Foreslår å fjerne alle tilleggspoeng ved opptak

Det regjeringsoppnevnte opptaksutvalget leverte sine anbefalinger til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe torsdag morgen.

Utvalget ledet av Marianne Aasen foreslår svært omfattende endringer i opptakssystemet.

Utvalget foreslår å fjerne:

• alderspoengene
• tilleggspoeng for folkehøgskole, førstegangstjeneste og høyere utdanning
• muligheten til å forbedrede karakterer ved opptak
• førstegangsvitnemålskvoten
• kjønnspoengene
• poeng fra fagvalg i videregående skole

Se alle forslagene i faktaboks nederst i saken.

Les hva studentene mener og andre reaksjoner på utvalgets forslag her.

— Lappeteppe

– I dag har vi et lappeteppe av tilleggspoeng og rangeringsmuligheter, der alder trumfer kompetanse. Dette fører til at mange bruker lang tid på å komme i gang med studiene og at poenggrensene har blitt kunstig høye. Det gir oss ikke bedre kandidater eller arbeidstakere og det har store samfunnsøkonomiske kostnader, sier leder Marianne Aasen.

Hun sier at et problem med dagens system er at det i praksis rangerer eldre søkere foran yngre.

— Alders- og tilleggspoeng, muligheter for å forbedre vitnemålet og regler for førstemålsvitnemålskvote gjør at mange bruker lang tid på å komme i gang med utdanningen, sier hun.

Statsråd Ola Borten Moe virker positiv til forslagene som ble lagt fram.

— Jeg synes dette er et usedvanlig godt begrunnet utgangspunkt, sier han.

— Alt henger sammen

Ifølge utvalgets NOU henger de ulike delene av opptakssystemet sammen, og utvalget foreslår derfor en helhetlig modell der alle delene henger sammen.

— Å bare innføre deler av endringene kan gi uheldige utslag i andre deler av opptakssystemet, heter det.

Utvalget vil beholde dagens ordning med generell studiekompetanse som opptaksgrunnlag til universiteter og høgskoler og sier at dette fungerer godt i dag.

— Det er oversiktlig for søkerne og håndterbart for opptakssystemet, heter det.

Vil ha opptaksprøver

I tillegg til en karakterkvote som er basert på karakterene fra videregående skole, foreslår utvalget en opptaksprøvekvote. Opptaksprøvekvoten foreslås til 20 prosent av søkerne. Alle søkere kan velge å ta opptaksprøven, som skal finne sted på våren.

I denne kvoten kan søkere som ønsker å forbedre rangeringen sin, eller som har et annet opptaksgrunnlag enn karakterene fra videregående, ta en standardtest som rangerer dem innen denne kvoten.

— På denne måten konkurrerer alle etter samme målestokk. Den andelen som får høyest poengsum kommer inn på studiet, heter det.

Opptaksprøvekvoten skal erstatte ordningen med å forbedre karakterene fra videregående og samle ulike tilleggspoeng for å komme inn på ordinær kvote.

Det skal være en begrensning på hvor mange ganger man kan ta en slik opptaksprøve, foreslår utvalget.

«En pålitelig standardisert kvalifiserende prøve kunne bidratt til å øke søkernes rettssikkerhet og muligheter for en pålitelig og rettferdig vurdering», står det i utredningen.

Vil ha kjønnskvoter

Mange studier har en svært skjev kjønnsfordeling. I dag kan universitetene og høyskolen gi kjønnspoeng ved opptak til studier med skjev kjønnsfordeling. Utvalget foreslår å erstatte dette med kjønnskvoter på slike studier. Den kan være på mellom 20 0g 40 prosent, skriver utvalget.

To av utvalgets medlemmer tok imidlertid dissens i spørsmålet om innføring av kjønnskvoter.

«Flertallet mener videre at hensynet til at arbeidslivet og enkeltmennesker skal ha tilgang til yrkesutøvere av begge kjønn, er en legitim grunn til å bruke spesielle kvoter for kjønn i opptaket til høyere utdanning. Spesielle kvoter kan ikke løse forskjellene i søkerpreferanser, men de kan sikre at det utdannes et visst antall mannlige psykologer eller veterinærer eller kvinnelige ingeniører, så lenge det er nok kvalifiserte søkere av begge kjønn,«, heter det i utredningen.

Ola Borten Moe: — Usedvanlig godt begrunnet

Ola Borten Moe virker svært positiv til forslagene i utredningen.

— Jeg synes dette er et usedvanlig godt begrunnet utgangspunkt, sier han.

