Høgskolen i Østfold: Her er rektors kuttliste

Tirsdag hadde rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen digitalt allmøte med sine ansatte. Budskapet var klart:

— Vi kan ikke utelukke oppsigelser. Vi skal spare inn opp mot 70 millioner kroner, var blant de sentrale poengene til Østfold-rektoren.

Fagforeningene ble orientert om situasjonen i forrige uke, og tirsdag 17. september skal høgskolestyret drøfte saken.

Av styrepapirene går det fram at det er på bemanningssiden høgskolen både har vokst mest og hvor det er størst muligheter for å gjøre tilpasninger. Det slås også fast at det er nødvendig at det gjøres raske beslutninger i saken.

Høgskolen i Østfold

Varsler nedbemanning. Kan ikke utelukke oppsigelser

Opp mot 100 årsverk simulert

Forsknings- og utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) sa på Arenalsuka i august at nedskjæringer og stillingskutt er den nye virkeligheten ved universiteter og høgskoler, og at sektoren må regne situasjonen i 2019 som et normalnivå.

Høgskolestyret i Østfold får i styrepapirene presentert beregninger om antall faglige ansatte målt opp mot studiepoengproduksjonen. Der heter det blant annet at et «forholdstall på linje med 2019 vil tilsvare en reduksjon av antall faglige årsverk med 97 årsverk...»

— Det at vi beskriver forholdstallet på linje med 2019 betyr ikke at vi tenker at dette er et riktig antall stillinger som skal fjernes. Det er kun en beregnet tall i simuleringen, presiserer kommunikasjonsdirektør Tore Petter Engen i en e-post til Khrono.

— Men det er sagt at man skal tilbake til 2019? Så da kan dette bli et aktuelt antall årsverk som må bort?

— Nei — det er kun et simuleringstall i prognosen og i økonomiske utregninger. Det er ikke et tall som sier noe om virkelig plan for årsverk. Det er mange ulike forhold som skal vurderes. Målet vårt er å få budsjettet i balanse, skriver Engen.

Høgskolen hadde 652 årsverk i 2023, av disse 451 faglige årsverk.

arendalsuka

Oddmund Hoel: Stillingskutt er den nye virkeligheten

Foreslår stopp og nedleggelse for en rekke fag

Fra før av er det kjent gjennom NRK at høgskolen vurderer å legge ned sin utdanning i paramedisin, til fortvilelse for ambulansetjenesten i regionen.

Men i tillegg foreslår rektor en rekke nullopptak i studieåret 2025, samt nedleggelse. Dette skal også behandles på styremøtet tirsdag.

På stopp- og kuttlista til rektor står følgende:

Bachelor i paramedisin, master i psykososialt arbeid – helse- og sosialfaglig yrkespraksis (deltid) (erfaringsbasert), master i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap, master i norsk i skolen, påbyggingsstudier i fremmedspråk og engelsk, årsstudier i skolerelevante fag - kroppsøving og idrett - kunst og håndverk - matematikk - musikk - naturfag - norsk - RLE - samfunnsfag.

Om noen av fagene skriver rektor utdypende:

Rektor anbefaler nullopptak til master i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap, og ber om at studiet inngår i en prosess for vurdering av nedleggelse. Det begrunnes med at programmet over tid har hatt svak gjennomstrømming, og ble på grunn av lavt søkertall trukket fra opptaket studieåret 2024–2025. 

Rektor anbefaler også nullopptak for bachelorstudium i paramedisin og at høgskolen skal vurdere å legge ned utdanningen.

Han anbefaler videre at masterstudium i psykososialt arbeid – helse- og sosialfaglig yrkespraksis  utfases og fremmes for nedleggelse. Det er ikke tatt også studenter siden 2020/21.

Om Master in Green Energy Technology skriver rektor: «Har siden innføringen av studieavgift for studenter fra land utenfor EU/EØS, hatt svært lav rekruttering. Rektor anbefaler at studiet ikke lyses ut i sin nåværende form. Rektor anbefaler nullopptak dersom programmet ikke kan lyses ut på norsk.»

For ett år siden ville høgskolestyret starte opp et desentralt deltidsstudium innen barnehagelærerutdanning i Indre Østfold. Dette anbefales satt på vent.

Rektor ber også lærerfakultetet vurdere hvorvidt studieprogram innen spesialpedagogikk som i dag tilbys gjennom det som er kalt HiØ Videre, kan innlemmes i den bevilgningsfinansierte porteføljen. Rektor trekker fram at høgskolen taper i konkurranse med andre institusjoner når våre studieprogram tilbys som betalingsstudier.

styremøte

Fagforeningene: — De ansatte merker ned­bemanningen godt

Verst på lærerfakultetet

Fakultet for lærerutdanning og språk blir trukket fram som et sted som ligger absolutt dårligst an med tanke på de økonomiske framtidsutsiktene. Det er der behovet for å gjøre endringer er klart størst, ifølge styrepapirene.

