Høgskolen krever at han skriver masteren på engelsk

Når finansstudent Sindre Evensen snakker fag med medstudentene sine, sier de «return» og «net profit» heller enn «avkastning» og «årsresultat».

Neste semester skal han skrive masteroppgave om «mergers and acquisitions».

— Vi skal levere «preliminary» i januar og selve avhandlingen i juli, forteller han.

Den skal være på engelsk. Det krever nemlig Handelshøyskolen BI.

Evensen sier han synes det er helt greit, selv om det ville vært lettere å skrive på norsk. Forelesningene og lærebøkene er også på engelsk.

— Jeg føler selv at jeg har blitt bedre i engelsk av å gå på et engelsk studium. Veldig mye av arbeidsmarkedet er i dag internasjonalt, og da er det veldig fint å ha den basiskunnskapen i bunn, sier han på leseplassen i Nydalen i Oslo.

Engelsk: Fra ni til 44 prosent siden 1986

Den siste tiden har Khrono hatt flere artikler om hvordan engelsk blir stadig mer dominerende i akademia.

Og stadig færre studenter skriver masteravhandlingene sine på norsk:

• I 1986 skrev 9 prosent avhandlingen på engelsk.
• I 2006 skrev 33 prosent på engelsk.
• I 2021 skrev 44 prosent på engelsk.

Tallene kommer fra tilstandsrapporten for høyere utdanning for 2022 og en undersøkelse fra forskningsinstituttet NIFU i 2007.

• Les mer: Engelsk sniker seg inn i norsk fagspråk. – Det er et voldsomt kvasispråk

Men det er også stor variasjon mellom utdanningsinstitusjonene, viser tilstandsrapporten.

På den private Handelshøyskolen BI var det i fjor bare seks av 152 masterstudenter som skrev avhandlingen sin på norsk. Det tilsvarer fire prosent.

Ved NTNU skrev 37 prosent på norsk, mens andelen norsk er oppe i 88 prosent på Høgskulen på Vestlandet.

Se tall for alle institusjonene i faktaboksen.

Språkrådet er urolig for utviklingen

— At det er en stadig større andel engelsk i masteroppgaver er i seg selv en svekkelse av det norske fagspråket, sier seniorrådgiver Kjetil Gundersen i Språkrådet.

— Det er fordi dette er en såpass viktig sjanger for fagspråket, hvor studentene får brukt fagtermer og presentert kunnskap i en lengre tekst, utdyper han.

Det er gode grunner til å skrive avhandlingen på norsk, mener Språkrådet. De fleste behersker norsk best og skal ut i det norske arbeidslivet.

Hvis studentene skriver masteren på engelsk, er det viktig å kompensere på andre måter. For eksempel ved at de skriver andre oppgaver på norsk, mener Gundersen.

— Når andelen engelsk i masteroppgaver har gått betydelig opp, ser vi ikke at institusjonene har veid opp for dette med tiltak som sikrer det norske fagspråket på andre måter, sier han.

• Les også: UiO fikk kjeft av Språkrådet. Nå tar de selvkritikk og varsler gjennomgang av egne rutiner.

BI: — Naturlig å skrive på engelsk

Prorektor Bendik Meling Samuelsen ved Handelshøyskolen BI viser til at masterprogrammene deres stort sett er engelskspråklige og at de har mange internasjonale studenter.

— Vi ønsker å ha et internasjonalt læringsmiljø. For eksempel skriver ofte norske studenter masteroppgave sammen med medstudenter som ikke har norsk som morsmål, og det er også vanlig med internasjonale veiledere. Da er det naturlig at man skriver masteroppgaven på engelsk sier han:

— Vi har også som ambisjon at våre kandidater skal være attraktive blant internasjonale arbeidsgivere, i et internasjonalt arbeidsmarked, der arbeidsspråket ikke er norsk.

13 av 15 heltids masterstudier på BI har engelsk som undervisningsspråk. På disse krever høgskolen som hovedregel at også masteroppgaven skrives på engelsk, opplyser prorektoren.

Han sier at studentene får inn norsk fagspråk på bachelornivå og i norskspråklige programmer.

— Hvilket ansvar har dere for å ivareta norsk fagspråk?

— Vi tar jo det på alvor. Våre faglige ansatte skriver lærebøker på norsk også. De brukes i bachelorstudier og som pensumlitteratur ellers, og de deltar aktivt med innlegg og i debatter i norsk presse, og i andre kanaler, med norsk som språk. Vi legger også til rette for at internasjonalt rekrutterte faglige ansatte kan lære norsk gjennom kurs og opplæring. Jeg mener at balanse her er viktig, dette er ikke enten-eller, det er både-og, sier Bendik Meling Samuelsen.

• Les også: Så mye av undervisningen ved norske høyskoler og universiteter er på engelsk

Her skriver ni av ti på norsk

Høgskulen på Vestlandet er blant institusjonene med minst engelsk i masteroppgavene. Det er dels et resultat av en bevisst språkpolitikk, skal vi tro prorektor for utdanning Anne-Grethe Naustdal.

I deres språkpolitiske retningslinjer står det: «Masteroppgaver skal i hovudsak skrivast på norsk, med eit samandrag på engelsk.»

Det står videre at fakultetene kan vedta at masteroppgaver i enkelte fag kan eller skal være på engelsk. Men da skal de ha et norsk sammendrag.

Dette blir formidlet til studentene gjennom retningslinjer for masteroppgaven.

— Vi er opptatt av å ivareta norsk språk og kunne formidle språket sitt på norsk. Det handler om at vi skal kunne kommunisere faget godt på norsk i norsk arbeidsliv, sier prorektor Naustdal.

Nekter ingen å skrive på engelsk

At de er en arbeidslivsrettet høyskole bidrar nok også til den høye andelen norsk, tror hun. Høgskolen har blant annet den største grunnskolelærerutdanningen i Norge.

— Og vi åpner også for at de kan skrive på engelsk. Det er ikke sånn at vi nekter noen å skrive på engelsk i en masteroppgave, sier hun.

På BI, bak en dør det står «Master area» på, har ikke student Sindre Evensen så mye forståelse for Språkrådets bekymring.

— Jeg synes det er veldig greit at den norske befolkningen har den engelskkunnskapen i bunn. Alle hadde hatt godt av å ha en grei engelskforståelse, sier han.

Språk

Mattelærer oppgitt over språket i realfag: – Det skjærer i hjertet