Hvem skal representere fagmiljøene overfor rektor?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et tilsvar fra syv fagseksjonsledere 20.11 uttrykker disse unison støtte til sittende rektor, uten at hun per dags dato har beskrevet hva hun ser for seg i kommende periode, og uten at forfatterne kjenner alternativer til hennes prosjekt. Ledernes innlegg illustrerer på en god måte mye av det jeg tar opp.

Vi får ta til etterretning at et samlet mellomlederkorps overhodet ikke har mottatt bekymrede signaler fra omverdenen i perioden. Det er oppsiktsvekkende under den mest alvorlige krisen NMH har vært inne i noensinne. Jeg har mottatt slike signaler, og mener at det er forsøkt gitt også til andre instanser på NMH. Det finnes summariske oversikter over noen av skadevirkningene, uavhengige av hva ledelsens budbringere måtte kjenne seg igjen i. Se eksempelvis Khrono 08.02.2023.

Debatt ● Sju fagseksjonsledere ved NMH

Musikkhøgskolen: Et svar til Håkon Storm-Mathisens debattinnlegg

Hva så med de ansatte, er det noen signaler derfra?

Seksjonsledere skal ikke bare lydig reklamere for og gjennomføre rektoratets politikk. De skal også representere fagmiljøene overfor rektor. Hvordan skal ansatte som oppfatter at NMH har hatt problemer i perioden lese seksjonsledernes innlegg? Slike ansatte finnes.

Lederne forsøker å gi inntrykk av at jeg står alene med mine bekymringer. Det er ikke riktig. Jazz-/impromiljøet har riktignok fått spesielt hard medfart faglig i perioden, men hele organisasjonen er rammet. Jeg har fått mange direkte henvendelser fra ansatte som uttrykker støtte til mitt innlegg. Støtten kommer fra de fleste fagmiljøer og seksjoner. 

Debatt ● Håkon Storm-Mathisen

Rektorvalg: Musikkhøgskolen trenger et alternativ til Kvalbein

Ingen av dem har sagt noe offentlig. Ingen har engasjert seg på sosiale medier. Noen forklarer at dette skyldes frykt for hvilke konsekvenser det kan medføre. Jeg har blitt fortalt at noen ikke engang tør å trykke «liker» på et innlegg med kritikk av ledelsen, i frykt for represalier. Sammen med seksjonsledernes innlegg og situasjonen jeg beskriver, illustrerer dette et ytringsklima preget av frykt og krav om underkastelse. De som går i utakt skal isoleres og bringes til taushet.

Det er i alles interesse at alternativer til Kvalbeins rektorat melder seg. Blir det lettere å etablere et slikt alternativ etter at seksjonslederne melder unison støtte til en ledelse på ville veier, igjen uten å vite hva rektor planlegger, og uten å kjenne alternativene?

Jeg finner ikke «personkarakteristikker og udokumenterbare påstander» i mitt innlegg. Jeg kritiserer rektors politikk i et valgår. Dokumentasjon finnes, og den er godt kjent for seksjonslederne.

I forslag til tiltak for økonomisk omstilling ved NMH (s. 3-5) forsøkes bakgrunnen for forventet underskudd forklart. I tillegg til studieplassene listes det opp en rekke andre utgifter som forventes å øke, herunder strømutgifter. Disse andre utgiftene har i liten grad slått til. Underskuddet er i samme størrelsesorden som koronastudieplassene.

At det varslede kuttet kom overraskende er dårlig økonomistyring. Ledelsen hadde feil fokus, og iverksatte ekstravagante tiltak i de første 18 månedene av perioden. Rektor burde brukt tiden på å dimensjonere driften. Å holde oversikt over økonomien er ledelsens ansvar. Ministeren kan ikke klandres for å gjennomføre det som står i tildelingsbrevet.

At det omtrent samtidig kom en stortingsmelding som vekker bekymring i hele sektoren er riktig. Men det er et annet forhold. Utsynsmeldingens finansieringsordning begynner å virke i 2025. Ledelsen har blandet dette sammen i sin kommunikasjon. Mellomlederne har svelget forklaringen. Den blir ikke riktig av den grunn.

Fra arkivet

Foreslår kutt i stillinger og undervisningstid

Handlingsrommet som har oppstått etter harde innsparingstiltak kunne vært brukt til å f.eks. justere opp igjen undervisning på områder som er spesielt skadelidende. Ved å ta for hardt i og tilsløre sammenhengene har ledelsen gjennomført endringer som vanskelig kunne vært gjort ellers.

Åremål som har gått ut i perioden er rutinemessig avsluttet. Alle årskontrakter og timelærere ble avsluttet ifbm den økonomiske delen av krisen. Mange av disse ville normalt ha beholdt jobben. Mange opplever seg som oppsagt, selv om det juridisk heter noe annet. Det har også vært regulære oppsigelser.

Ledelsens forståelse innebærer at KU-kompetanse er noe man får ved en doktorgrad. Dette praktiseres av administrasjonen ved at visse oppgaver forbeholdes PKU-sertifiserte kunstnere, og de disse evt. velger å inkludere. Det har aldri vært meningen, og det bør endres. Jeg mener at «byråkratiet» er dekkende betegnelse på det jeg beskriver.

Mellomlederne bedyrer at de ønsker debatt velkommen, men de skulle gjerne holdt den internt. På vegne av fagmiljøene har jeg forsøkt å ta opp disse sakene internt når de har oppstått. Det er vanskelig å diskutere åpent når saker blir tatt ut av plenumsdiskusjon med henvisning til at det er personalsaker. Selv har jeg, et faktum som er kjent for forfatterne, en egen sak gående om min oppsigelse som seksjonsleder. Denne konflikten har også en prinsipiell side: Hvis NMH-ledelsens avgjørelse blir stående kan den i fremtiden bytte ut enhver seksjonsleder de oppfatter som brysom uten å oppgi begrunnelse.

NMH bør ha en intern debatt. Khronos spalteplass strekker ikke til for det som bør gås gjennom. Men noe av dette har faktisk offentlig interesse.

Konsensuskulturen på NMH er ikke ny med Kvalbein, men den har blitt brutalisert under hennes regime. Vi har fått uttalte krav om «lojalitet», som ledelsen forstår som «lydighet», og hensynsløse sanksjoner mot ansatte som uttrykker den minste uenighet. Vitale funksjoner som skal tale fagmiljøenes, studentenes og de ansattes sak er satt ut av spill. Sånn kan vi ikke ha det.

Jeg håper flere tør å ta bladet fra munnen, og at det etableres et alternativ til Kvalbein. Hvis ikke får vi fire nye år med «Bedre sammen».

jubileum

Frå speletimefabrikk til vitskapeleg høgskule: — Kunst og kultur må vera med når ein skal møta samfunnsutfordringane