Debatt ● ole fredrik nordbye
En mulig løsning for morgendagens musikere
Om du er «klassisk musiker», «jazzmusiker» eller spiller «vanlig musikk» (pop!) er ikke så veldig relevant, skriver Ole Fredrik Nordbye om nyopprettet masterstudium i utøvende musikk.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Programkoordinator for master i utøvende musikk, NLA Høgskolen
Jeg vil rette en stor takk til Ingfrid Breie Nyhus for hennes fortreffelige analyse av situasjonen i norsk musikkutdanning. Nyhus peker på viktige trender i norsk musikkutdanning som vi må ta på alvor.
Jeg er programkoordinator på et nytt masterstudium i utøvende musikk som tilbyr noen løsninger på de utfordringene som Nyhus påpeker.
Da vi satt i gang planleggingen av et nytt masterprogram i utøvende musikk, var hensikten å utvikle en relevant utdanning for morgendagens musikere. Et viktig poeng er, som Nyhus påpeker, at skillene mellom sjangre ikke liten grad eksisterer i arbeidslivet.
I akademia skiller vi fortsatt mellom klassisk piano, jazz piano og så videre. På NLAs master i musikk kan du søke deg inn med hvilken som helst utøvende bachelorbakgrunn. Så lenge du viser på prøvespill at du har et eget kunstnerisk uttrykk og fungerer i samspill med andre, er det mulig å komme inn.
Det er nemlig slik at mange «klassiske» musikere skriver nydelige strykearrangementer i popsjangeren, mens de på eksamen må spille «perler fra barokken».
De er aktive i band og ensembler som for lenge siden har visket ut typisk sjangertrekk, mens de på skolebenken må gjennom hørelære som ikke har så mye relevans til deres primære musikkuttrykk.
«Klassisk, jazz og vanlig». Jeg har selv studert ved en av landets jazzlinjer og lurte meg til å ha klassisk piano som hovedinstrument ett av årene. Grunnen til det var at det gav meg inspirasjon til å utvikle meg faglig som musiker og komponist.
På vårt nye masterstudium kan studenten i stor grad velge sine egne lærere og vi legger ingen strenge føringer på at sangere må ha sangere som hovedinstrumentlærer.
Dersom en sanger ønsker å arbeide tett med en pianist for å utvikle seg som kunstner, så forsøker vi å få til det. Ellers hvis en bassist ønsker å studere klassisk komposisjon, så utforsker vi det.
Det er nemlig slik musikkbransjen fungerer. Samarbeidsprosjekter mellom musikere handler ikke om sjangertilhørighet, men om man kan bidra med sin musikalitet inn i et samspill.
Om du er «klassisk musiker», «jazzmusiker» eller spiller «vanlig musikk» (pop!) er ikke så veldig relevant. Du må ha et uttrykk som tilfører noe i den settingen du skal fungere i.
Nyhus peker på to ulike roller som musikere i dag ofte har, nemlig bidragsytere inn på andres prosjekter og prosjektmakere, som selv setter i gang prosjekter. Dette er svært viktige poenger og en meget sentral del av NLAs masterstudium.
Alle emner på studiet handler om nettopp dette: drive egne prosjekter og bidra inn i andres. Masterstudentene får gjennom emnet entreprenørskap kunnskap i hvordan de skal drive prosjekter, og de får besøk av gjestelærere som selv har drevet nasjonale og internasjonale kunstprosjekter med stor suksess.
Samarbeidsprosjekter mellom musikere handler ikke om sjangertilhørighet, men om man kan bidra med sin musikalitet inn i et samspill.
Ole Fredrik Nordbye, programkoordinator for master i utøvende musikk ved NLA Høgskolen
Det å lære av musikere som selv er i feltet er svært viktig for at studentene skal få relevant kunnskap og ferdigheter. Det er nemlig ikke nok å lære folk å spille et instrument. Vi må også undervise i kulturelt entreprenørskap slik at våre studenter kan håndtere det høye endringskravet som stilles i dagens kulturliv.
Tidligere rektor på NMH, Per Tornqvist pekte på disse trendene allerede i 2017, men nå er det på høy tid at vi som utdanningsinstitusjoner tar dette på alvor.
NLAs motto er «Fordi noen trenger deg». Dette ønsker vi å utfordre studenten på ved at ett av deres prosjekter skal ha et sosialt fokus: Hvordan kan musikken være med å skape positiv forandring i andre liv.
Det å skape prosjekter som fokuserer på alle aspekter i «people, planet, profitt» er noe flere og flere aktører i næringslivet får øynene opp for. Men her må fremtidens kulturliv også ta sin del av ansvaret. Musikeres prosjekter kan spille en viktig rolle i å forme samfunnet vårt og samtidig skape inntektsgrunnlag.
Nettopp derfor er det å skape sin egen arbeidsplass er sentralt i vårt nye studium og vi oppfordrer andre musikkutdannelser til å i større grad gjøre dette.
En annen gruppering som også er satt i en ufortjent trang bås, er kirkemusikere. På vårt bachelorprogram utdanner vi også kantorer. Men våre kantorstudenter får delta i samspill med band, får lære rytmisk piano, liturgisk spill, musikkproduksjon, arrangering og Hammondorgel (!) slik at de er i stand til å møte krav som stilles i menighetene.
Det er nemlig ikke så mange menigheter som etterspør konsertorganister. De vil ha flinke bandmusikere som kan lede prosjekter, spille til begravelser/vielser og lede salmesang fra både orgel og flygel. (Våre studenter får derfor undervisning i praktisk teologiske emner, emner som omhandler ledelse i tillegg til alle musikkemnene).
Vi ser også at mange unge musikere ønsker å kombinere kirkemusikkstillinger med å leve som frilansmusikere. Da må utdanningen gi dem denne doble kompetansen.
På dette området har vi god støtte fra Kirkerådet og vi merker at mange av de større musikkinstitusjonene er positive til dette. Spesielt har vi hatt et svært godt samarbeid med NMHs kirkemusikkmiljø.
Men også på kirkemusikkfronten må utdanningen lytte til behovet i arbeidsmarkedet. Og for de av leserne som nå blir bekymret og setter kirkekaffen i vranghalsen: Våre kantorstudenter lærer også klassisk liturgisk spill på kirkeorgel.
NLA vil gjerne invitere andre musikkutdanninger i Norge til å samarbeide om veien videre. Dette handler både om å skape et rikt fremtidig kulturliv, og å gi våre studenter utdannelser som fremmer livslang læring. Vi samarbeider allerede med mange aktører, men ønsker gjerne dialog med flere.
Ved vår utdanning i Staffeldts gate i Oslo har vi mange musikere. Mange spiller mest pop. En del spiller kun jazz. Noen øver Bach. Men alle pianistene våre tas inn som kun «pianister».
I løpet av studiet fordyper de seg i piano. Og kanskje får de lyst å jobbe med låtskriving? Eller samarbeide med en ballettdanser? Eller de vil produserer popmusikk? Om de går ut som «pianister» er ikke så viktig. Det er mer sentralt at de går ut som “musikere” som kan håndtere det som måtte vente dem.
Uansett hva de måtte ende opp med å gjøre, må vi ha utdanninger som åpner opp for at de kan holde på slik. Fordi - det er jo det de skal gjøre resten av livet.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Varslere står fram med alvorlige anklager mot Tromsø-professor
Har du planer om å mase på ungdommens utdanningsplaner i jula?
Khrono søker nyhetsjournalist
Regjeringen tvinger fram nye studiesteder. Nå står Kongsvinger for tur
En stortingsmelding bygd på ønsketenkning?
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut