Fra pandemifrykt til rekord­resultat i 2021 for Sintef

Trondheim (Khrono): Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv greier ikke å dekke over et smil når hun forteller om Sintef-resultatet for 2021.

Da Norge stengte ned våren 2020 ante hun mye fare og lite fred. Men nå viser regnskapstallene at Sintef-konsernet fikk et driftsresultat på rekordhøye 268 millioner kroner av en omsetning på 3,7 milliarder. I året der pandemikonsekvensene skapte frykt på forhånd, har landets største forskningsinstitutt økt staben med 138 medarbeidere og teller nå 2146 faste ansatte.

Tsunami

— En slik krise fungerer som en tsunami, sa konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef da pandemien stengte Norge i 2020. Hun fryktet at en oppbremsing i næringslivet kunne ende i en bråstopp for landets største og fremste forskningsinstitutt.

Men konsekvensene av en slik flodbølge uteble i stor grad. Tiltak fra myndighetene og høyere aktivitet i næringslivet enn forventet, førte til en opptur for forskningskonsernet.

— Med utgangspunkt i tsunami-parallellen. Hva vil du si i dag?

— Det var veldig sannsynlig våren 2020 at næringslivet skulle trappe ned sin forskningsinnsats som igjen utløser offentlig støtte til prosjekter vi jobber på. Da ville begge deler stoppe opp, med store konsekvenser for oss, sier Sintef-sjefen.

les også

Norce har gått fra 55 millioner kroner i minus til ti millioner kroner i pluss

Mange gode grep

— Hva skjedde så?

— Myndighetene så nok det samme bildet og satte i gang tiltak som støttet næringslivet, både i form av generelle tiltak og tiltak rettet mot forskning og innovasjon. De sørget for mer fleksibilitet i virkemiddelbruken overfor næringslivet som også lokket nye aktører på banen, sier Gjørv.

Hun viser til at det kom en ekstraordinær grunnbevilgning til instituttsektoren, i tillegg til endring i ordningen Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) fra Forskningsrådet og sistnevntes utlysning av Grønn plattform.

— Dette gjorde at innovasjonstakten ikke stoppet opp og at vi tvert imot har fått et push på det grønne skiftet. Jeg vil si det ble tatt veldig mange gode grep fra myndighetenes side, fortsetter Gjørv.

Forskningsrådet fleksible

— Du vil si at dere som sektor ble hørt?

— Ja, samfunnet tok seg rett og slett på tak, og den grønne omstillingen har fått en kraftig boost. Vi ser blant annet at aktiviteten i Innovasjon Norge er økt med 50 prosent i pandemien.

Gjørv mener at fleksibilitet fra Forskningsrådet har vært en viktig bidragsyter for forskningsinstituttene som er avhengig av næringslivet som kunder.

— Vi jobber med betydelig risiko. I pandemien har vi økt vår andel av prosjekter som er knyttet til små- og mellomstore bedrifter. Noen av dem har fått problemer. Da kan det for eksempel være slik at Sintef har jobbet for 1,5 millioner kroner, som vi ikke får igjen noe sted dersom en næringslivspartner må kaste inn håndkleet og ikke kan bidra med sin egeninnsats.

les også

Eksport­kontroll med dreining av inter­nasjonalt forsknings­samarbeid

Argumenterer for mer

— Men når dere presenterer et stort overskudd, blir det ikke da vanskelig å argumentere for bedret grunnfinansiering?

— I en populistisk debatt kan noen nok si at argumentene blir svekket. Men når vi ser omstillingsbehovene og sammenligner oss internasjonalt, har vi her til lands en svært lav grunnfinansieringsandel av forskningsinstituttene, sier Gjørv.

Hun mener dette også griper inn i den norske evnen til omstilling.

— Det handler om å ha et fagmiljø og en laboratoriepark som kan ligge i forkant, og være parat for det næringslivet trenger til enhver tid. Hadde vi hatt høyere grunnfinansiering ville vi for eksempel tidligere kunnet tatt oss råd til å investere i laboratorier for batteriforskning.

Lader for batterirevolusjon

Direktøren viser til at Sintef over en tiårsperiode har bygget opp en stor portefølje av batteriforskningsprosjekter finansiert av EU, men har manglet laboratoriefasiliteter i Norge.

