Hva gjør utdanning tilgjengelig?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Tenk å få utgjøre en forskjell og bety noe for andre. Er det ikke det vi alle drømmer om? Mange kommer seg ikke inn i arbeidslivet og får ikke oppleve dette innenfor et arbeidsfellesskap. Dette er sløsing med samfunnets menneskelige ressurser.

Inkludering i arbeidslivet starter ofte med utdanning. Tilpasset, fleksibel og tilgjengelig utdanning. Hindringene kan være mange — hvor du bor, når og hvordan det undervises, tilpasningsbehov, språk og klar tale, kulturelle barrierer, personlige utfordringer, universell utforming og så videre. Å gjøre utdanning tilgjengelig krever innsats på en bred front og med et mangfold av virkemidler, som handler om mye mer enn geografiske forhold.

Debatt ● Fidjeland, Korseberg og Skjelbred

Høyere utdanning er allerede geografisk tilgjengelig

Tre forskere ved NIFU, Andreas Fidjeland, Lene Korseberg og Siv-Elisabeth Skjelbred, peker på at utdanning i dag allerede er geografisk tilgjengelig, og at det er viktig å vie andre barrierer for tilgjengelighet av utdanning mer oppmerksomhet, herunder funksjonsvariasjoner og personer som står utenfor arbeidslivet. Det er vi enig i, og vil i tillegg trekke frem flere dimensjoner av hva tilgjengelig utdanning kan bety og hvorfor virkemidler for innovasjon innenfor fleksibel og desentralisert utdanning bør være en viktig del av kompetansepolitikken.

Med mer enn 5 000 nettstudenter er Kristiania landets største tilbyder av fleksible studietilbud på nett. 80 % av våre nettstudenter har bostedsadresse utenfor Oslo, fra Lakselv til Lindesnes. Vi har årelang og bred erfaring i nettopp å gjøre utdanning tilgjengelig — ikke for de få, ikke bare for de unge, ikke kun for dem i jobb og heller ikke bare for de med sentralitetsindeks på 5 eller 6. 

Helt siden brevskolen NKS ble startet av Ernst G. Mortensen for snart 110 år siden, har vi gitt alle en mulighet for utdanning. Først brukte man posten når skolen var utilgjengelig. Nå er det nettbaserte studier som bygger ned barrierene. Utdanning tilgjengelig for den enkelte, betyr i stor grad valgfrihet og muligheter. Fleksible nettstudier gir i dag den enkelte et valg om å kunne studere i den regionen de bor i, i den livsfasen de er, i det omfanget som passer, og med den progresjonen de har behov for. Ikke minst, gir det mulighet til å studere det fagområdet de ønsker, der alternativet kan være å velge blant et begrenset tilbud i pendleravstand til en campus — gjerne tilrettelagt for de som kan studere på faste ukedager.

høyere utdanning

Unge studenter vraker utdanning på hjemstedet

Læringsteknologisk utvikling og tilpasset læringsdesign har de senere årene gitt rom for å overkomme enda flere barrierer for tilgjengeliggjøring av utdanning, uavhengig av bosted, livssituasjon, arbeidssituasjon og personlige forutsetninger. Fleksibilitet i tid og sted er viktige dimensjoner for å sikre bredt tilgjengelig utdanning i vårt langstrakte land, men like viktig er det at dagens nettbaserte studietilbud også tar opp i seg et utvidet fleksibilitetsbegrep som setter den lærende i sentrum og vektlegger fleksibilitets­dimensjoner som ivaretar tilpasning til den enkeltes forutsetninger og behov, eksempelvis gjennom tilpasset progresjon, omfang, samhandlingsmuligheter, læringsaktiviteter og læringsinnhold. På den måten utnyttes fleksibiliteten til både å gi studietilbudene et bredt geografisk nedslagsfelt og en inkluderende funksjon lokalt, regionalt og nasjonalt.

Kompetansebehovsutvalgets mandat omfatter kompetansebehovene i samfunnet, i arbeidslivet og for den enkelte. I sin temarapport 1/2023 peker de på Klima- og naturkrisen som vår tids største samfunnsutfordring, og slår fast at utdanning vil være avgjørende for den omstilling som må til. Utvalget utdyper videre at kompetanse for den enkelte er viktig, ikke bare for inntektsevne, men også for personlig utvikling, helse, samfunnsdeltakelse og innflytelse.

Arbeidsplasser og studietilbud i hele landet holdes frem som et viktig politisk mål. Her har fleksible og digitale studier muligheter som er vanskelig å oppnå med fysiske campuser. Det ene er at vitale campuser krever robuste fagmiljøer. Det kan være vanskelig å få til der det ikke bor mange folk. Det andre er at mange studenter som flytter til et studiested, flytter videre etterpå. Hvis man derimot kan få tilgang til fleksibel utdanning der man allerede bor, samme hvor det er, øker sannsynligheten for at man fortsetter å bo der etter endte studier.

I årets statsbudsjett følger regjeringen opp sin uttalte satsing på fleksibel og desentralisert utdanning med en omfordeling av midler. Ifølge statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel springer fordelingen av midlene til rammebevilgningen ut fra følgende to ting: Hvor mye fleksibel utdanning institusjonene har og hvor mye de har fått i tilsagn fra dagens ordning. Og, hva slags geografisk område disse institusjonene har som sine primærområder.

God kompetansepolitikk vil være å fremme virkemidler som muliggjør utvikling av utdanningstilbud som komplementerer fysiske campus, og som også bidrar til å tilgjengeliggjøre utdanning utover geografidimensjonen. Som landets største aktør målt i antall studenter i fleksible nettstudier, setter vi spørsmålstegn ved om en slik omfordeling fremmer tilgjengelighet og ikke minst hvorvidt dette svarer på et nødvendig ambisjonsnivå for fleksibel og desentralisert utdanning.

Skal Norge lykkes med å løse de virkelig store utfordringene i fremtiden, vil den beste effekten for samfunnet være å gjøre inkluderende utdanning bredt tilgjengelig for alle deler av landet. Store utdanningsinstitusjoner med et bredt fagmiljø kan bidra til dette dersom vi får de rette rammevilkårene og virkemidlene til å drive innovasjonsarbeid for tilgjengeliggjøring av utdanning som arbeids- og samfunnsliv har behov for — lokalt, regionalt og nasjonalt.

statsbudsjettet 2024

17 av 21 universiteter og høgskoler får distrikts­millioner