dansk akademia

Forskeren ble sagt opp etter 20 år: — Universitets­verden er veldig forstokket

Etter rundt 20 år som forsker ved Aalborg universitet fikk Helene Pristed Nielsen sparken. — Akademia har et fryktelig umoderne arbeidsliv, mener hun. 

Helene Pristed Nielsen står ved havet med en paraply
Kjønnsforsker Helene Pristed Nielsen har fått et helt annet syn på arbeidslivet etter at hun forlot akademia.
Publisert

Brussel (Khrono): Det råder en oppfatning om at forskere med fast jobb på et universitet eller høgskole sitter trygt i jobbene sine. Dette er i ferd med å endre seg med dårligere økonomi blant institusjonene for høyere utdanning og politiske reformer. 

Flere norske høyere utdanningsinstitusjoner har det siste året varslet om mulige nedbemanninger og kartlegginger for å finne ut hvilke utdannings- og forskningsfelt som skal prioriteres. 

Dette gjelder blant annet Høgskolen i Østfold, Universitetet i Stavanger, NTNU og Universitetet i Bergen.

— Umoderne arbeidsliv

Samme situasjon har allerede vært en realitet i Danmark i flere år som følge av politiske reformer og omprioriteringer. 

Det er noe kjønnsforsker Helene Pristed Nielsen har fått merke på kroppen.

Hennes historie ble først omtalt i forskerforum.dk der hun blant annet skrev om det å forlate akademia som «å komme ut av et voldelig forhold».

— Det danske akademiske markedet og universitetsverdenen er veldig hardt. Det er vanlig å tenke at man er heldig som i det hele tatt har en så ærefull og prestisjefull jobb. Derfor er det vanlig at man ikke tør stille spørsmål. Det er et fryktelig umoderne arbeidsliv, sier Nielsen.

Jeg ble ikke sagt opp, fordi det var nedskjæringer, men fordi instituttlederen ikke synes mitt forskningsfelt var interessant nok

Kjønnsforsker og rådgiver Helene Pristed Nielsen

Nielsen hadde jobbet ved Aalborg universitet med kjønnsforskning helt fra hun ble uteksaminert i 2002. I løpet av perioden hun jobbet der firedoblet opptaket av studenter seg og stadig flere akademikere ble ansatt, før nedskjæringene begynte. 

Dårlige tider for humanister

— De siste syv årene har jeg hatt flere kolleger som har blitt sagt opp. Tidligere var det slik at man kun ble sagt opp om man ikke publiserte nok eller hadde samarbeidsproblemer. Slik er det ikke lenger, sier hun og legger til at mye skyldes politiske prioriteringer.

— Politikerne vil ikke lenger ha humanister. De vil heller ha ingeniører og teknologiforskere, sier hun.

— Med den nye politiske reformen som innebærer forkortede masterutdanninger vil trolig enda flere humanister bli sagt opp i Danmark fremover.

Nielsen beskriver samfunnstonen i Danmark som veldig hard, spesielt når det gjelder kjønnsforskning og migrasjonsforskning.

— Det er til og med politikere som fra Folketingets talerstol har rakket ned på kjønnsforskning. Det virker som mange ikke engang forstår hva det er og kun tror det handler om transseksualitet, sier hun. 

Nielsen kjenner til forskere som må leve på hemmelig adresse på grunn av trusler.

Avdeling for kjønnsforskning ble lagt ned

I 2022 ønsket Nilesens instituttleder ved Universitetet i Aalborg en ny faglig profil med mer fokus på kunstig intelligens (KI) og kvantitative metoder. Noe som innebar å legge ned avdelingen for kjønnsforskning. 

— Jeg ble ikke sagt opp, fordi det var nedskjæringer, men fordi instituttlederen ikke synes mitt forskningsfelt var interessant nok, sier hun.

Nielsen sier hun ikke så hvor ille den akademiske arbeidskulturen var før hun sto på utsiden. 

— I mine første 11 år som forsker var jeg midlertidig ansatt. Ofte gikk kontraktene ut i juni og så fikk jeg en ny i september. På grunn av dette ble ansienniteten min beregnet som langt lavere enn den var da jeg skulle få sluttpakke, på grunn av disse ufrivillige pausene. Dette er et av mange eksempler på hvordan arbeidslivet i akademia er innrettet, sier hun.

Nielsen jobber i dag i det danske sjøforsvaret som mangfold- og likestillingsrådgiver og forsker fortsatt på fritiden som assosiert førsteamanuensis ved Universitetet på Færøyene. Her har hun oppdaget en helt annen side ved arbeidslivet.

— Måten arbeidslivet er organisert på i akademia kunne aldri skjedd i forsvaret. Nå som jeg står på utsiden oppfatter jeg universitetsverden som veldig forstokket. Måten de behandler folk på kunne aldri skjedd her, sier hun.

Helene Pristed Nielsen står med en paraply og ser til siden
Helene Pristed Nielsen mener det er en underlig mangel på refleksjon over makt i akademia.

— Mangel på refleksjon over makt i akademia

Nielsen mener akademia har noe å lære av forsvaret når det gjelder åpen bruk av makt som leder.

— Her i forsvaret er det naturligvis en langt mer hierarkisk struktur og ut fra mine kollegers uniformer vet jeg nøyaktig hvilken posisjon de har. Alle her er bevisste på ansvaret som følger med makt. I akademia er det minst like hierarkisk, men makten er langt mer subtil, sier hun og utdyper:

— Dette er noe av det som er galt med universitetene. Det fleste akademiske lederne er ledere fordi de er gode forskere, ikke fordi de passer som ledere. I Danmark har for eksempel instituttlederne virkelig mye makt, men de er seg ikke alltid makten bevisst. Det er en underlig mangel på refleksjon over makt i universitetsverden.

Nettverket tipset om hennes første nye jobb

Nielsen har tre tydelige råd å komme med til andre akademikere, som står i fare for å bli sagt opp på grunn av omprioriteringer eller nedskjæringer eller som allerede har fått beskjeden.

— Bruk nettverket ditt, kartlegg kompetansen din og be om å få være assosiert forsker, sier hun.

Da Nielsen mistet jobben i 2022 hadde hun ingen annen arbeidsmarkedserfaring enn fra akademia i det hele tatt. 

— Det er en fryktelig vanskelig beskjed å få, men jeg bestemte meg for å legge bort stoltheten og tok kontakt med hele mitt nettverk. Som forsker har man et kjempenettverk av samarbeidspartnere og tidligere studenter. Jeg kontaktet dem alle, forteller hun. 

Dette resulterte i mange meldinger der folk reagerte med forferdelse over at hun mistet jobben, men også flere konkrete tips til jobber hun burde søke på.

— Min første jobb i en prosjektstilling i forsvaret, fikk jeg vite om via en av de mange lenkene folk sendte meg.

Kartla all sin kompetanse

Når det gjelder kartlegging av kompetanse var dette noe hun gjorde som følge av et kurs hos en jobbkonsulent. Hun ble bedt om å skrive ned i et excel-ark alt hun har av ulik jobberfaring og hva det kan brukes til.

— I starten syntes jeg det var pyton, men deretter så jeg at det var svært nyttig å sette ord på hva jeg kan og hvilken erfaring jeg kan bruke til hva. For eksempel så har jeg redigert en antologi. Dette vil si at jeg vet hvordan man får svært ulike mennesker til å samarbeide og det er noe som kan overføres til en helt annen jobb, sier hun.

Nielsen ble veldig overrasket da hun oppdaget at kunnskap om kjønn og likestilling var etterspurt i det danske arbeidsmarkedet. 

— Det finnes masse private og offentlige institusjoner som etterspør den kompetansen. Det er et paradoks at vi i Danmark ikke engang har det som en egen utdanning, slik de blant annet har i Sverige. Det til tross for at det er stor etterspørsel i arbeidsmarkedet etter denne kompetansen.

Savner å undervise

— Tror du at du noen gang vil vende tilbake til akademia?

— Jeg vil nok aldri vende tilbake til en fast fulltidsstilling, men det er noen ting jeg savner. Jeg elsker å undervise og få feedback fra et publikum. Deler av min identitet er å være forsker. Det føles så definitivt om man lukker den døren.

Nielsen er derfor veldig glad for å være assosiert forsker ved Universitetet på Færøyene slik at hun fortsatt kan publisere og delta på forskningskonferanser.

— Derfor er mitt tredje råd at dersom man kan forhandle seg frem til å beholde en profil i systemet som assosiert forsker, så bør man det, råder hun.

Nielsens ledere ser på hennes forskerbakgrunn som et pluss.

— Jeg er i den heldige situasjon at jeg til og med kan bruke noe arbeidstid på forskningskonferanser og at de liker å trekke frem min forskerprofil i min nåværende jobb som rådgiver.

Nielsen forstår at det ikke er lett for alle å være så åpne som hun var om at hun hadde blitt oppsagt.

— Det er mye stigma forbundet med det. Selv om det ikke handler ikke om at man er dårlig til sitt arbeid eller noe man har gjort. Jeg er utrolig glad for all den støtten jeg fikk fra mine kolleger. De skjønte virkelig hvor vanskelig det var. 

Powered by Labrador CMS