Hvorfor fusker vi?

— Hvert år har jeg en undervisningsøkt for tre-fire hundre studenter her i auditoriet, sier Torstein Låg, førstebibliotekar ved UiT Norges arktiske universitet (UiT).

Han har doktorgrad i psykologi og underviser i kildebruk. Hvert år starter han semesteret ved å dele skjermen i to.

— På høyre side har du kildene, og den andre studentens bruk av dem. Så sammenligner vi, sier Låg.

— I tilfellene der kildene er oppgitt, men parafraseringen er lett og i praksis et sitat, deler studentene seg på midten. Noen mener det er innafor, mens andre mener det ikke er det.

— De som er ferske ser det ikke?

— Nemlig.

Myten om overlegg

Kanskje er det blitt noe glamorøst ved å jukse. Putin og Gadaffis sønn har jukset. Den tyske forsvarsministeren Guttenberg måtte gå av i 2011.

De tidligere statsrådene Sandra Borch (Sp) og Ingvild Kjerkol (Ap) behøver altså ikke føle seg alene. Villigheten til å pynte på teksten eller underslå kildebruk er utbredt. Og Kjerkols kamp for å renvaske seg styrker kanskje noens inntrykk av at hun gjorde det med vilje.

Men det er slett ikke den vanligste måten å jukse på.

— Det aller meste av det som er de facto plagiat er ikke gjort med overlegg eller med vilje. Det er sjelden grov uaktsomhet, men ofte en konsekvens av manglende kunnskap, sier Låg.

Det er to forskjellige typer plagiat, mener han. 

— Det ene er å gjengi andres innhold, argumentasjon eller konklusjon uten tilstrekkelig kildehenvisning. Det er vanskelig å oppdage, både for den som begår plagiatet og den som skal oppdage det.

Det er derimot den andre typen vi hører mest om.

— Det er den som gjør seg gjeldende i tekstlikhet. Tekst er jo også arbeid. Og der tror jeg kunnskap betyr veldig mye, særlig for studenter. Jo ferskere de er i utdanningen, jo tydeligere er det.

politikk

Sandra Borch om master­oppgaven: — Jeg skrev bare for å bli ferdig

— Universell menneskelig svakhet

Fersk eller ikke, hva leder studentene inn i fusk?

— Dét har med psykologi å gjøre. Det meste av det vi har av tanker og ideer kommer jo fra et sted. Jo hardere vi jobber med noe, jo mer er vi sikre på at ideene er våre. Så mister vi kildene av syne kildene, det er en universell menneskelig svakhet.

Og når det først skjer, har vi ifølge Låg en evne til å sette det i et spiselig system.

— Vi er flinke til å rasjonalisere: Kanskje er det ikke så nøye at jeg bruker fra den og den kilden? I den grad vi vandrer i gråsoner, finner vi måter å rettferdiggjøre småtvilsom kildebruk på — distanserer oss moralsk og beskytter oss mot å ta inn over oss at vi er over en grense. Men da er du over på den lille andelen av plagiat der man er klar over det.

Kidnapping

Omfanget av fusk økte under pandemien. Ved universiteter og statlige høyskoler ble 476 studenter sanksjonert i 2019, noe som økte til 735 i pandemi-året 2020. Tallet holdt seg de neste to årene, men er tilbake på mer normalt nivå.

I 2023 behandlet nemndene 561 saker, som er en nedgang på nesten førti prosent.

Men altså, hvorfor? 

Noen insentiver er opplagte: Det er stas å være best. Og lav arbeidsinnsats eller faglig motivasjon kan snart føre til tidspress.

I år 80 anklaget romeren Martialis en poet ved navn Fidentinus for å kidnappe versene hans uten å betale for det. Ordet ’plagiering’ er latinsk for nettopp det. Det handlet altså om gevinst. Er det så enkelt?

Moral og personlighet

— Vi må alle være litt ydmyke her, altså, sier Olav Kjellevold Olsen, professor ved Universitetet i Bergen og foreleser ved Det psykologiske fakultetet. 

— Løgnforskning viser at de fleste lyver åtte-ni ganger om dager. Om små og store ting. Hvite løgner, trafikkskilt man følte var mindre viktig.

Vi har det altså i oss. Men hva driver oss til å fuske med vilje?

— Innenfor psykologien skiller vi mellom det individuelle og det situasjonelle. Det ene er det moralske, hvordan man tenker om hva som er rett og galt. Noen tenker at alt som gagner meg er rett, og da er det en instrumentell egoisme. Noen er regelorienterte, og hvis reglene ikke er der, kan det hende det glipper, forteller han.

