Debatt ● Tanja Storsul, Jens Petter Berg, Henrik Urdal, Gunnar Sivertsen og Vidar Røeggen
Hvordan bør framtidas indikator for publisering være?
Hvordan bør publiseringsindikatoren utformes for best å ivareta behovene til nasjonal statistikk, til forvaltninga, institusjonene, og forskningsmiljøene? Dette er viktige spørsmål når publiseringsindikatoren nå utredes.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Fortsatt indikator. Det er bestemt at publiseringsindikatoren ikke lenger skal brukes til finansiering av universiteter og høgskoler, men likevel skal vi fortsatt ha en publiseringsindikator. En indikator for publisering trengs for å kunne utforme statistikk over forskningsproduksjon på tvers av virksomheter, den er nyttig for virksomhetsstyring av institusjonene, og publiseringsindikatoren inngår fortsatt i finansieringsmodellene til institutter og helseforetak. I tillegg har den mange flere bruksområder.
For å utrede hvordan framtidas publiseringsindikator bør se ut trengs det mer informasjon om hvordan indikatoren brukes, og hvilke behov ulike deler av forskningssystemet har fra den. Dette er noen av spørsmålene vi i arbeidsgruppa ønsker innspill til.
Indikatoren og «kanalregistret». Dagens indikator henger tett sammen med Register over vitenskapelige publiseringskanaler, ofte bare omtalt som kanalregistret. Kanalregistret er en oversikt over vitenskapelige publiseringskanaler som er foreslått av det norske forskersamfunnet. Her finner man informasjon om hvorvidt et tidsskrift er en anbefalt publiseringskanal på nivå 1 eller 2. Betydningen av et kanalregister som røkter kvalitet av vitenskapelige publiseringskanaler er pekt på som ekstra viktig når publiseringslandskapet endres.
Når vi de siste årene har sett at det har vokst fram useriøse tidsskrifter understreker det behovet for at forskerne har tilgang til et register som viser hva som er anbefalt som kvalitativt gode vitenskapelige kanaler (mer om dette her). Dette er også et av poengene i en ny strategi for vitenskapelig publisering etter 2024.
Et særtrekk ved kanalregisteret er at det er fagmiljøene selv som vurderer kvaliteten på vitenskapelige tidsskrift gjennom de nasjonale fagorganene. Viktige spørsmål i utredninga vil være om, og eventuelt hvordan forskersamfunnet fortsatt bør involveres i vurderinga av publiseringskanalers kvalitet, og om vi fortsatt bør skille mellom nivåer eller om vi på overordnet nivå bør skille kvalitet på andre måter. Og til sist, hvordan bruker vi informasjon fra en slik indikator forsvarlig og innenfor rammene av de etiske regelverkene i DORA-erklæringen og Agreement of reforming research assessment?
Arbeidsgruppa utreder — innspill ønskes!
Det nasjonale publiseringsutvalget utreder på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet hvordan publiseringsindikatoren bør videreutvikles. Arbeidsgruppa som leder arbeidet ønsker nå innspill. Vi gjennomfører en rekke involveringsmøter med aktører i forskningssektorene og inviterer institusjonene til å levere skriftlige innspill.
Vi arrangerer åpent nettmøte 11. januar 2024, (se mer om program og påmelding her) — og vi tar imot innspill fra alle som ønsker det. Mer om innspillsrunden og lenke til hvordan levere innspill ligger på publiseringsutvalgets nettsider.
Veien videre. Utredningen skal leveres til Kunnskapsdepartementet før sommeren. Deretter skal departementet vurdere hva de mener og om og i så fall hva som skal endres. Inntil da videreføres indikatoren og kanalregistret som før.
Innlegget er skrevet av:
Tanja
Storsul, OsloMet
Jens Petter Berg, UiO
Henrik Urdal, PRIO
Gunnar Sivertsen, NIFU
Vidar Røeggen, UHR
