Debatt ● Mari Sundli Tveit
Forskningsrådet har naturfare på agendaen
Forskningsrådet har jobbet for å styrke forskningen på klimatilpasning og naturfarer, skriver Mari Sundli Tveit i et svar til tre forskere fra Norges Geotekniske Institutt.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Konsekvensene av klimaendringene blir stadig mer åpenbare, og vi står overfor økende risiko og nye kriser. For å bevare liv og unngå betydelige samfunnskostnader, er det nødvendig med økt satsing på forskning og utvikling innen klimatilpasning og håndtering av naturfarer.
Vi setter pris på bidraget fra Lars Andresen, Dominik Lang, og Jean-Sébastien L'Heureux fra Norges Geotekniske Institutt, som i sin kronikk i Khrono den 4. oktober understreker det presserende behovet for mer forskning på dette området.
Klima, sammen med samfunnssikkerhet og beredskap, er sentrale prioriteringer i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Sikkerhet og beredskap er ett av fem sentrale dialogtiltak i Forskningsrådet for 2023 og 2024.
Et av Forskningsrådets mål er å stimulere til flere kvalitetsprosjektsøknader innen klimatilpasning og håndtering av naturfarer. Vi vet at det er utfordrende å vinne fram i den harde konkurransen om forskningsmidler, selv for de som leverer fremragende søknader. Derfor ønsker vi å fortsette dialogen med NGI og andre organisasjoner.
Forskningsrådet har jobbet for å styrke forskningen på klimatilpasning og naturfarer. I fjor høst arrangerte vi et seminar om naturfarer etter initiativ fra NGI. På seminaret deltok også representanter for Norges vassdrags- og energidirektorat og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Formålet var å innhente innspill til hvordan vi best kan få til en helhetlig tilnærming og et tverrsektorielt samarbeid med konkurranseutsatte midler innen naturfarer.
Et av Forskningsrådets mål er å stimulere til flere kvalitetsprosjektsøknader innen klimatilpasning og håndtering av naturfarer.
Mari Sundli Tveit
Innsikter fra seminaret er blitt fulgt opp i to av utlysningene vi har hatt i år. I årets Forskerprosjektutlysning på effekter av klimaendringer var «Forbedret modellering og kunnskap om naturfarer» en del av tematikken. Temaet var også en sentral del av utlysningen Arealer under press, der samarbeid mellom forskere og brukere var avgjørende.
Våre utlysninger i 2024 vil også gi muligheter for å søke midler til naturfare, der utlysningen Arealer under press vil ha Samfunnssikkerhet, beredskap og forebygging som et av flere tema og være vesentlig større enn i 2023.
Vi setter naturfare på agendaen i vår dialogvirksomhet fremover. Vi skal blant annet ha et arrangement tidlig neste år for å diskutere hvordan vi kan koordinere satsinger på blant annet naturfare-feltet bedre, og hvordan vi kan skape rammer så forskere og beslutningstagere kan jobbe tettere sammen. Flere andre arrangementer kan også komme.
Vi ønsker å fortsette dialogen med NGI og andre organisasjoner for å mobilisere miljøene og legge til rette for å få inn enda flere kvalitetsprosjektsøknader. Dette viktige området må få oppmerksomhet fremover, og vi vil fortsette å holde dialogen med NGI og departementet, med tanke på fremtidig oppmerksomhet og ressurser.