Høy tillit til forskerne selv om den synker etter pandemien

Hvordan står det egentlig til med tilliten og omdømmet til norske forskere og akademikere? Og hva er typiske oppfatninger om hvordan de er, og hva de driver med?

Khrono starter nå en intervjuserie under vignetten Akademia sett utenfra. Framover vil vi intervjue flere som ikke selv er en del av universitets- og høgskolesystemet for å få deres syn på norsk akademia.

Men først: Hva sier undersøkelser og forskning om situasjonen?

Roar Hind i Kantar Norge forteller at tilliten til norske forskere generelt er høy.

— Den er om lag like stor som tilliten til leger og helsepersonell, selv om den har gått noe ned det siste året, skriver Hind i en e-post til Khrono.

En undersøkelse Kantar gjorde for Forskningsrådet i august, viser også at det siste året bare er en til fire prosent som oppgir å ha liten eller meget liten tillit til forskning i Norge.

Personer med høyere utdanning oppgir i større grad at de har tillit til forskning enn personer som ikke har høyere utdanning.

76 prosent av befolkningen oppgir nå at de har ganske eller meget stor tillit til forskere. Denne andelen har gått tilbake etter en lengre periode med svært høye tillitstall.

I januar 2022 og august 2021, oppga henholdsvis 84 og 85 prosent det samme. Trolig har det vært en koronaeffekt ved at det var mye oppmerksomhet rundt forskning i denne perioden.

Mer skeptiske til oppdragsforskning

Professor Fredrik Thue ved Senter for profesjonsstudier var med på å skrive rapporten «Integrasjon og integritet — Tillit til forskning i et kunnskapssamfunn» i år.

Thue sier til Khrono at det er vanskelig å komme med et helt presist svar på hvordan det står til med omdømmet og tilliten til norske forskere.

— Det er vanskelig å finne en smoking gun. Men et gjennomgående trekk er at den allmenne tilliten til forskning i vesten er høy og til dels stigende, sier han.

Det er særlig noen typer forskning eller forskere som folk generelt har lavere tillit til, ifølge Thue:

• Oppdragsforskning hvor man kan få en mistanke om at forskerne er i lommen på oppdragsgiverne.
• Forskning som er veldig ideologisk preget, hvor man kan få en mistanke om at forskerne er veldig ideologisk engasjerte.
• Forskere som opererer som offentlig intellektuelle. De kan bli mistenkt for å være synsere, og uttale seg om hva som helst.

— Det finnes noen stereotype oppfatninger, om at akademikere er virkelighetsfjerne og så videre. Jeg er ikke sikker på at det er så riktig. Man må skille mellom hvor stor tillit folk flest har til forskning og hvor stor tillit de har til forskere. Det er nok slik at mange stoler på mest på forskning som har en litt sånn desinteressert karakter, og som kanskje er kvantitativ, sier Thue.

Han har også inntrykk av at mange er skeptiske til forskere som uttaler seg utenfor sitt eget ekspertområde.

— Dette diskuterer vi i rapporten. På den ene siden er det en forståelig bekymring. På den andre siden er dette også en veldig snever og enkel dikotomi. Her er det forskjell mellom fagområder. Innenfor noen fag som juss, historie og filosofi får man noen forståelsesrammer og måter å tenke på som gjør at man kan resonnere over fenomener en ikke er ekspert på, men likevel har kompetanse på. Innenfor andre fag er det skarpere skiller, sier han.

les også denne fra 2020:

Koronakrisen har gitt tillitshopp: Aldri før har tilliten vært høyere til forskning

Frykter partiskhet

Roar Hind i Kantar viser til at det i 2017-2018 ble gjort undersøkelser hvor man spurte om tillit til forskere basert på dette spørsmålet:

«Forskningsresultater er i stor grad preget av forskernes egne politiske holdninger og oppfatninger». Dette skulle vurderes etter forskningsfelt: Miljø- og klima, samfunnsforskning, medisin, teknologi, historie, språk og kultur. Det var klart størst skepsis til de to første områdene enn de tre øvrige.

En undersøkelse gjennomført av Institutt for samfunnsforskning i 2021 viste også at forskere innenfor temaene klima- og miljøforskning, kjønns- og likestillingsforskning og innvandrings- og integreringsforskning opplever større utfordringer knyttet til sin formidling enn andre forskere.

les også:

Samfunnsforskere flest er «raddiser», ifølge undersøkelse

Typiske stereotypier

Førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, Hege Høivik Bye forteller at vi lager oss stereotypier om folk langs to akser.

Den ene aksen handler om hvor kompetent, intelligent og selvsikker en gruppe virker. Den andre aksen handler om hvorvidt vi oppfatter dem som vennligsinnet og trivelig eller mer kald.

— Det er slik at stereotypier om ulike grupper i samfunnet plasseres litt ulikt langs de to aksene. Forskere og akademikere blir gjerne sett på som smarte, kompetente og intelligente, men mange tenker kanskje at de ikke er så varme og sosiale. Typiske amerikanske sit coms som The Big Bang Theory framstiller for eksempel forskere slik — som smarte men sosialt klønete. Det er en ikke ukjent forskerstereotypi.

— Er det vanlig å se på forskere som litt avkuttet fra resten av samfunnet?

— Jeg har ikke noe empiri på det. Et kjent forestilling er at forskere holder på med ting som ingen utenfor akademia bryr seg om, men hvor utbredt denne holdningen er vet jeg ikke.

«Politiserte» områder og omdømme

Dosent Trond Blindheim er utdannet sosiolog fra Universitetet i Oslo, og underviser i markedskommunikasjon og forbrukeratferd ved Høyskolen Kristiania.

Han sier at han tror de aller fleste fagområder ved norske høyere utdanningsinstitusjoner har et godt omdømme i dag.

— Men de fagområdene som har blitt veldig politiserte de senere årene har nok litt dårligere omdømme. Jeg tenker da spesielt på kjønnsforskning, forskning på integrering og innvandring og klima. Kunstfeltet har også blitt et slikt område.

Blindheim tror imidlertid tilliten er høy til forskere innen medisin og matematisk-naturvitenskapelige fag. Han trekker fram at det i Danmark har vært en stod debatt om politisert forskning.

— Mange forskere som har vært eksponert i mediene har like godt opptrådt som aksjonister. Når det er vanskelig å skille, kommer kritikken, sier han.

les også:

Dette vil ikke forskerne uttale seg om