Debatt ● Oline Sæther
Hvorfor kaster du penger ut av vinduet, Ola?
«Vi går tom for folk før vi går tom for penger» er et budskap statsråden gjentar ofte. At ministeren da ikke prioriterer å øke studiestøtta slik at studenter kommer mest mulig smertefritt gjennom studiene er det jeg vil kalle dårlig pengebruk, mener Oline Sæther, som leder studentparlamentet ved Universitetet i Oslo.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Hele landet trenger
sårt kompetente folk til å bidra inn i verdiskaping, velferdsutvikling og omstillingen
som er nødvendig for det grønne skiftet. Dagens studenter er framtidens
arbeidsstyrke. Studietida bruker vi på å tilegne oss kompetansen vi trenger for
å kunne bidra.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
I dag bruker dessverre flere og flere studenter mindre og mindre tid på å nettopp være studenter. Fordi det er helt essensielt for å få månedsbudsjettet vårt til å gå rundt, bruker vi heller mer tid på deltidsjobben. Når vi ikke har tid til å faktisk studere mens vi er studenter, blir jeg bekymret for hvordan det påvirker den kompetansen vi sitter igjen med på slutten av studietida.
Når statsråden så godt poengterer at vi sårt trenger folk mer enn vi mangler penger, er det rart at studiestøtten ikke økes utover kun å årlig prisjustere og holde den på stedet hvil på rundt 1,2 G, slik situasjonen har vært de siste årene.
Studenter er studenter fordi vi bruker studietiden på å tilegne oss kunnskap for å kunne bidra i arbeidslivet, demokratiet og samfunnsutviklingen i årene framover.
Når vi får mindre tid til å studere fordi vi heller må bruke tid på å jobbe, kan ikke det kalles annet enn dårlig ressursbruk. Spesielt når en rapport som så på kostnadene det hadde at studenter brukte lengre tid på studiene under korona slo fast at det har en betydelig samfunnsøkonomisk kostnad at studenter blir forsinket i studieløpet: Rapporten sa at det koster samfunnet 2,2 milliarder kroner dersom 5 prosent av studentene bruker kun ett semester lenger på å fullføre graden sin.
At studenter lykkes i studiene, er viktig for kompetansen de bringer med seg inn i arbeidslivet. At studentene får tid til å studere og ikke blir forsinket er viktig både fordi vi trenger arbeidskraften raskt, men også fordi det koster at studentene blir forsinket. Så skal det sies at studietiden handler om mer enn å bare fullføre raskt og komme seg ut i arbeidslivet, men i en tid der politikere er opptatt av nettopp fornuftig ressursbruk, er det relevant å se på nettopp kostnadene av dagens politikk.
Kostnaden av å øke studiestøtten på kort sikt kan se ut til å overskygge gevinsten på lang sikt. Hvis statsråden er enig i dette, er det merkelig at han ikke har sikret en økning av studiestøtta av reell betydning. De ca. 9000,- kronene som SV fremforhandlet i statsbudsjettet for 2023 kompenserer knapt for prisstigningen i samfunnet og er bare et plaster på såret – et sår som blir dypere for hver dag inflasjonen fortsetter.
For å gjenta statsrådens eget budskap: Vi går tom for folk før vi går tom for penger. Det bør tilsi at Norge burde være veldig interesserte i å bruke mer penger på å sikre at flere får best mulig forutsetning til å fullføre studiene og tilegne seg mest mulig kunnskap i løpet av studietida.
Statsråden er kanskje ikke kjent for å være studentenes beste venn, men han er kjent for å være opptatt av fornuftig pengebruk og ressursforvaltning. Dersom statsråden er enig med meg i at studentene er nøkkelen til å lykkes med de aller største samfunnsutfordringene og at det koster samfunnet at dagens studenter har dårlig råd, burde ikke det tilsi at en av de viktigste investeringene vi kan gjøre i årene som kommer er i studenter, kunnskap og kompetanse? Og dermed at å øke studiestøtten fra dagens nivå er en investering med sannsynlig god gevinst – for hele landet?