— Da vi så at den norske industriinteressen tok helt av, så vi oss nødt til å investere i en batterilab for å sikre at Norge tar del i batterirevolusjonen som foregår. På den måten sørger vi også for at kundene ikke bare må gå til utlandet for å hente teknologikompetanse, sier Gjørv.

Hun peker på sammenhengen mellom forskning og næringsliv.

— Skal vi være verdensledende må også forskningen være i verdensklasse. Jeg tenker at de innsiktsfulle hos myndighetene forstår dette, og at argumentene for økt grunnfinansiering likevel står seg, sier Sintef-direktøren.

les også

Vil innføre lisens­plikt for kunnskaps­overføring: — Verden har blitt et farligere sted

Må tjene penger

Gjørv viser til at solide overskudd er en forutsetning også for Sintef.

— Det er en nødvendighet at vi tjener penger for å ta de posisjonene som trengs. Det tror jeg myndighetene ser. I fjor investerte vi 250 millioner på egen kjøl, bare for å bidra til å få i gang Ocean Space Center. Totalt 408 millioner ble investert i 2021 i slike nye laboratoriefasiliteter og i modernisering av Sintefs eldre kontor- og laboratoriebygg i Oslo.

Sintef er en privat stiftelse, der overskuddene går tilbake til konsernet og investeres. Over en konjunktursyklus skal konsernet ha en driftsmargin på minimum fem prosent, fjoråret endte med 8 prosent.

Mer fornøyde med sjefen

Selve driften under pandemien gikk også bedre enn ventet. Det var ikke gitt at et forskningskonsern på hjemmekontor ville levere som før.

— Det var veldig vanskelig å forestille seg at det skulle gå så bra. Vi har likevel greid å være tett på kundene. Det verste er at folk er mer fornøyd med sjefen også når de har vært på hjemmekontor, ler Gjørv.

Mens veldig mange andre måtte stenge laboratorier som følge av smittevern har Sintef greid å opprettholde mye av aktiviteten takket være strenge rutiner.

— Dette har vært et viktig bidrag til at året ble såpass bra som i fjor, sier visekonsernsjef Reidar Bye.

les også

Milliardtap for institutter: — Det er som en tsunami

Ukraina-skygge

Når pandemien var i ferd med å legge seg oppstod krigen i Ukraina. Nå er Alexandra Bech Gjørv opptatt av globale leverandører, tilgang på energi, materialer og komponenter og mener disse konsekvensene skaper en ny situasjon.

— Behovet for grønn omstilling er om mulig enda større. Nå handler det også om forsyningssikkerhet. Slik sett er jeg både bekymret for konjunkturene fremover samtidig som vi er motiverte for å få det til. For det må vi jo. Både det grønne skiftet og krisehåndteringen knyttet til at Russland og Ukraina ikke lengre er stedene vi kan hente råvarer og materialer, sier Gjørv.

les også

Forskningsinstitutt så mørkt på 2020. Men flere gikk med overskudd

500 mill til gründere

Det gode resultatet gjør også at Sintef vil drysse mer midler over gründerideer som kommer fra forskning. De planlegger et nytt såkorn-fond, der konsernet selv skal investere 100 mill av totalt 500 millioner. Det er ennå ikke klart hvem de andre investorene vil bli, men tidligere har Sintef fått med seg Det europeiske investeringsfondet (EIF) og Sparebank1, KLP, Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen DNB, MP Pensjon, Reitan Kapital, Orkla og Investinor.P

— Vi har ennå ikke tatt endelig beslutning, men får vi til et bra konsortium har vi sagt at Sintef legger 100 millioner i potten, forklarer Gjørv.

Ved årsskiftet hadde konsernet eierandeler i 18 oppstartsselskaper. Disse har fått tilført 650 millioner kroner, hvorav 62 millioner kommer fra fond som springer ut fra Sintef.

— Er det lønnsomt å investere i oppstartsselskaper?

— Å jobbe med innovasjon i forskningsmiljøene er ikke bare viktig for å skape det høyteknologiske, nye næringslivet vi skal leve av i fremtiden, men er også attraktivt for talent. Det er en trend som vi ser vokser. Når vi ser at andre investorer tiltrekkes i så stor grad til oppstartsselskapene i vår portefølje er det jo tydelig attraktivt, sier Gjørv.