Inkludering av barn og unge — vi er klare

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen introduserte i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning et nytt virkemiddel i norsk forskningspolitikk, kalt samfunnsoppdrag. Det dreier seg om en norsk versjon av de såkalte «Missions» i EU-systemet, hvor utgangspunktet er et ønske om å mobilisere alle relevante miljøer til faktisk å løse identifiserte komplekse samfunnsutfordringer. Det ene av to utvalgte temaer er Inkludering av barn og unge. Målet er rett og slett å redusere problemet med ungt utenforskap i Norge i betydelig grad.

Vi ved UiO er klare til å bidra; med ny forskning etter hvert naturligvis, men også — og allerede nå — med forslag til hvordan selve designen for et slikt samfunnsoppdrag bør se ut for at denne store ambisjonen skal innfris. Vi har utformet et posisjonsnotat om dette.

samfunnsoppdrag

Lyser ut 170 millioner til regjeringens nye «missions»

Et viktig oppdrag. Vi vil berømme Regjeringen for å ha valgt dette som et av to temaer og gleder oss over at 130 millioner allerede er utlyst nå i 2023, selv før designen for oppdraget er helt på plass. Det er et viktig og nødvendig oppdrag. Ungt utenforskap er et økende problem i det norske samfunnet, og det har vidtrekkende konsekvenser, både for den enkelte og for samfunnet. Det er også et mangefasettert oppdrag, som naturlig trekker inn både hjem, barnehage, skole, forvaltning, helse- og velferdstjenester i tillegg til mer uformelle arenaer som idrett og fritidsaktiviteter. Vi har å gjøre med mange ulike aktører som per i dag har varierende og ofte lite kontakt og koordinering med hverandre.

Å bøte på dette blir avgjørende for at oppdraget skal bli vellykket. Oppdraget krever en samordning av innsats som norsk forskningspolitikk og norsk forvaltning ikke har mange erfaringer med.

Nøkkelen: tverrfaglig forskning, interessenter og innovasjon. Forskningen må være mangefasettert, møte utfordringene med bred front og på samme tid analysere driverne bak fenomenet og konsekvensene av det, i tillegg til ulike virkemidler og innovasjoner som kan redusere fenomenet.

Debatt ● Ellen-Marie Forsberg

Målrettede samfunns­oppdrag må involvere bredt

De tverrfaglige forskningsgruppene ved universitetene fremstår som en svært egnet arena for nettopp å møtes og jobbe sammen på tvers. Forskjellige perspektiver forent i én gruppe, på tvers av både fag og funksjoner er en viktig nøkkel for å løse utfordringer som av natur bryter fag-, sektor- og institusjonsgrenser.

Sentrale utviklingstrekk i internasjonal toppforskning har i de senere årene styrket universitetsmiljøene som partnere i et slikt samfunnsoppdrag. Det forsterkede fokuset på impact (på norsk «avtrykk») er her sentralt. Forskningen skal etterlate seg tydelige spor utenfor akademia, og dette har ført til et nytt fokus på inkludering av brukerperspektiv og interessenter i alle faser av forskningen. Man har begynt å legge til grunn ikke bare en litt uklar allmennhet, men spesifikke identifiserte grupper som forskingen vil være interessant for. Gjennom styringsgrupper, råd og ulike arenaer og arrangementer inkluderes disse underveis i forskningen.

Parallelt med dette har en ny forståelse av innovasjon etablert seg i sektoren: fra tidligere å ha vært noe patentorientert og kommersielt innrettet, har innovasjon blitt utvidet til å gjelde all nyskaping og nytenking som får resultater. Dette inkluderer ikke-kommersiell innovasjon, det vi nå kaller samfunnsinnovasjon.

Samfunnsoppdraget Inkludering av barn og unge vil kreve et vell av slike innovasjoner. I de tverrfaglige forskergruppene, med forsterket fokus på målbare resultater, nye strukturer for inkludering av interessenter og en modernisert forståelse av innovasjon, har vi allerede et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. Universitetene er derfor naturlige kjerneaktører både i dette samfunnsoppdraget og i eventuelle nye. I tiden framover ønsker vi å være aktivt med og bidra til utformingen av oppdraget, i samråd med de andre breddeuniversitetene og ikke minst med Forskningsrådet, som heller ikke har gjort dette før, og som etterspør innspill og tilskudd til verktøykassen.

X-faktoren: Vi er klare til en bred innsats på et område av stor samfunnsmessig betydning. Det er viktig at Regjeringen forstår både hva den her har satt i gang, og hva det vil kreve. Det er nok fristende å tenke at et slikt oppdrag skal kunne finansieres ved å omrokere Forskningsrådets midler, altså ta midlene fra andre tiltak. Velger man den løsningen, frykter vi at det hele vil implodere. Da forsvinner motivasjonen og driven ute i miljøene, og vi mister alle en mulighet til å gjøre en forskjell for svært mange mennesker. La oss heller ta dette løftet og investere nye midler nå. Ett eneste menneske i utenforskap koster samfunnet 14 millioner kroner, med andre ord skal det lite til før investeringen lønner seg. En hel sektor er i så fall med — og klare til å bidra.