Hvem man er spiller også en rolle.

— Så kan det være andre personlighetstrekk. Noen har en virkelighetsoppfatning av en alles kamp mot alle. Hvis du kombinerer det med en sterk konkurranseholdning, øker sjansen for at en tar seg til rette.

Etisk infrastruktur

Olsen har forsket på organisasjon, ledelse og moral og juks i arbeidslivet, og påpeker at kollektiv organisering betyr mye.

— En sa til meg engang at definisjonen på moral er en mangel på mulighet. Det er noe i det. Poenget er at hvis du blir satt inn i en situasjon med lav grad av sosial kontroll, så øker sjansen. Det å følge opp sanksjoner er en viktig sosial mekanisme.

For alle trenger påminnelser om hvor grensene går, mener han.

— Det er noe som heter etisk infrastruktur. Det er alt som hindrer en person, for eksempel være skriftlige retningslinjer. Vi er jo uformelle i Norge, men det er forskning som viser at det kan virke.

— Hvis det ikke fantes regler, ville de fleste fuske da?

— Det er nok ikke utenkelig. Kanskje ikke de fleste, men det øker i hvert fall sannsynligheten, sier Olsen.

Juks

Dom i sak om selvplagiat: Studenten fusket ikke

Krevende med uetiske samfunnstopper

— Jeg tror ikke studenter forsøker å jukse, men mange ender opp med å føle at det er det beste alternativet, sier Thomas Lancaster. 

Han er dosent ved Imperial College i London, og forsker på plagiatkontroll og faglig integritet.

— Min forskning viser at studenter forsøker å fullføre arbeidet på egen hånd, men at de kan komme til et punkt hvor det stopper opp. Det er også et enormt eksternt press på studenter, med sysselsetting, familieproblemer og psykisk helse.

I 2023 mottok Lancaster hedersprisen fra det europeiske nettverket for akademisk integritet (ENAI).

— Jeg tror studenter ofte føler at det er lite skade i å jukse, eller at de kunne fullført arbeidet hvis de hadde mer tid. Jeg tror universiteter gjør en god jobb, men er ikke overbevist om at studenter alltid forstår hvorfor det er viktig å kreditere, sier han.

Om Borch og Kjerkol sier han at det kan være demotiverende for opplæringen.

— Det er krevende for forelesere og studenter å vite at ledende samfunnsmedlemmer har kommet til stillingene på uetisk måte.

Men samtidig kan det ha en positiv effekt, mener han.

— Avgangene viser at juks har konsekvenser. Selv om det ikke oppdages med en gang, kan det hjemsøke deg senere.

— Må lære gjennom å øve

Når Torstein Låg deler skjermen i to på starten av semesteret, er det i bestemt hensikt.

— Man skulle tro det var en smal sak å informere dem om hva som gjelder. Men det er ikke helt enkelt. Grunnen til at jeg ber dem gjøre vurderinger, er at det ikke er nok å bare fortelle. De må lære gjennom å øve seg, og det er krevende for institusjonene. Derfor tror jeg det kan forekomme gråsone-plagiering senere i studieløpet.

En av årsakene er at kildebruk er mer komplisert enn hva studentene forventer.

— Jeg begynner å bli gammel og har vært med på en utvikling. Faglige kilder er mer fremmed for nye studenter i dag enn for tjue år siden. De må ha en grundigere innføring om hva en faglig kilde er til forskjell fra andre kilder. De har noen vaner på nettet, en arbeidsform de er godt vant til og gjerne vil fortsette med.

For internett og smarttelefoner har endret forholdet til kilder. Kunstig intelligens gjør det desto mer komplisert.

— De fleste skjønner at de ikke skal ta tekst produsert av en stor språkmodell og presentere som sitt eget. Men hvor går grensene hvor hva du kan bruke dette til?

Men han mener at studentene virkelig ønsker å lære.

— Dette er de er opptatt av, det er et av spørsmålene vi ofte får fra studenter. Mange er bekymra for å uforvarende begå plagiat.

Fristende

Tidligere helseminister Kjerkols plagiatsak fortsetter å skape oppmerksomhet. Hennes klage til nemnda førte ikke frem og ble behandlet i Felles klagenemnd i slutten av oktober. Konklusjon: Klagen førte ikke fram, og masteroppgaven til den tidligere helseministeren ble annullert.

Suksess og grader frister. Men det er ingenting glamorøst ved å bli tatt.