doktorgrad
Han valgte næringslivet heller enn jobb i akademia etter doktorgrad
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at de med doktorgrad i teknologi oftere enn kandidater fra andre fagområder velger seg bort fra akademia.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) jobber nesten en av tre utenfor akademia etter fullført doktorgrad. Næringslivet er det vanligste stedet å gå til, mens mange også jobber i offentlig sektor, særlig innenfor helsetjenester, offentlig administrasjon og undervisning.
Det er de som har tatt en doktorgrad innenfor teknologi som i størst grad finner seg jobb utenfor akademia. 44 prosent av teknologi-stipendiatene har gått videre til arbeid utenfor akademia i 2022. Nesten alle til næringslivet. Tilsvarende tall for humaniora og samfunnsvitenskap er rundt 20 prosent.
30 prosent av dem som avla teknologi-doktorgrad jobber i akademia i 2022.
Blant dem som har avlagt en doktorgrad innenfor humaniora og samfunnsvitenskap i samme periode, jobber hele 65 prosent i akademia i 2022, hovedsakelig i universitet- og høgskolesektoren.
Riktig sted og riktig tid
En av dem som har fått seg jobb i næringslivet etter å ha tatt doktorgraden i teknologi, er Morten Hansen Jondahl.
Han startet på doktorgraden sin i 2016, da han var 29 år. Han hadde først noen år i arbeidslivet, og sto i et vikariat som straks skulle gå ut. Dermed ble stipendiatstillingen en av jobbene han søkte på.
— Hvorfor tok du doktorgrad?
— Det var riktig sted, riktig tid. Når jeg først så utlysningen opplevde jeg at jeg hadde god motivasjon og noe å bidra med for å flytte forskningen fremover. Jeg hadde nok aldri den største forskeren i meg, og jeg hadde nok ikke kommet på å gjøre dette selv. Men når oppgaven allerede var beskrevet og det forelå finansiering fra Forskningsrådet, så tenkte jeg at her kan jeg bidra, forteller han.
Bakgrunnen til Jondahl var innenfor petroleumsteknologi, og stipendiatstillingen som ble utlyst handlet om måling av boreslam, såkalt drilling mud. Fagmiljøet var nytt, men mye av kunnskapen hans passet.
Under doktorgraden jobbet han med faglige ansatte og folk fra næringslivet om å utforske datadrevne modeller for estimering av boreslam. Det innebar blant annet å utvikle nye sensorteknologier for måling av boreslam sine egenskaper.
Veilederen til Jondahl, Håkon Viumdal som er førsteamanuensis ved USN, startet tidlig med å spørre om hvorvidt han ville jobbe videre med forskningen etter at han var ferdig. Det var tydelig at veilederen ville legge opp et best mulig løp for kandidaten sin, enten med å posisjonere seg i akademia, eller knytte kontakter i næringslivet. Jondahl sier at veilederen var en god hjelp uten å forsøke styre hva han skulle velge.
— En stund var jeg åpen for begge deler, men etter hvert så jeg at mulighetene for at jeg skulle bidra med min kunnskap og erfaring best mulig var næringslivet, mener Jondahl.
Forsker fremdeles
Han så at dette igjen handlet om rett sted til rett tid, at han i det hele tatt hadde startet på en doktorgrad. Det var noen videre forskningsprosjekter knyttet til oljebransjen der han studerte, men ingen innenfor fagfeltet til Jondahl. Da måtte han igjen ha startet på nytt, innenfor et felt der han ikke mener han har sine personlige eller faglige styrker.
Han har vært i sin nåværende jobb hos Ranold i fire år. Selv om han jobber mye kunderettet, var det også meningen at han her skulle få forske.
— Så vi har et forskningsprosjekt. Den delen av kunnskapen jeg fikk under doktorgraden med analytiske ferdigheter og sånt har jeg tatt med meg til forskingsprosjektet her, og i kortere prosjekt for kunder, forteller Jondahl.
— Så jeg sluttet ikke å forske eller å være forsker, selv om jeg gikk over i næringslivet.
Fem av tolv har doktorgrad
— Tror du det gjelder andre, at de har en betinget kunnskap som de tar med seg til næringslivet?
— Det er vanskelig å si utover mine egne erfaringer. Teknologiforskningen er også interessant i en næringslivssammenheng. Jeg opplever jo at vi forsker på ting i næringslivet, men fra tanken om at vi skal løse et problem. Da tenker man ikke alltid på forskning eller publisering. Uansett fagbakgrunn vil man jo finne noen som er interesserte i å løse et problem, det opplever jeg at stemmer både i akademia og i næringslivet.
— Kjenner du mange andre som har gjort det samme?
— I selskapet vårt har vi 12 faglige ansatte, og av de 12 er vi fem stykker her med doktorgrad fra teknologi. Av dem jeg traff i min doktorgradsutdanning så er det ganske mange som har gått til næringslivet. En del av dem har også gått til Sintef, som er litt midt imellom, mener Jondahl.
Omtrent hver fjerde som har avlagt en doktorgrad innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap i perioden 2005—2022, jobber ikke i Norge i 2022. Andelen er høyere enn for andre fagområder.
— Det at en høyere andel av doktorene innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap ikke er registrert sysselsatt i Norge, og de fleste blant disse har utvandret, kan sees i sammenheng med at andelen med utenlandsk statsborgerskap også er høyere innenfor disse fagområdene, sier seniorrådgiver Bjørn Magne Olsen ved seksjon for FoU, innovasjon og næringslivets utvikling i SSB.
Nyeste artikler
Deler ut 46,5 milliarder — krever flere sykepleiere
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut