Debatt ● Irina Anisimova
«Fullstendig isolasjon av Russland vil føre til opprettelsen av et jernteppe»
Postdoktor Irina Anisimova fordømmer Russlands angrep på Ukraina, men ønsker nye muligheter for samarbeid med uavhengige institusjoner og enkeltforskere i Russland.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Postdoktor ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen
Samtidig som jeg på det sterkeste fordømmer Russlands angrep på Ukraina, er jeg bekymret for konsekvensene av at regjeringen nå fryser kunnskapssamarbeidet mellom Norge og Russland.
Jeg forstår at det må settes en stopper for støtten til statsuniversiteter og institusjoner som ikke tar avstand fra krigen i Ukraina, men tvert imot slår ned på kritiske reaksjoner blant sine studenter og ansatte. Jeg mener likevel at sanksjonene fra norske myndigheter må suppleres med nye muligheter for samarbeid med uavhengige institusjoner og enkeltforskere i Russland.
Selv om den russiske forsknings- og utdanningssektoren er tett knyttet til myndighetsapparatet, blir akademikere på lavere nivåer ofte utsatt for press og undertrykkelse som følge av sine opposisjonelle synspunkter. For eksempel ble professor i sosiologi Grigorij Judin angrepet av sikkerhetsstyrkene under en nylig antikrigsprotest.
Free University er et viktig eksempel på et uavhengig universitet i opposisjon mot staten. Da Higher School of Economics sparket mange av sine opposisjonelle og offentlig aktive universitetsansatte, etablerte de sparkede professorene Free University – et nettbasert universitet tilknyttet Novaja Gazeta som gir studenter gratis utdanning.
Dette universitetet støtter ytringsfrihet og usensurert utdanning. Det europeiske universitetet i St. Petersburg har en mindre opposisjonell holdning til staten, men er fortsatt uavhengig og har stått overfor trusler om nedleggelse.
Med bakgrunn i krigen i Ukraina og undertrykkende autoritære regimer i Russland og Hviterussland, blir det enda mer avgjørende å støtte ukrainske, russiske og hviterussiske forskere i fare
Irina Anisimova, postdoktor ved Institutt for fremmedspråk (UiB)
Med bakgrunn i krigen i Ukraina og undertrykkende autoritære regimer i Russland og Hviterussland, blir det enda mer avgjørende å støtte ukrainske, russiske og hviterussiske forskere i fare, og generelt å utvide utvekslingsprogrammene for forskere og studenter i denne regionen.
Det kan virke kontraintuitivt å ha vitenskapelig utveksling med en autoritær og militarisert stat, likevel kan utvekslingen gjennomføres på individuell og desentralisert basis. Fullstendig isolasjon av Russland vil føre til opprettelsen av et jernteppe, noe som kan være et ønsket resultat for den russiske regjeringen, hvis propaganda trives med å demonisere Vesten. Derfor foreslår jeg i stedet at midler fra suspendert samarbeid kan videreføres gjennom stipendprogrammer.
På bakgrunn av Russlands uakseptable aggresjon, virker det veldig vanskelig nå å tenke på russiskstudiets tilstand; likevel er studiet av russisk språk, samfunn og kultur avgjørende for både forståelsen av dagens situasjon og Norges bidrag til et nytt Russland som utvilsomt på sikt vil erstatte dagens regime.
Derfor er det viktig å ikke kutte i finansieringen av norsk forskning på Russland, eller å trappe ned på institusjoner og stillinger som driver med slik forskning, til tross for en midlertidig nedgang i studentopptaket. Tvert imot er dette en tid for å øke vår forskningskapasitet og vår evne til å produsere og formidle kunnskap om Russland.
Nå, mer enn noen gang, må Norge bidra til demokratisering av denne viktige regionen. Endringene som skjer i Russland rett foran øynene våre vil transformere den postsovjetiske regionen og verden som sådan.
*Jeg vil gjerne takke Benedikte Fjellanger Vardøy og Johanne Berge Kalsaas for deres hjelp med oversettelse
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
