Skal utrede slankekur for studietilbudene

Nedskalering av studietilbudet er tema ved mange universiteter og høgskoler ved starten av denne høsten. Flere arbeider med å kutte studier og emner, innføre fellesemner og utnytte undervisningsressursene bedre.

Dette i lys av strammere økonomi og ikke minst statsråd Oddmund Hoels uttalelser om at tiden med vekst er over og sektoren skal tilbake til 2019-nivå.

Ved Universitetet i Agder skal en arbeidsgruppe foreslå nye grep for at studie- og emnetilbudet ved universitetet kan bli mer økonomisk bærekraftig, som man kaller det. Onsdag vedtok universitetsstyret sammensetning og mandat for arbeidsgruppen.

En verktøykasse for å tilpasse porteføljen til nye økonomiske realiteter, beskrev universitetsdirektør Seunn Smith Tønnessen arbeidet som på styremøtet onsdag.

Økt bruk av emner på tvers av studieprogrammer, identifisere studietilbud og emnepakker som kan inngå i ulike studier på tvers av fakulteter, innføring av standardemner og kriterier og mekanismer som kan tas i bruk dersom studier må legges ned. Det er blant det arbeidsgruppen skal vurdere innen fristen 1. mars 2025.

En ny forståelse

I sakspapirene sier Tønnessen at det nå er en annen forståelse i organisasjonen for behovet for endringer enn ett til to år tilbake i tid, blant annet som følge av arbeidet med UiAs langtidsbudsjett.

I langtidsbudsjettet som ble lagt fram i mai, viste prognosene et underskudd på 55 millioner ved universitetet i år, økende til minus 111 millioner i 2028, dersom dagens aktivitet opprettholdes.

Arbeidsgruppen skal ikke foreslå konkrete kutt eller nedlegginger av studier, kun hvilke mekanismer som skal tas i bruk hvis studier må nedlegges, presiserte universitetsledelsen på styremøtet.

Viserektor for utdanning, Hilde Inntjore, skal lede arbeidet og hun påpekte at restrukturering av studieporteføljene er et arbeid som pågår i hele sektoren, nå også ved UiA.

arendalsuka

Oddmund Hoel: Stillingskutt er den nye virkeligheten

Østfold: Mange fag under minstemål

Ved Høgskolen i Østfold kommer kutt i studieporteføljen til å bli et tema framover.

— Høgskolen i Østfold har mange fag og emner som ligger under de minstemål som er streket opp med 15 studenter på master og 20 på bachelorfag, sa rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen til Khrono tirsdag og la til:

— Hvis vi ikke gjør tiltak nå, så er høgskolens midler brukt opp i 2027, og det kan vi som kjent ikke. Vi er nødt til å tilpasse oss den nye økonomiske virkeligheten.

På et allmøte tirsdag var de dystre økonomiske utsiktene tema og saken kommer opp på styremøtet 17. september.

Også ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er økonomisk status tema på styremøte torsdag.

— Som Østfold ser vi på studieporteføljen vår. Vi også har en rekke fag med få studenter, og vi ser på om det er aktivitet der vi kan forbedre eller ta ned. Arbeidet med å omstrukturere denne porteføljen er viktig, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson.

USN skal ned 72 årsverk i løpet av 2024.

UiT har vedtatt ny modell

UiT Norges arktiske universitet har allerede vedtatt å innføre en byggeklossmodell med en obligatorisk mengde fellesfag i disiplinfagene. Hensikten er å redusere antall emner som tilbys.

Der har fakultetene nå foreslått emnepakker som de kan tilby på tvers av studier, samt forslag til ny oppbygging av studieprogrammene.

Når ny studieportefølje lanseres ved UiT våren 2025, er en av endringene emnepakker på til sammen 30 studiepoeng som studentene innen disiplinfagene skal velge fra andre studieprogrammer.

studieportefølje

UiT innfører ny studiemodell basert på byggeklosser

Opptatt av sammensetning

På styremøtet ved UiA onsdag handlet diskusjonen hovedsakelig om sammensetningen av arbeidsgruppen som skal komme med forslag til verktøy som skal tas i bruk for å få en mer økonomisk bærekraftig studieportefølje.

Styremedlem Ronald Mayora Synnes sa at mye definisjonsmakt vil bli overført til arbeidsgruppen. Han etterlyste derfor representasjon fra vitenskapelig ansatte i gruppen og foreslo å bytte ut en av dekanene med en vitenskapelig ansatt som ikke er leder.

— Slike prosesser kan være krevende, derfor er det fint å ha representasjon fra alle nivåer i organisasjonen, sa han.

Forslaget hans falt mot hans ene stemme og dermed ble sammensetningen slik som universitetsdirektøren foreslo: Gruppen skal ledes av viserektor for utdanning Hilde Inntjore og ellers bestå av tre dekaner, to instituttledere, en studieleder fra lærerutdanningene, en studieprogramleder, en fakultetsdirektør, en eller to studenter og en fra fagforeningene.