Gundersen og Berge: På tide med en humanistrektor

Khrono skrev tidligere dene uka at selv om det er åtte måneder til det skal velges ny rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), så er diskusjonene om hvem som bør overta etter rektor Svein Stølen allerede i gang.  Så langt sier én kandidat at hun vurderer å stille, flere er på gang, og Khrono kunne presentere de første snakkisene før det kommende rektorvalget.

Biologiprofessor Kristian Gundersen mener UiO trenger en rektor som kan understreke universitetets særpreg og rolle i floraen av universiteter som landet har fått.

— Slik det er i dag har universitetet gått for langt i en instrumentell retning. Vi trenger en rektor som er opptatt av dannelse og bredde. Jeg vet det er vanskelig, for det er en enorm styringsvilje fra myndighetene og tett kobling mot politikk både når det gjelder utdanning og forskningssystemet. Jeg vil ha en rektor som kan ta de kampene, sier han.

Videre mener Gundersen at UiOs nye rektor har mye å ordne opp i internt.

— Hittil har vi bare diltet etter budsjettkuttene, men jeg mener at vi må tenke mer på kjerneoppgavene og prioritere disse, sier han.

— Etter nesten 20 år med rektorer fra medisin og realfag, bør UiOs neste rektor være humanist?

— Kanskje bør vi få en rektor fra HumSam (red. mrk. humanistiske- og samfunnsvitenskapelige fag) denne gangen, sier Gundersen.

Han ønsker seg dessuten en intern kandidat og mener at UiO har flere å ta av.

— Vi mangler ikke kvalifiserte forskere som også har ledererfaring. Man trenger forskererfaring for å kunne lede et universitet, og man må se på sammensetningen av rektorteamene for å sikre at de har kandidater med forskererfaring på et høyt internasjonalt nivå, sier han.

Rektorvalg

Universitetet i Oslo skal velge ny rektor. Her er de første snakkisene

Vil ha en humanist på toppen

Kjell Lars Berge er professor i tekstvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO.

Berge mener universitetene i Norge er inne i en krevende utvikling, og han håper på en rektorkandidat ved landets eldste universitet som kan stå opp for viktige universitets- og kunnskapstradisjoner.

— Måten dagens universitetspolitikk drives på gjør oss jo mer og mer til en yrkesskole. Studier og utdanninger skal være arbeidslivsretta og arbeidslivsorienterte. Altfor få snakker om at universitetenes undervisning skal være orientert mot å utfordre studentenes dannelse, kritiske refleksjon og utforskende kunnskapsarbeid, sier Berge.

— Kunnskapskulturen blir degradert, og vi trenger en sterk humanist eller samfunnsforsker som kan løfte disse viktige problemstillingene, sier Berge.

— Jeg har stor respekt for forskere innen medisin, teknologi og økonomi, men det er samtidig disse forskningsmiljøene som får de store bevilgningene. Vi overser at den komplekse skriftkulturen også skal overleve, og at ytringskulturen og demokratiet skal videreutvikles. Av slike grunner trenger vi også solid kvalitetsforskning innen samfunnsvitenskap og humaniora, sier Berge.

— Etter mitt syn trenger vi nå en sterk og kompetent humanist i rektorstolen ved UiO, som kan flagge de tradisjonelle verdiene forankret i den klassiske humanistiske dannelsestradisjonen vi kjenner både fra antikken og opplysningstida, sier Berge.

— Et sykdomstegn at så få vil bli lærere

Berge trekker fram at den tradisjonelle skriftkulturen i skolen er svekket på grunn av en hodeløs digitalisering av skolen tilpasset et antatt framtidig arbeidsmarked.

— De to viktigste områdene i vårt samfunn, er de som forsker på og jobber med helsa vår, og så er det de som jobber med barn og unge og deres dannelse og utvikling, det som gjør de unge til gagns mennesker. Det er et sykdomstegn for samfunnet at så få unge ønsker å bli lærere, sier Berge.

— Vi skal jo nå leve til vi er 150 år. Vi bør ha noe mer å holde på med enn å sitte på Gran Canaria å drikke vin alle sammen. Humanister og samfunnsforskere bidrar med innsikter og refleksjoner om hvordan vi skal ta vare på og videreføre den mellommenneskelige livskvaliteten i vår sivilisasjon, og de demokratisk inkluderende verdiene vårt samfunn er tuftet på, sier Berge.

Han legger til at han selv har to barn som jobber i helsevesenet og han har stor respekt for den jobben som gjøres der, men han er veldig bekymra for at så få vil jobbe med barn og unges utvikling og dannelse.

— Mange gode kandidater

— En rektor ved UiO som kan flagge de verdiene jeg her er innom ville kunne hjelpe våre kunnskapspolitikere til en rikere forståelse av hva slags verdier universitetene tradisjonelt har representert.

Berge legger til at selv er han fra Groruddalen, og at dette ikke handler om å være snobbete.

— Det handler om å ta vare på alle demokratiske livsformer og gjøre kunnskap tilgjengelig for alle. Jeg har hatt mange veldig flinke studenter opp gjennom årene. Men de blir i mye mindre grad utfordret nå, enn tidligere. Før kunne de skrive hovedoppgaver på 250 sider, nå får de ikke lov til å skrive masteroppgaver lengre enn 100 sider. Det har blitt viktigere for oss å få alle studenter gjennom nåløyet framfor hvilke intellektuelle kvaliteter de nyutdannede har tilegnet seg og tar med seg ut i verden fra universitetet, sier Berge.

Han mener det finnes mange flinke humanister ved UiO som er i 40—50 årene og som er internasjonalt orienterte, og kunne gjort en god jobb som rektor.

— Hvis jeg skal nevne et par navn så vil jeg trekke fram professor Helge Jordheim, eller hvis man ønsker seg en kvinne på topp, Kristin Asdal. De er toppforskere internasjonalt, og med sin forskning er de godt plantet i den humanistiske tradisjonen jeg ønsker meg på toppen ved UiO nå, sier Berge.