelsen til Ernst Nordtveit er utvidet, med en utdypning om årsaken til lovendringen, med referanse til et brev fra Kunnskapsdepartementet som forklarer hvorfor bestemmelsen ble ansett som overflødig. Kl. 11:48: Lagt til kommentar fra Kjerkols advokat Marianne Klausen. Kl. 14.02: Tilleggsopplysning om at Bernt har vært aktiv i Arbeiderpartiet.

• Les også: Vedtaket i Felles klagenemnd

Kjerkol-saken

Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda