Debatt ● knut vindenes

Ikke utrader storbypotensialet i Bergen campus

— Ingen ønsker vel å assosiere campusen med en distriktscampus lokalisert midt i Bergen.

— En storby innebærer for mange mennesker fremmedgjøring og ensomhet. Campusen som arbeidsplass og lærested har derfor en viktig rolle med å være et fyrtårn som motvirker dette, skriver seniorrådgiver ved HVL, Knut Vindenes.

Knut Vindenes
Seniorrådgiver, bærekraft Knut Vindenes
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

HVLs campuser i Haugesund, Stord, Førde og Sogndal er viktige nok, men vi må ikke glemme at campus Bergen er størst av campusene og ligger i Norges nest største by.

I prosessen med campusutvikling for Bergen campus må vi våge å løfte frem campus Bergen som lokomotiv i HVL, og campusen må satses på deretter. Og hva angår bærekraft må profilen langt på vei være annerledes for Bergen enn for våre andre campuser.

Campusutviklingsprosessen i HVL har nå startet ved Bergen campus, og det er viktig å være tydelig nok på hva som bør være førende. Siden HVL ble til ved fusjon i 2017, bestående av campusene Førde, Sogndal, Haugesund, Stord og Bergen, har det vært viktig å løfte frem betydningen av at vi er til stede i hele vestlandsregionen – ikke minst i distriktene.

Distriktenes betydning kan liksom ikke løftes nok frem, synes det som. Men dette kan vel kan dras for langt, at pendelen svinger så langt at det meste handler om distrikt, og storbybetydningen og -potensialet nærmest utraderes. Så er der selvsagt også noen nyanser mellom campusene utenfor Bergen; det er forskjell på Haugesund og Stord i størrelse og profil. Hovedpoenget mitt er at campus Bergen skiller seg sterkt ut fra våre andre campuser både i størrelse og lokalisering.

I campusutvikling handler det om at hver campus skal tydeliggjøre sin identitet, og nå handler det altså om campus Bergen. Så hva vil vi med Bergen campus? Hva vil bergenserne forvente av sin HVL campus i Bergen? Hva skal til for at bergenserne vil kjenne på sterk identitet og tilhørighet når de kommer til campusen i sin by? Ingen ønsker vel å assosiere campusen med en distriktscampus lokalisert midt i Bergen - og intet galt sagt om distriktene.

Så føler jeg for å reflektere litt ekstra rundt bærekraft, siden det er dette jeg jobber med i det daglige som del av Bærekraftsteamet ved HVL.

Bærekraft må ha en helt annen profil i Bergen enn ved våre campuser nord og sør for Bergen. For la oss unngå å kle hele campus i planter, bikuber på taket og å rigge gapahuk på alle sider av det nye K2-bygget. Mens planter og grønt er viktig for Stord, trenger ikke campus Bergen å kopiere distriktscampusen. Vår egenart må være annerledes og underbygge storbyens behov. Betong er nydelig, og i fremtidens produksjon blir den utslippsfri og bærekraftig.

Bærekraft bør være følgende for campus Bergen:

Jeg tenker «Smart city» når jeg tenker campus Bergen. At teknologier i ulike former underbygger det gode og bærekraftige liv i storbyen; i alt fra transport- og mobilitetsløsninger via energiløsninger til eldreomsorg. Gjør Høgskolen nok på dette feltet? Jeg vet at vi har svært dyktige fagfolk fra flere institutter som jobber med dette, men burde vi rettet mer fokus og ressurser inn her?

Videre er det viktig at campus Bergen er forskningsmessig sterkt nok koblet på den tematikken som Bergensregionen satser på nå, nemlig havet – eller «havrommet» som mange ynder å si. Det er mange fasetter innen bærekraft knyttet til havet, og det er viktig at HVL er relevante nok i regionen. Her skal det sies at HVL allerede har posisjonert seg godt, men vi kan aldri være fremoverlente nok.

Vår egenart må være annerledes og underbygge storbyens behov. Betong er nydelig, og i fremtidens produksjon blir den utslippsfri og bærekraftig.

Knut Vindenes, seniorrådgiver på bærekraft (HVL)

En storby innebærer for mange mennesker fremmedgjøring og ensomhet. Campusen som arbeidsplass og lærested har derfor en viktig rolle med å være et fyrtårn som motvirker dette. Dette handler om aktivt arbeid innen inkludering, likestilling og mangfold for ansatte og studenter, og det kan og bør handle om å bidra med arbeidstrening for mennesker som har havnet utenfor arbeidslivet.

Campus Bergen bør som største campus i HVL ta et ekstra ansvar for å levere godt på kravene i Miljøfyrtårn; det gjelder eksempelvis områder som energibruk og avfallshåndtering. Høgskolen har selvsagt et viktig ansvar for å «feie for egen dør» samtidig som vi bygger gode holdninger og kompetanse for fremtidens generasjoner.

Ironisk nok var nettopp campus Bergen siste campus som ble sertifisert innen Miljøfyrtårn, så vi får komme sent men godt, som det heter. Som største campus bør vi også ta et ekstra ansvar for internkommunikasjonen med de andre campusene, blant annet ved å ta ned reisebehov ved å teste ut nye samhandlingsteknologier som virtual reality. Vi i Bærekraftsteamet har sånn sett spennende dialog med vår egen Medielab om sistnevnte.

Fleksibel bruk av arealer og kontorplassene på campus tenker jeg at også inngår i bærekraft. I en storby er hver kvadratmeter mer kostbar enn i distriktet og arealutnyttelse derfor tilsvarende viktigere. Campus Bergen har ca 1000 ansatte, og det er store bærekraftspotensialer gjennom mer effektivt arealbruk ved å dele mer på kontorplasser og ved også å dele andre kontorressurser. Samtidig må trivsel og gode arbeidsforhold stå i sentrum som nevnt i forrige punkt, og disse tingene må kunne kombineres.

Nyeste artikler

Mest lest

Gjennom det nye K2-bygget med konseptet Aktivitetsbaserte arbeidsplasser tar vi sånn sett et stort steg i retning fleksibel arealbruk ved at ingen av de 300 ansatte i dette bygget har faste plasser. Det er viktig at denne satsningen lykkes, fordi det representerer så stor innovasjon. Selv har jeg arbeidsplass i det nevnte K2-bygget og jeg ønsker meg slett ikke tilbake til fast kontorplass. Å jobbe mer fleksibelt er blitt en frihet, nettopp uten den faste plassen, og det er faktisk blitt viktigere enn jeg selv hadde trodd.

Campus Bergen må være en toneangivende aktør når konferanser og seminarer innen bærekraft rigges i bergensregionen, enten vi er med å arrangere eller vi bidrar gjennom foredrag. Vi må bli en enda mer synlig institusjon og enda sterkere pådriver for storbyen og havbyen Bergen og regionen rundt. Bergensregionen må se på Høgskolen som en av de mest markante og fremoverlente pådriverne for bærekraft.

Selv om mye handler om bærekraft, så er det også andre sider ved en campus som betyr mye for at den skal være funksjonell og attraktiv.

Jeg tenker på campusen som vertskap for arrangementer som er åpen for hele byen. Heldigvis jobbes det nå godt med å realisere nettopp dette. Dette henger sammen med å gjøre campus mer levende, altså full av yrende liv og ting som skjer. Dette handler både om spennende konserter, men det kan også handle om ulike tilbud og opplegg på campusområdet som kan tiltrekke folk. Dette henger så tett sammen med å ha et godt servicetilbud, eksempelvis så banale ting som matbutikker og treningsstudio.

Jeg tenker videre på campusen som møteplass mellom ansatte, studenter og næringsliv. Høgskolen må også i storbyen Bergen være et naturlig møtested, der det er lav terskel for alle våre samarbeidspartnere både fra privat og offentlig sektor å uformelt stikke innom.

Dette leder meg til mitt siste punkt, at sikkerhetsopplegget må være godt nok slik at campus hele veien er trygt nok for alle som oppholder seg der.

Jeg ser frem til å følge prosessen fremover for campus Bergen siden mitt arbeidssted er der. Så blir det viktig for hele HVL at alle campusene våre dyrker sine egne unike profiler i tillegg til å være del av fellesskapet HVL.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

bærekraft by og land bergen campus meninger teknologi knut vindenes debatt høgskulen på vestlandet
Siste fra forsiden:
Powered by Labrador CMS