— Jeg synes man har kommet opp med et system som er rettferdig og forståelig. Jeg er veldig glad for at man her foreslår at det er karakterene fra videregående som skal telle. Det kommer åpenbart til å gjøre karakterene fra videregående viktigere enn i dag. Det gjør at opptakssnittet kommer til å gå ned, siden man ikke forbereder karakterene sine og får så mye ekstrapoeng som i dag. Samtidig som tiden man bruker på videregående opplæring forhåpentlig går ned.

— Det er sjelden NOU-er blir kioskveltere, men denne vil veldig mange lese, sa han på pressekonferansen torsdag

Forslaget om å innføre en standardisert, nasjonal opptaksprøve karakteriserte han som «uhyre spennende».

— Dette vil vi bruke mye tid på å diskutere i departementet, sa han

Om prosessen videre sier han:

— Vi kommer til å sende saken ut på høring, og forhåpentligvis ha det på plass fort snart som mulig. I en kalendermålestokk som handler om måneder og ikke år, sier han.

— Så må man åpenbart ha overgangsordninger og rimelig tid på innføring, slik at de som har tatt valg innenfor dagens system får fullført innenfor det løpet.

Ikke diskutert i regjeringen

Ola Borten Moe understreker at saken ikke har vært diskutert i regjeringen og i stortingsgruppene.

– Det kommer til å være en stor prosess på dette framover, sier han.

Om forslagene om å fjerne tilleggspoeng sier han:

– Det er gode grunner til at man har innført disse tilleggspoengene hver for seg. Men summen av dem blir veldig stor, og du inflaterer hele systemet. Om det til syvende og sist blir en «clean cut» uten tilleggspoeng, eller om det blir tilleggspoeng for noe, for eksempel førstegangstjeneste, er selvsagt for tidlig å si.

Spøkefullt legger han til:

– Og hvis du hadde gitt fem tilleggspoeng for alle som ikke deltar på russebussfeiring, hadde vi kanskje løst det problemet også.

FAKTA

De viktigste forslagene

Karakterer beholdes som rangeringsmetode for de aller fleste

Utvalget foreslår at ordning med førstegangsvitnemålskvote og ordinær kvote erstattes med én karakterkvote hvor alle konkurrerer med karakterene fra første gang fagene ble bestått. . Utvalget foreslår at kvoten skal gjelde 80 prosent av studieplassene.

Søkere som trenger en ny sjanse, skal få ta en opptaksprøve

20 prosent av plassene settes av til en opptaksprøvekvote, der søkerne kan ta en standardisert prøve. Dette er etter modell fra det svenske högskoleprovet. I dag er det søkere som ikke har karakterer fra videregående, men som oppnår studiekompetanse via andre ordninger, som realkompetanse. Disse søkerne vil kunne ta opptaksprøven for å kunne konkurrere seg inn på studier med flere søkere enn plasser.

Vil fjerne alle tilleggspoeng

Utvalget foreslår å avvikle dagens ordning med alders- og tilleggspoeng. I dag er det mulig å opparbeide seg poeng for alder og for enten førstegangstjeneste, fagskole, folkehøyskole eller høyere utdanning. Poengene forsinker oppstart i høyere utdanning, særlig på studier med mange søkere.

Ikke mulig å forbedre karakterene, men mulig å ta nye fag

Også muligheten til å forbedre karakterer fra videregående opplæring bidrar til senere studiestart for mange. Derfor foreslår utvalget at forbedrede karakterer ikke skal telle i opptaket, og at søkere som trenger en ny sjanse, i stedet kan ta en opptaksprøve. Det skal være mulig å ta nye fag etter fullført videregående, men ikke forbedre karakterer.

Vil erstatte kjønnspoeng med kjønnskvoter

Utvalget foreslår å videreføre dagens ordning med spesielle kvoter for nordnorske søkere og søkere med samisk språkkompetanse. I tillegg til disse foreslår utvalget å erstatte kjønnspoeng med kvoter for kjønn på noen utdanninger. Kvotene skal bidra til at arbeidslivet og enkeltmennesker skal ha tilgang til yrkesutøvere av begge kjønn.

Foreslår å fjerne særskilte karakterkrav

Muligheten til å sette karakterkrav for å komme inn på en utdanning foreslås avviklet. Det gjelder blant annet dagens karakterkrav for lærerutdanninger og sykepleierutdanninger. Utvalget begrunner dette prinsipielt med at generell studiekompetanse er hovedveien inn til høyere utdanning og bestått skal bety at vedkommende er kvalifisert til en studieplass som er ledig. Karakterer skal brukes til rangering, ikke til kvalifisering.

Privatister

Hun brukte nesten 300.000 på å komme inn på medisin. Nå kan det bli vanskeligere å ta opp fag