Debatt ● silje l. meskestad
Gråter også mannlige stipendiater?
La meg få komme med to innspill, som kanskje kan bringe forskningsministeren og helseministeren sammen i et felles tiltak mot gråtende stipendiater.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Siviløkonom og systemteoretiker
Gråtende stipendiater er visstnok vanligere enn ikke-gråtende, fremkommer det i innlegg i Khrono. Hvem er disse stipendiatene? Er det kvinnene, eller er det også mannlige stipendiater som gråter?
For oss som står utenfor akademia, virker det helt utrolig at forskningsministeren – og ikke minst helseministeren! – lar denne situasjonen vedvare. La meg få komme med to innspill, som kanskje kan bringe de to ministrene sammen i et felles tiltak mot gråtende stipendiater.
For det første må man nok spørre seg om den psykisk belastende situasjonen i ph.d.-løpet får vedvare fordi over halvparten av doktorgradskandidatene er kvinner: i det akademiske økosystemet, teller ikke kvinners symptomer like mye som menns?
Som forutsetning for finansiering, og for retten til å undervise, må det også stadfestes at universitetet ikke skal produsere mentalt utslitte studenter
Silje L. Meskestad, siviløkonom og systemteoretiker
For det andre må man spørre hvorfor det ikke er nedfelt i tildelingsbrevet - avtalen mellom regjeringen og universitetene - at universitetet ikke skal produsere psyke studenter? La meg starte med det siste.
Tildelingsbrevet er for spesielt interessert, kanskje bare rektorer og journalister har lest det. Men funksjonen er omtrent den samme som en skjenkebevilling: en avtale som spesifiserer mål og forutsetninger som må oppfylles, for at finansiering/rett til å utføre en aktivitet skal gis.
Skjenkebevillingen krever at restauranten skjenker eventuell alkohol innenfor forsvarlige rammer, og rammene reflekterer særlig det «psykiske» aspektet. Hvis restauranten skjenker gjester til synlig overstadig beruselse, og dette oppdages og rapporteres, straffes restauranten med prikker.
På sikt kan bevilgningen bli inndratt. Restauranten kan da miste en stor andel av sin inntekt og kanskje også finansieringsgrunnlaget for resten av driften,- selv om denne har flere bein å stå på. Hensynet til gjestens vel og ve står sterkt.
Hvorfor finner vi ikke tilsvarende mekanisme ovenfor studentene, i tildelingsbrevet til universitetene?
De årlige SHOT-undersøkelsene viser jo at studentene melder om stadig (alarmerende) dårligere psykisk helse, spesielt symptomer på stress. Er dette nevnt i tildelingsbrevet? Nei. Faktisk er ikke studentenes helse nevnt i det hele tatt, enda studentene er synlig overstadig belastet.
Regjeringen vektlegger vanligvis at forskningsinnsatsen skal rettes mot visse samfunnsutfordringer, men regjeringen ser kanskje ikke på studentenes stadig dårligere psykiske helse som en samfunnsutfordring?
Når vi ser at universitetene produserer gråtende stipendiater på løpende bånd, er det ikke lenger oppfyllelse av samfunnsoppdrag vi er vitne til, men universitets-industri. Universitetet i Oslo kvitterer sågar i grunnlaget for sitt tildelingsbrev at de har som et hovedmål å øke studiepoengproduksjonen,- ikke produksjonen av friske borgere, altså.
Så til gråt som symptom på overstadig belastning. Bare unntaksvis ser vi koordinerte protester fra studenter, som arkitektstudentenes opprør mot for høyt arbeidspress på studiet, eller det pågående oppropet om (manglende) tilrettelegging for kronisk syke. Kan det være en slags tål-isme i skolesystemet, som forlenger smertetilstanden?
En professor fortalte meg noe jeg ser som et eksempel på denne tål-ifiseringen: professoren hadde trøstende holdt en gråtende student i hånda gjennom hele dennes muntlige eksaminering. Professoren så tilsynelatende på hendelsen som en solskinnshistorie: studenten hadde jo tross alt gjennomført, og overlevd. Men er dette et godt mål på tilstanden i det akademiske økosystemet?
I biologien brukes ofte begrepet indikator-art som referansepunkt for miljøforholdene i et økosystem. I akademia er indikator-arten er lett å få øye på: det er han som alltid rekker opp hånda i forelesningene for å dele sine betraktninger, og som sjeldent rammes av bedrager-syndromet.
Så lenge indikator-arten er frisk og rask og i passende antall, er alt i orden,- og det kan kanskje oversettes til:
Så lenge de mannlige stipendiatene ikke gråter, er alt i orden. De mange kvinners symptomer på press og andre utfordringer i akademia, ses bare som tilfeldig biprodukt, en spontan bivirkning. Men når over halvparten av doktorgradskandidatene er kvinner, er det vel på tide at kvinnene blir indikator-art?
Ph.d.-løpet ble designet på en tid da det ikke var like mange kvinner som tok doktorgrad, og ikke like mange stipendiater med utenlandsk statsborgerskap. I stedet for å fastholde at den psykiske belastningen er noe som bare må tåles, håper jeg helseministeren blir bekymret. Og at hennes bekymring snart blir å finne i tildelingsbrevet til universitetene.
Bekymringen kan manifestere seg som nye rammer for hva som regnes som «ansvarlig forskning» og de må snarest inkludere stipendiatenes psykiske helse. Som forutsetning for finansiering, og for retten til å undervise, må det også stadfestes at universitetet ikke skal produsere mentalt utslitte studenter.
En reklamasjonsrett kan i tillegg garanteres stipendiaten, hvis det er slik at man utvikler psykiske lidelser som følge av den akademiske strukturen underveis i studieløpet. Da er det ph.d.-ordningen som må regnes som en feilvare, ikke studenten.
Eller må vi vente til det er like mange mannlige stipendiater som gråter, Borten Moe?
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Varslere står fram med alvorlige anklager mot Tromsø-professor
Har du planer om å mase på ungdommens utdanningsplaner i jula?
Khrono søker nyhetsjournalist
Regjeringen tvinger fram nye studiesteder. Nå står Kongsvinger for tur
En stortingsmelding bygd på ønsketenkning?
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
To studenter er Årets navn i akademia