Studenter sto bak halvparten av trakasseringen mot vitenskapelige ansatte

Fire av ti forskere og universitets- og høgskolelærere har blitt utsatt for trakassering, trusler eller vold i arbeidet, viser en ny rapport fra Göteborgs universitet som har kartlagt svenske læresteder.

Blant de vitenskapelige ansatte som hadde opplevd hat og trakassering det siste året, melder halvparten at studenter sto bak den siste hendelsen.

Leder i Akademikerne, Lise Randeberg, tror mange norske forskere og akademikere vil kjenne seg igjen i tallene.

Hun har selv tidligere fortalt i Khrono hvordan hun som ung midlertidig ansatt ble drapstruet da hun ikke lot en student gå opp til eksamen. Personen ringte om natten og kom med drapstrusler.

— Jeg tror enkelte studenter noen ganger ikke tenker gjennom hva de sier til ansatte. Det er lett å sette seg ned og skrive en kommentar eller e-post, sier hun.

Randeberg har vært professor ved NTNU i 25 år og har mange år som tillitsvalgt bak seg. Hun har også vært borti flere saker der vitenskapelig ansatte rakker ned på hverandre.

— Det er et konkurransedrevet miljø. Spørsmålet er hva som er grensen for trakassering og hva er grensen for faglig uenighet. I flere saker startet det med reell faglig uenighet, og så eskalerte det til drittslenging og en fastlåst situasjon.

Randeberg understreker at hun mener det er viktig å ta undersøkelsens resultater på alvor.

Humanister mest utsatt

Vitenskapelige ansatte innen samfunnsvitenskap og humaniora er mest utsatt for hat og trakassering, ifølge undersøkelsen. Dette gjelder for 43 prosent av de ansatte i samfunnsvitenskap og 47 prosent av de ansatte i humaniora. Minst utsatt er ansatte innen medisin, naturvitenskap og landbruksstudier, der en tredjedel rapporterer om det samme.

Videre viser undersøkelsen at kvinnelige ansatte er mer utsatt enn menn.

— Det som overrasket meg mest, er at forekomsten av vitenskapelige ansatte som har opplevd hat og trakassering er så høyt, sier rapportens forfatter, forsker og seniorutreder David Brax til Khrono. Han jobber ved Det nasjonale sekretariatet for kjønnsforskning ved Göteborgs universitet.

Høy forekomst av opplevd hat og trakassering

Forskere som melder fra om hat og trakassering er fordelt på alle fagområder. Måten forskere og lærere utsettes for hat og trakassering på, varierer. Det vanligste er truende e-poster (18 prosent), truende uttalelser ansikt til ansikt (11 prosent) og trusler eller angrep via sosiale medier (9 prosent). Vold, tyveri og skadeverk forekommer, men i mindre grad (6 prosent).

— Det er overraskende at så mange opplever det, til tross for at få forskere er ute og uttaler seg om kontroversielle temaer, sier han.

Det andre Brax ble mest overrasket over, var at studenter sto bak trakasseringen og hatet i halvparten av sakene. Blant de ansatte som hadde opplevd hat eller trakassering det siste året, oppgir 49 prosent at studenter sto bak det siste tilfellet. De fleste tilfellene hadde skjedd i undervisnings- og veiledningssituasjoner.

Brax tror noe av grunnen til at tallet er så høyt, kan være spenninger som oppsto under koronapandemien. Undersøkelsen ble gjennomført i 2022, så forskerne svarte angående hendelser i 2021 da det fortsatt var nedstengning.

— Det var mye frustrasjon og friksjon som oppsto da det var fjernundervisning. Det kan være tallet vil være noe lavere om man gjennomførte den samme undersøkelsen i dag, men det er vanskelig å si ettersom tidligere undersøkelser ikke har spurt om studenter i det hele tatt, sier han.

De fleste oppgir at motivet til dem som utøver trakasseringen og hatet er misnøye, mens kun et mindretall sier at de tror det handler om å begrense samfunnsdebatten.

Ufine kollegaer

Kvinner er mer utsatt enn menn for trakassering, trusler og vold i akademia, spesielt fra studenter. Menn opplever oftere slik atferd fra kolleger. 

Unntaket er fagområder som har vært gjenstand for mediedebatt eller debatt i sosiale medier, der gjerningspersonen ofte er utenfor akademia og sjeldnere studenter.

19 prosent av de ansatte rapporterte å ha blitt utsatt for hat eller trakassering av en kollega. De fleste situasjonene var knyttet til pågående forskning eller publisering av forskningsresultater.

— Men det er dessverre slik at det oftere er den som blir utsatt for hat og trakassering som slutter. Ikke den som utsetter den andre for det, når det er snakk om kollegaer, sier Brax.

VARSLINGSSAK

Student i 60-årene får besøksforbud på UiO

Fører til selvsensur

Andre funn i undersøkelsen viser at det å bli utsatt for hat eller trakassering blant annet fører til selvsensur. 19 prosent har endret sine rutiner eller atferd. 

Nesten dobbelt så mange kvinner som menn rapporterer denne konsekvensen, 152 kvinner mot 84 menn. Undersøkelsen viser også at de som er aktive i sosiale eller tradisjonelle medier, er mer utsatt for hat og trusler enn andre. 

Et av undersøkelsens hovedfunn er imidlertid at hat og trusler som regel er et internt anliggende og at studenter og kollegaer er gjerningspersonene, ifølge rapporten. 

— Det er viktig at institusjonene jobber for å forebygge dette. Våre undersøkelser viser at mange ikke vet hvor de skal vende seg når de blir utsatt. Det er viktig at de vet det før det skjer. Dette må inngå som systematisk opplæring for alle ansatte. Ikke bare de som jobber med kontroversielle temaer, sier Brax.

En tredjedel vet ikke hvor de skal henvende seg hvis de blir utsatt, ifølge undersøkelsen. To tredjedeler kjenner ikke til noen handlingsplan for hvordan utsatthet eller risiko for utsatthet skal håndteres, eller oppgir at det ikke finnes en slik plan ved deres institusjon eller lærested.

europeiske universiteter

Finsk rektor: Sensitive studenter tolker alt i verste mening