— Det oppleves alltid som svært utfordrende å kutte ut hele utdanningstilbud, men slik økonomiavdelingen vurderer dagens situasjon er dette den beste løsningen. En løsning hvor det kuttes jevnt over hele linja (ostehøvelprinsipp) kan medføre redusert kvalitet og gjennomstrømning for alle studieprogram og det er en løsning som både økonomisk og personalmessig vil være svært utfordrende, heter det i styrepapirene.

Det står også at det er økonomiavdelingens klare anbefaling at det i prosessen med besparelser videre settes søkelys på høgskolens studieportefølje. 

— Høgskolens studieportefølje har mange studier som i mange år har produsert kandidater under målet fra Kunnskapsdepartementet på 20 kandidater på bachelor og 15 kandidater på master, skriver ledelsen. 

Kommunikasjonsdirektør Tore Petter Engen beskriver i sin e-post til Khrono at styret på styremøtet 17. september behandler foreløpig forslag til ny budsjettfordelingsmodell, og vedtar null-opptak for konkrete studier for studieåret 2025-2026. 

— Gjennom september/oktober vil man gjennom fakultetsstyrer kunne gi innspill på ny budsjettmodell og foreslå endringer i studieportefølje. I samme periode vil partene inngå omstillingsavtale og drøfte virkemidler i omstillingsprosessen. 24. oktober vil det være et ekstraordinært styremøte hvor man behandler vår interne budsjettfordelingsmodell og vedtar nedleggelse av enkelte studier. 

Han legger til at gjennomgangen viser at det er Fakultet for lærerutdanning og språk som har størst endring i antall studenter per faglige årsverk. 

— Vi ser også at det er der det er fallende studiepoengproduksjon og vi vet at rekrutteringen til lærerutdanningen har vært fallende over tid. Vi må derfor forsøke å finne dimensjon på fakultetet i forhold til den utviklingen vi har sett de siste årene. Men – vi ser selvsagt helhetlig på alle reduksjoner, både på de andre fakultetene, og også i administrasjon og ledelse, skriver Engen. 

økonomi

Skal utrede slankekur for studietilbudene

— Situasjonen er svært utfordrende

I sakspapirene beskriver rektor og høgskoleledelsen årsakene til dagens situasjon:

— Kombinasjonen av fallende studiepoengproduksjon, færre antall studenter og en økning i årsverk har gjort at høgskolens økonomi har kommet under press. De store ekstrabevilgningene som kom i løpet av pandemien, særlig i form av nye studieplasser, har til en viss grad gjort at innstramningen ikke har blitt like synlig i de tertialvise økonomirapportene, går det fram av styrepapirene. 

Der legges det til at kravene fra Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet om at sektoren skal redusere sin beholdning av ubrukte midler fra tidligere år (5-prosentregelen) har både medført ekspansive investeringsplaner og tappet sektoren for midler som kunnet vært benyttet til å tåle årene med fallende produksjon og bevilgninger. 

— Disse forholdene samlet gjør at de økonomiske prognosene fremover er svært utfordrende for sektoren og for Høgskolen i Østfold, blir det slått fast i styrepapirene.

Tillitsvalgt: – Tøffe tak

Ragnar Knudsen, hovedtillitsvalgt for Unio, forteller om en ny situasjon for høgskolen.

— Det er ikke så mye konkret vi kan si ennå. Det er tøffe tak høgskolen står overfor. Dette ble lagt frem for de tillitsvalgte forrige uke, og for de ansatte denne uka, og høgskolestyret skal neste uke diskutere og behandle dette, inkludert allerede foreslåtte nullopptak på flere studier, skriver han i en e-post til Khrono.

Han legger til at det skal arbeides med å tegne en formell omstillingsavtale mellom partene de kommende to ukene, og de hovedtillitsvalgte da vil gå inn i diskusjoner om konkrete prioriteringer, virkemidler og tiltak, samt prosess for konkret medvirkning og medbestemmelse. 

— Jeg vil ikke spekulere i så mye innen den tid, bortsett fra at det å få budsjetter i bedre balanse kan innebære å jobbe for en rekke ulike grep, både på inntekts- og utgiftssiden. Våre høyt kvalifiserte ansatte i alle stillingsgrupper er vår viktigste ressurs i det samfunnsoppdraget vi har, og vi kan ikke spare oss til fant gitt de satsingene høgskolen har etablert og jobber for inn mot 2030, skriver Knudsen til Khrono.

Han legger samtidig til at stillingsgrupper må være forberedt på å ta sin andel av den nedbemanningen som blir nødvendig gjennom de kommende årene, også i administrasjon og ledelse.

— Både vi og ledelsen ønsker nok naturligvis å basere mest mulig av denne nedbemanningen på naturlig og frivillig avgang. Ansatte har som sagt fått god informasjon fra ledelsen tirsdag denne uka, og vi som er tillitsvalgte i ulike fagforeninger vil også holde medlemmene våre jevnlig oppdatert på utviklingen og være tilgjengelige for spørsmål og innspill i den krevende tida som kommer, skriver Knudsen.