Doktorgradstipendiater: - En villedende rapport

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I slutten av august ble en ny rapport om gjennomføring og frafall i doktorgradsutdanningen presentert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). En av rapportens tydeligste konklusjoner er at bare 15 prosent av doktorkandidatene fullfører innen avtalt tid.

I et oppfølgingsinnlegg i Khrono poengterer rapportens forfattere at de trenger mer data fra institusjonene for å si noe om hvorfor. Dette er vi oss rungende enig i, men vi mener samtidig at det trengs å argumenteres enda kraftigere for å få fortgang i arbeidet.

Det er ikke ukjent, hverken for stipendiater eller universitetssektoren, at de fleste doktorkandidater bruker lenger tid enn det som er fastsatt i kontrakten. I de fleste yrker er dette nødvendigvis ikke et problem. Mange situasjoner i livet kan nødvendiggjøre at ting tar tid. En PhD-stilling derimot, er midlertidig og det skal leveres et produkt avslutningsvis, samtidig med at pengene tar slutt. I noen sammenhenger er forsinkelser en alvorlig utfordring.

Derfor er det høyst betenkelig at rapporten fra HK-dir ikke bidrar med innsikt i hva det er som gjør at PhD-stipendiater bruker lengre tid. Dette har blant annet Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) reagert på, men problemet fortjener en mer dyptgående diskusjon.

I rapporten til HK-dir står det følgende: «Vi veit at mange har permisjonar og andre fråvær som gjer at avtala vert forlenga. Det finst ikkje i dag gode data som gjer det mogleg å vurdere tidsbruk i eit «nettoperspektiv».» (side 3).

For å ha en konstruktiv og løsningsorientert diskusjon rundt situasjonen er det nødvendig med differensierte nettotall, som viser hva slags typer forsinkelse det er snakk om. Uten slike tall kan vi ikke gjøre noe med forsinkelsene som er problematiske. Vår erfaring er at det er et gjennomgangsproblem at ulike typer forsinkelse ikke settes opp mot hverandre. Dermed har man et problem av uviss størrelse.

Debatt ● Mette Maria GJERSKAUG

Doktorgradsstipendiat om frafallet: - Savner tiltak

Selvfølgelig er ikke alle typer forsinkelse av en problematisk art. Ulike grupper trenger ulike løsninger. Noen er PhD-stipendiater samtidig som de tar ut foreldrepermisjon. Andre har redusert stilling fordi de får en jobb ved siden av. Men mange får høyt sykefravær, psykiske helsebelastninger eller ender rett og slett opp med ubetalt overtid når de skriver ferdig avhandlingen etter at kontrakten deres har utløpt.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Det finnes noen differensierte tall, men de er utilstrekkelige. Tallene fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sitt doktorgradsregister viser for eksempel at kvinner leverer senere enn menn. Som PhD-stipendiater ble vi selv tidlig presentert disse tallene. Når man ikke får sammenstilt disse med årsak, fremstår situasjonen som essensielt kjønnet, personlig vanskelig og nedbrytende. Med kun brutto-tall blir problemformuleringen så generell at den eneste stipendiaten kan skylde på er seg selv. Signalet som sendes ut er at det er «typisk kvinner å være treg».

Til dels kan forskjellen nok forklares med at kvinner tar lengre foreldrepermisjon. Samtidig representerer en slik konklusjon en annen utfordring, fordi slike upresise tall og generelle konklusjoner paradoksalt nok gjør at situasjonen kan fremstå mindre alvorlig. At bare 15 prosent fullfører, kan fort kostes under et teppe med «joda, men vi må huske at mye av dette er naturlig forsinkelse av typen fødselspermisjon». Denne holdningen ser vi også i Khrono-kronikken fra HK-dir, som poengterer at «Tallet tar imidlertid ikke hensyn til forlengelser underveis, for eksempel knyttet til foreldrepermisjoner».

Slike generaliseringer fører til at de som av andre årsaker blir forsinket blir behandlet som «mindre gyldige» unntak, som ikke trenger å tas med i betraktningen i like stor grad. Når vi mangler adekvate tall på forsinkelsesårsaker kan en gjetningsbasert vektlegging av foreldrepermisjon resultere i at man slipper å forholde seg til andre ubehagelig årsaker som kan ligge bak. En slik aversjon for ubehagelige sannheter rundt doktorgradsutdanningen kan kanskje også forklare hvorfor institusjonene først og fremst reagerer på den dårlig fremstillingen, mer enn på at egne stipendiater ikke fullfører på tida?

Vi mangler tallene for å forstå kompleksiteten, men det vi derimot har er erfaringer. Undertegnede (Camilla) er selv i en posisjon der jeg bruker resten av høsten på å bli ferdig med en doktorgrad uten inntekt, og uten penger fra NAV. Selv etter å ha gjort alt «riktig» i doktorgraden, går jeg nå en dyr høst i møte uten noe annet inntekt enn noen akademiske småoppdrag. Jeg blir et anekdotisk bevis på hvordan det å ha en treårig doktorgradskontrakt krever at du gjør mer enn det du får betalt for.P

Sannheten er at for å skape gode forutsetninger for å ta doktorgrad er det nødvendig å vise frem problemet for ledelser og universitetsstyrer i form av tall. Vi må gjøre en større innsats for å kartlegge situasjonen. De ulike årsakene må forstås bedre, og vi må få mer informasjon om hva slags utfordringer som er vanligst. Slik det står nå holder det ikke å si at dette er vanskelig informasjon å innhente. En rapport som ikke bryter tallene ned i forsinkelsesårsaker blir i beste fall ubrukelig, i verste fall villedende.

Les også

Bare 15 prosent av doktorkandidatene fullfører innen avtalt tid

Stipendiater er stressa. Stress kan være konstruktivt, men det er ikke den type stress som oppstår når man blir møtt tidlig med statistikk som viser store forsinkelser og ingen løsning i sikte. Det er ikke et godt svar i seg selv å si at det er vanskelig å sette sammen bedre tall.

Inntrykket vi sitter igjen med når det nå igjen kommer en ny rapport om forsinkelser, med fravær av differensierte nettotall, er at forvaltningen også har fravær av vilje til å finne svar og løsninger som faktisk fungerer. Det kan det virke som om de har konkludert med at det bare er fødselspermisjoner det er snakk om.