Khrono erfarer

Kierulf-utvalet kjem med forslag til lovendringar

Akademisk ytringsfridom-utvalet har fått inn godt over 50 innspel.

Førsteamanuensis Anine Kierulf er leiar for ekspertutvalet som sidan i fjor sommar har sett på den akademiske fridomen i Noreg. I dag skulle utvalet overlevere sin rapport, men Kierulf testa søndag positivt for covid-19, så overleveringa er utsett.
Ragnhild Vartdal
Tekst: Ragnhild Vartdal
Publisert Sist oppdatert

Måndag skulle ekspertutvalet, med Anine Kierulf i spissen, legge fram og overlevere si utgreiing, og kome med ei rekke forslag til tiltak.

Det vart utsett i siste liten, då utvalsleiaren sjølv testa positivt for covid-19 søndag.

Kunnskapsdepartementet har enda ikkje kome med eit nytt tidspunkt for overleveringa, men etter det Khrono kjenner til blir det truleg tidleg neste veke.

Paragraf 1-5

Utvalet har, ifølgje mandatet, sett på korleis ein kan styrke den akademiske ytringsfridomen til forskarar og akademikarar og korleis vi som samfunn, men også institusjonane dei jobbar ved, kan verne og støtte opp om denne fridomen.

Blant tiltaka utvalet vil foreslå, vil det vere endringar i universitets- og høgskulelova (UH-lova).

I mandatet står det mellom anna at utvalet skal vurdere om, og i så fall korleis, lova bør endrast for å tydeleggjere dei tilsette sin akademiske ytringsfridom.

Etter det Khrono erfarer vil det kome framlegg til endringar i paragraf 1-5 om fagleg fridom og ansvar.

FAKTA

§ 1-5.Faglig frihet og ansvar

1. Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.

2. Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.

3. Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om

  • læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet
  • individuelle ansettelser eller utnevnelser.

4. Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov.

5. Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale.

6. Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov.

I utvalet sitt mandat står det også at dei skal vurdere om det trengst ytterlegare regulering av forholdet mellom ytringsfridom, akademisk fridom og dei tilsette og arbeidsgjevar sitt ansvar, for eksempel etter arbeidsmiljølova.

Men utvalet presiserer følgjande i eit nyheitsvarsel måndag, ifølgje Kunnskapsdepartementet: «Sjølv om lover, politiske tiltak, institusjonelle strategiar og klok leiing har betydning, vil slikt når alt kjem til alt ikkje ha effekt utan at akademikarar sjølve tek tak i dei utfordringane den akademiske ytringsfridomen møter.»

Forventningar til fremheving av språk

Kierulf-utvalet har fått inn rundt 50 innspel på e-post. I tillegg har utvalet fått inn fleire innspel som dei har bestilt eller hatt avtale om, både skriftleg og gjennom innleiingar i møta utvalet har hatt, får Khrono opplyst.

Dette er frå organisasjonar, universitet, høgskular, forskningsinstitusjonar og ei rekke forskarar og vitskapeleg tilsette, også frå folk i utlandet.

Utvalet gjer ikkje vurderingar av enkeltsaker som er komne inn som innspel til utvalet, etter det Khrono kjenner til.

Det er også venta at utvalet vil seie noko om kor vidt norsk fagspråk er viktig.

Det står allereie i UH-lova paragraf 1-7 at universitet og høgskular har ansvar for vedlikehald og vidareutvikling av norsk fagspråk.

Dette ansvaret har regjeringa ettertrykkeleg sett på agendaen ved fleire høve.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) gjorde det under eit nettmøte i førre veke igjen klart kor viktig norsk språk er for regjeringa.

På eit nettmøte i regi av Høgskulen i Volda, Nynorsksenteret og Nynorsk kultursentrum i førre veke, gjorde statssekretær Oddmund Hoel (Sp) det klart:

— Vi har forventningar til at utvalet vil seie noko om kva eit godt norsk språk har å seie for å sikre universiteta og høgskulane legitimitet. Blant anna ved at forskinga blir formidla til og forankra i eit norsk språkleg samfunn, sa Hoel under nettmøtet.

Ønsker at fleire forskarar til å delta i debatten

Det var på tampen av juli i fjor at Kunnskapsdepartementet sette ned ei ekspertgruppe på seks, med Anine Kierulf i spissen, som skulle sjå på kåra til den akademiske ytringsfridomen.

— Eg er uroa for at det offentlege ordskiftet skremmer unge, forskarar og meiningsberarar vekk frå å delta i den demokratiske debatten og formidle forskingsresultata sine. Det er fleire eksempel på at forskarar trekker seg ut av prosjekt eller sluttar å uttale seg om spesifikke tema fordi trykket blir for massivt, sa dåverande forskings- og høgare utdanningsminister Henrik Asheim (H) då ekspertgruppa vart sett ned.

Berre ein månad tidlegare kom forskarar ved Institutt for samfunnsforsking med ein rapport kor 12 prosent av forskarane svarte at dei lét vere å formidle forskingsfunn offentleg i frykt for hets og kritikk.

Kunnskapsdepartementet opplyser at utvalet sitt arbeid er eit viktig ledd i arbeidet til regjeringa med å sikre akademisk ytringsfridom i Noreg.

Målet med utvalet sitt arbeid og tiltak er å få fleire forskarar til å delta i den offentlege debatten.

Forskings- og høgare utdanningsminister Ola Borten Moe vil kommentere rapporten når den vært overlevert av utvalsleiar Anine Kierulf.

Endringslogg: 23. mars: Har presisert at sitatet frå utvalet kjem frå eit nyheitsvarsel frå Kunnskapsdepartementet.

FAKTA

Rapport om akademisk ytringsfrihet

21. mars overleverer Kierulf-utvalget sin rapport om akademisk ytringsfrihet til Kunnskapsdepartementet. Utvalget ble nedsatt i juli 2021 av daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Utvalgets mandat har blant annet vært å:

  • Beskrive mulige trusler mot akademisk frihet.
  • Gi et grunnlag for å diskutere akademias bidrag til samfunnsdebatten.
  • Vurdere om lovverket bør endres for å ytterligere sikre akademiske ansattes ytringsfrihet.

Ekspertgruppen er ledet av jurist, førsteamanuensis og spesialrådgiver Anine Kierulf (Universitetet i Oslo og Norges Institusjon for menneskerettigheter).

Øvrige medlemmer har vært:

  • Gunnar Bowim (rådgiver, NTNU)
  • Saira Basit (dekan ved Forsvarets høgskole)
  • Sofie Høgestøl (jurist og førsteamanuensis ved UiO)
  • Magnus Dybdahl (fag- og forskningspolitisk ansvarlig, NSO)
  • Vidar Helgesen (direktør i Nobelstiftelsen, Stockholm)

Khrono har invitert seks eksperter på akademisk ytringsfrihet til å skrive innlegg som oppvarming til rapportlanseringen. Les også:

anine kierulf akademisk ytringsfrihet akademisk frihet universitets- og høyskoleloven ytringsfrihet nyheter kierulf-utvalget
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:
Powered by Labrador CMS