Hva er et universitet i 2024? Et svar til Bernt Hagtvet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I sitt debattinnlegg i Khrono, datert 26.06.2024, er Bernt Hagtvet urolig over at «Høyskolen på Storhove» skal bli universitet. Årsaken til Hagtvets uro synes å bunne i at Norge får det han kaller for «stankelbensuniversiteter». Disse er vaklevorne og svake, fordi doktorgradsprogrammene deres har en svak posisjon i den faglige virksomheten.

Hagtvet tar utgangspunkt i en beskrivelse av hvordan doktorgradene er organisert ved angloamerikanske universiteter. Interessant nok, men universiteter er ikke utelukkende resultat av akademiske tradisjoner. De er også gjenstand for politikk og offentlig styring. 

Debatt ● Bernt Hagtvet

University of Storhove?

Samfunnet stiller krav og har forventninger. Lover og forskrifter vedtas. I tillegg ligger betydelig styringskraft i Statsbudsjettene. I 1975 ble universiteter og høgskoler for første gang regulert i én og samme lov. Nå har universiteter og høgskoler hatt samme oppgaver og samme stillingsstruktur i over 20 år. I den nye loven, revidert i 2023, presiseres universitetenes og høgskolenes oppgaver slik (paragraf 1.3):

a. tilby høyere utdanning basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap

b. utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid

c. bidra til å spre og formidle resultater av forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid

d. bidra til livslang læring og tilby etter- og videreutdanning

e. legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten

f. bidra til innovasjon og verdiskaping basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid

g. samarbeide med relevante aktører på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å styrke virksomhetens kvalitet og relevans.

Dette er altså det Stortinget har vedtatt at universiteter og høgskoler skal holde på med. Alt dette. 

høgskolen i Innlandet

Innfrir kravene for å bli universitet

Oppgavene er sidestilte. Loven beskriver ikke noen av oppgavene som viktigere enn andre, og sier heller ikke at universitetene, og de alene, har hovedansvaret for forskning og FoU/KU-arbeid. Derfor er Hagtvets beskrivelse av hva universiteter er og hva de skal holde på med, hvilke kvaliteter de skal ha, altfor snever.

Som kjent var det Mjøsutvalget, i sin utredning fra 2000, som la grunnlaget for at høgskoler kunne søker akkreditering som universitet. Nokut skulle være organet som gjennomførte akkrediteringsprosessene. I forarbeidene til loven er det imidlertid understreket at nye universiteter ikke bør være kopier av de tradisjonelle breddeuniversitetene. Man så et behov for nye typer universiteter med ulike profiler.

I ettertid kan en undre seg over at det har vært så lite snakk om både hvordan ulike profiler kunne utvikles, og hva høgskolenes særpreg skulle være. Når loven gir institusjonstypene de samme oppgavene, og fastsetter faglige høye krav for universitetsstatus, kan høgskolene bli en restkategori: en høgskole er en institusjon som ikke er et universitet. Fordi de mangler faglig kvalitet? Når det aldri har blitt definert positivt hvilke kunnskapsoppgaver høgskolene skal fylle, er det ikke noe rart at mange søker universitetsstatus. 

Jeg tror ikke Bernt Hagtvet har noen grunn til å bekymre seg for doktorgradsprogrammene ved høgskolene. De er vurdert av bredt sammensatte komiteer. De har reglementer som likner de gamle universitetenes, vitenskapelige komiteer vurdere ferdige avhandlinger, opplæringsdelen består av kurs, som ofte avholdes i samarbeid med andre institusjoner, gjerne internasjonale. 

Høgskulen på Vestlandet

Leverte søknaden til Nokut

Nå kan høgskoler som søker universitetsstatus til og med opprette doktorgrader i fellesskap. Det er en fordel, for dette er dyre utdanninger. Mange av de nye universitetene legger stor vekt på profesjonsutdanninger, etter- og videreutdanning av voksne studenter og samarbeid med arbeidslivet. Slikt krever også ressurser.

Bernt Hagtvet skriver ut fra en foreldet forståelse av universiteter og høgskoler og arbeidsdelingen mellom dem. Det forholder seg rett og slett ikke slik han påstår lenger. 

Høgskoler har tilbudt doktorgradsstudier i over 20 år. Sektoren er endret. Ingen foreslår for alvor å gjenopprette det todelte systemet. Jeg ser heller ingen grunner til å forsøke å skru tiden tilbake. 

Debatt ● Gunnar Skirbekk

Fåfaglege institusjonar bør ikkje bli universitet

Men det er viktig å fremme respekten for at universiteter har ulike profiler og prioriterer ulikt mellom de oppgavene loven trekker opp. Det er veldig fint at Norge har forskningsuniversiteter med god, internasjonal standing, men også bra med universiteter med høye ambisjoner innen utdanning, både av ungdom og voksne. Kanskje vil noen av disse spesialisere seg på FoU på utdanningsfeltet. Vi kan også ha universiteter som er eksperter på samarbeid med lokalt næringsliv. Eller ledende i utvikling av studentdemokratiet. 

Alle universiteter må fylle alle oppgavene i loven, imøtekomme kravene i studieforskriften, og komme gjennom Nokuts akkrediteringsprosess. Er dette på plass, har man universitetsstatus, men mer ulikhet i norsk universitets- og høgskolesektor, institusjoner med ulike profiler, vil være bra

nye universitet

No blir det universitet på «kvart nes». — Vi berre justerer kartet etter terrenget