HR-sjefen erkjenner utfordringer med hjemmekontor-regler ved NTNU

I mai i fjor utarbeidet NTNU nye retningslinjer for bruk av hjemmekontor etter koronapandemien.

Allerede den gang spådde hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU, Lisbeth Aune, at de nye reglene ville oppleves som en innstramming for de vitenskapelige ansatte.

Spådommen viser seg på mange måter å være riktig: Nå varsler bedriftshelsetjenesten ved NTNU at retningslinjene er «en betydelig kilde til uenighet».

Bedriftshelsetjenesten ber om at retningslinjene revideres, står det i HMS-rapporten som var oppe på NTNU-styremøtet i forrige uke.

NTNU og hjemmekontor

Spår kontor-krasj for ansatte i «særskilt uavhengig stilling»

— Manglende tillit til ansatte

Det ønsker også fagforeningene Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Forskerforbundet, ifølge Universitetsavisa.

— Vi er helt enige i at det er viktig og positivt for arbeidsmiljøet med oppmøte, men det har det alltid vært og det er noe de fleste ansatte klarer å regulere helt fint selv. Det å skulle sette et tall på hvor mye hjemmekontor det er greit å ha er rett og slett en manglende tillit til ansatte, sier tillitsvalgt i Forskerforbundet, Marte Gangmark Villmo, til Universitetsavisa.

For i motsetning til retningslinjene ved for eksempel Universitetet i Bergen (UiB), gjelder hjemmekontor-retningslinjene ved NTNU alle ansatte.

Også de vitenskapelig ansatte i særlig uavhengige stillinger.

Ansatte kan ha maksimalt 40 prosent av arbeidstiden på hjemmekontor så lenge arbeidets art er forenelig med hjemmekontor. Dette skal avtales med nærmeste leder for maksimalt seks måneder av gangen.

Mener det har ligget i kortene at reglene må evalueres

Nå erkjenner også HR- og HMS-sjef Arne Kr. Hestnes ved NTNU at retningslinjene har noen utfordringer og at det har ligget i kortene at retningslinjene må evalueres.

Han peker på at det mest krevende punktet er at det er lederen som bestemmer om ansatte skal få ha hjemmekontor eller ikke, basert på en individuell vurdering.

— Det innebærer en subjektiv vurdering av om vedkommende har oppgaver som egner seg på hjemmekontor, og oppfattes nok også som at leder vurderer om han eller hun har tillit til at de som ønsker hjemmekontor klarer å jobbe effektivt også hjemme, sier Hestnes til Universitetsavisa.

Hestnes opplyser videre at bedriftshelsetjenesten har meldt om at det oppstår misnøye når enkelte får grønt lys for å ha hjemmekontor, mens andre ikke gjør det.

Derfor må NTNU nå vurdere om hjemmekontor skal innføres for alle i en arbeidsgruppe eller enhet, dersom én først får grønt lys, sier Hestnes.

Alt som før?

18 rektorer om hjemmekontor etter pandemien

— Ikke noen henvendelser

Ved Universitetet i Bergen (UiB) er dette annerledes. Der har de en tilsvarende avtale, men den gjelder bare de teknisk-administrativt ansatte.

— For de vitenskapelige ansatte er det som det alltid har vært, også før koronapandemien. Det har vi også vært helt tydelige på, sier tillitsvalgt Runa Jakhelln i Forskerforbundet ved UiB.

Derfor er det ingen uro rundt dette blant de vitenskapelige ansatte ved UiB, etter det Jakhelln kjenner til.

— Vi har ikke fått inn noen henvendelser knyttet til dette, nei. Det er klart det diskuteres rundt om hvordan ting skal være post-korona og at det er flere ledere som ønsker de ansatte tilbake på kontoret, men det er ikke kommet inn konkrete henvendelser rundt uro om hjemmekontor, sier Jakhelln.

Skal ikke legge begrensninger

Forskerforbundet ved NTNU ønsker seg samme modell som ved UiB, at retningslinjene ikke skal omfatte de vitenskapelige ansatte.

Men HR- og HMS-sjef Hestnes sier til Universitetsavisa at de må lage overordnede retningslinjer, «også må de lokale lederne på en klok måte få dette til å fungere».

Han understreker at retningslinjene ikke skal legge begrensninger på vitenskapelig ansatte og at de bare skal utgjøre en ramme, og ikke en rigid avtale.