Debatt ● anders t. hjertø lind
For få stipendiater fullfører til normert tid, hva gjør vi med det?
Stipendiat Anders T. Hjertø Lind (UiT) foreslår blant annet ph.d.- og forskningsombud, kartlegging av psykososial status og evalueringer av ulike modeller for «ph.d.-løp».
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Stipendiat og styremedlem ved UiT - Norges arktiske universitet
I perioden 2012–2021 fullførte bare 66,7 prosent av ph.d.-kandidatene ved våre fire største universitet (UiO, UiB, NTNU og UiT) doktorgraden innen 6 år etter oppstart (DBH, 2022). Andelen som fullfører innen planlagt sluttdato er enda lavere.
Denne måten å måle gjennomstrømning på ph.d.-nivå på, har sitt opphav i Kunnskapsdepartementets (KD) sentrale styringsparametere for sektoren, og lav gjennomstrømning både måles og diskuteres ofte på et overordnet institusjonelt nivå. Om vi holder oss på dette nivået, forblir gjennomstrømning et problem for universitetsledelse og KD. Men bak tallene ser vi et annet bilde.
Hver ph.d.-kandidat som ikke fullfører i tide er en personlig historie. Det er historier om personlige nederlag, usikkerhet, frykt, konflikt, psykiske vansker og mye mer. Av de som ikke fullfører til oppsatt tid fullfører noen innen seks år. Noen etter og noen aldri.
Enkelte av disse historiene kommer til overflaten i media, men det store flertallet forblir stille. Pandemien vi nå ser slutten på har både forverret og gjort de unike utfordringene som ph.d.-kandidatene møter enda tydeligere.
Stipendiatorganisasjonene i Norge har i flere undersøkelser pekt på korona-relaterte problemer knyttet til psykisk helse, ensomhet, press og manglende oppfølging. Disse problemene er ikke begrenset til pandemien, men forsterket av den. Historier om ensomme ph.d.-kandidater med utfordringer knyttet til ensomhet, psykisk helse og stort arbeidspress er ikke noe nytt.
Problemene bak lav gjennomstrømning og ikke-fullførte doktorgrader er for komplekse og tidssensitive til at vi kan fortsette i dagens tempo.
Anders T. Hjertø Lind, stipendiat og universitetsstyremedlem ved UiT - Norges arktiske unvisersitet
Ved Universitetet i Oslo, som kanskje har vært hardere rammet av nedstenging enn mange andre, falt antallet disputaser betydelig i 2021. De neste årene skal flere «korona-kandidater» etter planen disputere, hvordan tallene blir vet vi ikke – men faren er stor for at en del av disse vil ha utfordringer med å komme i mål i tide.
Ph.d.-kandidater står som nevnt ovenfor en rekke utfordringer. Min påstand er at kombinasjonen av midlertidige kontrakter, harde frister for ferdigstillelse av avhandling og en posisjon «nederst på den akademiske rangstigen» gjør denne gruppen unikt sårbare, pandemi eller ei.
Der studenter gjerne har mulighet til å ta et ekstra semester og levere sin master- eller bacheloroppgave et semester forsinket, og faste faglige ansatte «bare» risikerer litt frynsete tellekanter om de ikke publiserer i tide, har stipendiater en dato å forholde seg til. Min er 21.04.2023. Da går kontrakten ut og den siste dagen jeg får lønn.
Om avhandlingen ikke er ferdig innen den datoen har man få valgmuligheter. Mens noen få kan leve på sine eller familiens oppsparte midler, har de fleste andre kun to valg: sosialstønad fra NAV (for dagpenger får du ikke) eller å finne annet arbeid. Ingen av delene kan sies å fremme ro og konsentrasjon underveis i arbeidet eller i det videre arbeid med avhandlingen etter kontraktens utløp.
Det jobbes med gjennomstrømning flere steder. Gjennomstrømning som nasjonalt kvalitetsmål har bidratt til at problemet diskuteres på institusjonsnivå. Likevel er ikke tiltakene tilstrekkelige og gjennomstrømningstallene viser en flat utvikling de siste ti årene.
Problemene bak lav gjennomstrømning og ikke-fullførte doktorgrader er for komplekse og tidssensitive til at vi kan fortsette i dagens tempo. Vi trenger et samlet, helhetlig fokus og nye tiltak på alle nivå, fra det nasjonale og ut i den enkelte veiledningsrelasjon.
Nasjonalt har vi utfordringer knyttet både til samarbeid og informasjonsdeling, og manglende kunnskap om psykososiale effekter av ph.d.-utdanningen. Samtidig er måten vi måler gjennomstrømning problematisk. Dagens mål, det vil si andelen som fullfører innen 6 år, tar ikke høyde for permisjoner som i andre sammenhenger aksepteres. Dette gjelder både i forbindelse med fødsel og frikjøp for arbeid i fagforening eller lignende organer.
Den potensielle effekten av dette er både at kvinner som føder barn trekker statistikken ned og at stipendiater nektes å ta permisjoner for arbeid i fagforeninger eller fagpolitiske organ. Jeg har selv opplevd det sistnevnte.
Et frikjøp for deltakelse i et fagforeningsprosjekt ble avvist av instituttet, med begrunnelse i viktigheten av gjennomstrømningstallene. Særlig må man på det nasjonale nivået ta tak i:
- Bedre samarbeid på tvers av institusjonene, både i form av informasjonsdeling og samarbeid om konkrete tiltak.
- Innhente informasjon om ph.d.-kandidatenes psykososiale status og iverksette tiltak ved behov.
- Endre hvordan gjennomstrømning måles for å ta høyde for aksepterte forsinkelser knyttet til permisjon.
På institusjonsnivået må vi øke fokuset på de utfordringene og mulighetene vi har lokalt. Et første skritt mot dette er økt kunnskap. På UiT fremmer jeg i Universitetsstyrets møte 13. mai en sak hvor jeg foreslår at vi som et første steg innhenter kunnskap, utreder tiltak og utarbeider en handlingsplan
Konkret foreslår jeg blant annet utredning av å opprette et ph.d. og forskningsombud, en lokal kartlegging av psykososial status og evalueringer både av ulike modeller for «ph.d.-løp» og kvaliteten i den bredere forskerutdanningen.
Som nevnt over burde deler av dette gjennomføres på et nasjonalt nivå, men vi har ikke tid til å vente og bør derfor iverksette lokale tiltak nå. Jeg tror vi kan gjøre mye lokalt, både på UiT og andre universiteter. Likevel er det avgjørende at problematikken også tas tak i nasjonalt.
Lav gjennomstrømning er som sagt et problem som må tas tak i på alle nivå. Veiledere og ledere på i akademia må anerkjenne utfordringene og gå inn i problematikken.
På samme måte håper jeg mine styrekollegaer, både ved UiT og i de øvrige universitetsstyrene, er sitt ansvar bevisst. Med pandemien bak oss er tiden inne for å ta tak i disse utfordringene.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
En akademisk julefortelling
Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver
Fortelling er beredskap
Norge publiserer tredje mest i forhold til folketallet
Stort tematisk mangfold i romjulsfilmene
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
To studenter er Årets navn i akademia