økonomi

Fundraising skal gi NMBU mer penger i kassa

Den krevende økonomiske situasjonen NMBU er i, gjør at universitetet vil spørre private givere om penger. Et nybrottsarbeid som kan bli en viktig kilde til nye inntekter, ifølge ledelsen.

Rektor Siri Fjellheim vil sette av tid til å være døråpner når NMBu skal ut og skaffe seg private givere gjennom fundraising.

NMBU må kutte 200 millioner kroner i løpet av fire år, nedbemanninger og oppsigelser utelukkes ikke og situasjonen oppleves som svær krevende. 

Rammetildelingen fra Kunnskapsdepartementet reduseres og NMBU har brukt opp reservene. 

I denne situasjonen trekkes «fundraising» opp av hatten som en mulig kilde til økte inntekter.

«Fundraising» handler om koordinert innhenting av finansiering fra private kilder, som enkeltpersoner eller bedrifter. Dette skal bidra hente inn «nye penger» som i mange tilfeller ikke krever motytelser, går det fram av en orienteringssak til styret ved NMBU 23. januar.

Universitetet er ferd med å rigge seg til med et pilotprosjekt for satsingen og hvis erfaringene er lovende, kan dette bli en fast og etablert del av inntektsarbeidet ved NMBU, går det fram av orienteringen.

— Må føle oss litt fram

Prorektor for forskning ved NMBU, Finn A. Weltzien, er prosjektleder og sier at hensikten er å få mer private penger inn i forskningsprosjekter, også til infrastruktur knyttet til forskning og innovasjon, samt professorater og ph.d.-stillinger.

Finn A.Weltzien er prorektor for forskning ved NMBU.

Ifølge styrepapirene vil private penger også kunne hentes inn for eksempel til studentaktiviteter og fremtidsrettede læringssaler.

— Vi må føle oss litt fram, for dette er det liten tradisjon for i norsk akademia. Det gjøres i noen grad, men ikke systematisk og med budsjettmål. Dette rigger vi oss for nå, og vil arbeide systematisk og koordinert for å få mer kraft på innsatsen, sier han.

Hvilken type givere vil dere henvende dere til?

— Det kan være alt fra store selskaper og rike enkeltpersoner som gir større beløp, til mange mindre enkeltgivere som kan støtte et bestemt prosjekt. Erfaring fra våre nordiske naboer, antyder at større givere er mest aktuelt innen akademia, litt omvendt av hva vi ser for fundraising i frivillige organisasjoner hvor mange små givere utgjør det største bidraget, sier han.

I første omgang er det to prosjekter NMBU jobber for å skaffe private penger til: «En levende Oslofjord» og «Bærekraftig akvakultur».

— Oslofjord-prosjekt er det stort engasjement rundt, så her tenker vi det kan være et bredt spekter av givere, for eksempel fra landbruket, organisasjoner og rike enkeltpersoner som er opptatt av å bevare fjorden. I prosjektet om bærekraftig akvakultur vil det være naturlig at vi henvender oss til de store selskapene som driver med akvakultur, sier Weltzien.

Må skaffe seg flere venner

For å få til «fundraising» trengs det «friendraising», det vil si å opprette kontakt med aktuelle store private givere og stiftelser og skape innsikt og engasjement for prosjektene man ber om penger til.

— Gode relasjoner er viktig for å få dette til, og ikke minst er det viktig at toppledelsen er engasjert og kan fungere som døråpnere. Akkurat som kongen når han er på reise med norske delegasjoner i utlandet, sier Weltzien.

Og ifølge styrepapirene er i hvert fall dagens rektor, Siri Fjellheim, villig til å ta på seg en slik rolle og sette av tid til å rede grunnen for fundraising.

Fjellheim sier i sine kommentarer til styret at NMBU ikke skal ha ambisjoner om å hente inn så mye penger i denne pilotsatsingen. Det er heller ikke fastsatt noe inntektsmål foreløpig.

— Men jobber vi riktig med fundraising, vil vi kunne skaffe betydelige inntekter til NMBU. Men det tar noe tid, da vi må etablere engasjement og tillit hos større givere før vi kan be om penger. Friendraising før fundraising er et mantra som går igjen fra alle som har erfaring fra denne type arbeid. Enda viktigere er å skape tillit og engasjement i fagmiljøene våre, skriver hun.

Vanligere i andre land

Selv om fundraising ikke er noe norske universiteter og høgskoler beskjeftiger seg med, er situasjonen en annen i Sverige.

Der har for eksempel Karolinska Institutet (KI) hentet inn én milliard svenske kroner over en femårsperiode, ifølge erfaringer tidligere rektor ved KI, Harriet Wallberg, har delt med NMBU fra hun ledet etableringen av fundraisingprosjektet der.

NMBU får også noe bistand fra konsulentselskapet Brakeley, som har lang erfaring med som har lang erfaring med blant annet fundraising i universitetssektoren i Sverige og Norden.

Powered by Labrador CMS