Debatt ● aasen, ormstad, marheim larsen og bogen
Forskningens framtid ved USN
Universitetsledelsen ved Universitetet i Sørøst-Norge deltar ikke i noen krig mot grunnforskningen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I et debattinnlegg i Khrono 15.12. går professor Peter Fjågesund ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) til motangrep på ledelsen ved universitetet, som anført av rektor og en av viserektorene, angivelig driver krig mot grunnforskningen. Rektor trenger derfor grunnleggende folkeopplysning med Wikipedia som professor Fjågesunds kildegrunnlag.
Ledelsen ved USN deltar imidlertid ikke i denne krigen. I innlegget brukes ledelsen som stråmenn i polemikk mot standpunkter vi verken har gitt uttrykk for eller står for. Det er fristende å gå opp noen hakk i kildehenvisning og sitere Store norske leksikon:
«En stråmann sies å brukes når man i diskusjon eller debatt tillegger andre meninger de ikke har, og argumenterer mot disse. Slik argumentasjon kalles stråmannargumentasjon. Man diskuterer da mot meninger eller personer som ikke finnes».
USN er et universitet tuftet på arbeid som er nedlagt gjennom mange år av styrer, ledelse og medarbeidere ved først tre, så to og de siste årene, én institusjon, med det for øye å styrke forskningen som grunnlag for kunnskapsutviklingen og utdanningene.
Grunnforskningen er selvsagt avgjørende for virksomheten ved et universitet. Anvendt forskning må bygge på grunnforskning.
Innleggsforfatterne
Arbeidet resulterte i universitetsakkreditering og dermed en betegnelse som i et internasjonalt perspektiv viser hva vi holder på med: Forskning, forskerutdanning og forskningsbaserte gradsutdanninger på alle nivå.
Det har vært stor oppslutning både internt og regionalt om dette arbeidet. Stikk i strid med hva professor Fjågesund hevder, har rektor i den sammenheng argumentert mot betegnelsen profesjonsuniversitet. USN er et universitet med profesjonsrettet og arbeidslivsorientert hovedprofil i forskning og utdanning.
USN er regionalt forankret, men ikke et regionalt universitet. Som universitet skal vi bygge på og utvikle kunnskap med referanse til det fremste i den internasjonale forskningsfronten.
Vi skal tilby forskningsbasert utdanning av høy internasjonal kvalitet og basere vår virksomhet på akademisk frihet og uavhengighet, vitenskapelige metoder, normer for saklighet, kritisk refleksjon, åpen forskning og rom for meningsbrytning.
I plattformdokumentet som fellesstyret la til grunn for etableringen av høgskolen som i 2018 ble USN, heter det at institusjonens hovedprofil er profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger.
Gjennom nærhet til praksis og samspill mellom disiplin- og profesjonskunnskap, skal institusjonen kontinuerlig arbeide for å utvikle attraktive forskningsbaserte utdanninger for framtida. Gjennom flercampusorganiseringen skal forsknings- og utdanningsvirksomheten kjennetegnes ved tett samspill med samfunns- og arbeidsliv i regionen.
I desember 2020 vedtok styret ved USN å revidere strategiplanen. Det ble iverksatt en omfattende prosess som skal resultere i ny plan for de kommende årene. Planen skal svare opp egne ambisjoner og politiske målsettinger om større mangfold i UH-sektoren, ikke bare mellom, men også innenfor institusjonskategoriene.
Gjennom ett år har det vært en bredt anlagt prosess der fakultet, administrative avdelinger, studentene og eksterne samarbeidspartnere er blitt bedt om å komme med innspill til ulike problemstillinger. Styret har behandlet utkast til revidert strategi i flere omganger.
I høst har et utkast vært til høring internt og eksternt. Høringsuttalelsene og styrets behandling av dem ligger til grunn for videre arbeid fram mot styremøtet i februar 2022. Høringsuttalelsene viser bred støtte til å videreføre hovedprofilen.
Universiteter har flere oppgaver. Alle skal drive med alle oppgaver, men ikke i like stor grad. USN ønsker å bidra til større mangfold i sektoren gjennom å tydeliggjøre den institusjonelle hovedprofilen og medvirke til arbeidsdeling mellom institusjonene. Styret har i den sammenheng lagt til grunn at vi skal ivareta vårt samfunnsoppdrag som flercampusinstitusjon, og svare opp nasjonale, regionale og lokale behov.
Stikk i strid med hva professor Fjågesund hevder, har rektor (...) argumentert mot betegnelsen profesjonsuniversitet.
Innleggsforfatterne
Gjennom strukturreformen i 2015 ble mindre studiesteder organisert inn i en større institusjonell sammenheng for å styrke den faglige bredden og kvaliteten. På den måten skal nye flercampusinstitusjoner bidra til å møte lokale og regionale muligheter og utfordringer med kunnskap og kompetanse.
I den pågående strategiprosessen er den strategiske betydningen av flercampusorganiseringen og en hovedprofil som fremmer tverrfaglig, anvendt, samfunns- og arbeidslivsrettet og praksisnær forskning og utdanning, blitt understreket av styret og interne og eksterne høringsinstanser. Strukturen og hovedprofilen gir USN en unik mulighet til å styrke kunnskaps- og kompetansegrunnlaget for levende og bærekraftige lokalsamfunn.
Grunnforskningen er selvsagt avgjørende for virksomheten ved et universitet. Anvendt forskning må bygge på grunnforskning. Også ved USN skal det selvsagt være rom for at fagmiljøene tar utgangspunkt i problemstiler som springer ut av forskningen selv.
USNs samfunnsmandat som flercampusinstitusjon og den hovedprofilen som styret vil videreføre og styrke, legger imidlertid vekt på den praksisnære, anvendte forskningen innrettet mot å bidra til å belyse og løse problemstillinger som springer ut av utfordringer og muligheter i samfunns- og arbeidslivet. Og så viser litteraturen fra forskning om forskning at også den anvendte forskningen utvikler kunnskap som er relevant for vitenskapen, og ikke bare for samfunnet.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
En akademisk julefortelling
Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver
Fortelling er beredskap
Norge publiserer tredje mest i forhold til folketallet
Stort tematisk mangfold i romjulsfilmene
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Disse universitetslederne publiserer minst og mest
Ikke lønnsøkning før i mars og april. Advarer mot skattesmell
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake