Debatt ● hilde larsen damsgaard
Det handler om å bygge en god ytringskultur nedenfra, hver dag
«Noe av det mest gledelige ved rapporten, er Kierulf-utvalgets fremheving av formidling som en like viktig del av samfunnsoppdraget som utdanning og forskning», skriver dosent Hilde Larsen Damsgaard.
Se Khronos debatt om Kierulf-utvalgets rapport om akademisk ytringsfrihet, som fant sted i Khronos lokaler torsdag 31. mars.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Dosent ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Sørøst-Norge
Onsdag 30.3.22 la Anine Kierulf frem NOU 2022: 2 med tittelen Akademisk ytringsfrihet. God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag.
Det er sjelden jeg gleder meg til presentasjonen av en norsk offentlig utredning. Men det gjorde jeg mens jeg ventet på at Kierulf skulle bli frisk av korona. Det er også sjelden jeg blir begeistret når jeg får presentert eller leser en offentlig utredning. Det ble jeg i møte med Kierulf-utvalgets rapport.
Jeg skal her si noe om hvorfor.
Rapporten bidrar til at ytringsfrihet holdes høyt og understrekes. Vi lever i en verden med altfor mange eksempler på at det kan være livstruende å si hva man mener og å ytre seg om makthaveres disposisjoner og maktmisbruk.
Kierulf-utvalgets ytringsvettregler kan hjelpe oss å snu i tide. Vi kommer ingen vei med å grave oss ned og late som om debattukulturen går over av seg selv
Hilde Larsen Damsgaard, dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge
For mange er det rett og slett dødsfarlig å tale noen midt imot. Det er derfor helt nødvendig å verne om ytringsfriheten som en grunnleggende menneskerettighet. Rapporten gjør det.
Det er ikke dødsfarlig å tale noen midt imot i den akademiske verden. Men det er likevel for mange som har erfart at det er for vanskelig. Derfor må ytringsfriheten holdes høyt som en rettighet, også i akademia. Rapporten gjør det også.
Dessuten ser utvalget akademisk ytringsfrihet som en forutsetning for å utøve den individuelle delen av akademisk frihet. Det må følgelig være stor takhøyde for å ytre seg og delta i samfunnsdebatten, også som akademiker. Utvalget slår et slag for klokere ledere som har kunnskap om ytringsfrihet. Det er det behov for.
Vi trenger ledere som ikke forveksler lojalitet og lydighet og som har en evne til å fastholde ytringsfriheten også i møte med ytringer de selv ikke liker.
Akademisk ytringsfrihet må gis innhold, poengteres og konkretiseres. Den fremlagte rapporten bidrar til det. Samtidig knyttes ytringsfriheten til kvalitetskrav i akademia. Ytringsfrihet handler også om et ytringsansvar. Dette kan forstås som et ansvar for å bidra med kunnskap for å få en opplyst debatt og ansvar for å gjøre kunnskap tilgjengelig i et samfunn.
Men det handler også om å ivareta akademiske krav om saklighet, gitte normer og standarder. Vi har en frihet, men også en forpliktelse og et ansvar.
Noe av det mest gledelige ved rapporten, er Kierulf-utvalgets fremheving av formidling som en like viktig del av samfunnsoppdraget som utdanning og forskning. En slik understreking er helt nødvendig, for i praksis er ikke disse virksomhetene likestilte. Det er det som gir uttelling i tellekantene (som Hatlen-utvalget heldigvis tar til orde for å gjøre noe med) som gjennomgående prioriteres.
Med dagens system gir det ikke økonomisk uttelling å delta i samfunnsdebatt eller å drive med annen form for faglig formidling. Det lønner seg ikke karrieremessig å bruke tid på å skrive, diskutere eller på annen måte gjøre fagkunnskap tilgjengelig for folk.
Men samfunnsoppdraget og samfunnsdebatten fordrer at vi prioriterer formidling. Dette fordrer på sin side at også norsk opprettholdes som fag-, forsknings- og formidlingsspråk.
En prioritering av formidling krever mot. Ikke bare fordi det å jobbe mye med formidling egentlig ikke lønner seg, men også fordi det kan straffe seg å være hardt å stikke hodet frem. Vi ser stadige eksempler på det jeg tidligere har omtalt som en debattukultur preget av personangrep, skyldplassering og mistenkeliggjøring.
Noen kan også erfare å bli møtt med øredøvende stillhet og ignorering. I systemer med demokratiunderskudd og lav takhøyde får debattklimaet dårlige kår. Ledere som stadig tar kvinnen eller mannen og ikke ballen, kan få meningsbrytningen til å forstumme.
Der kollegaer snakker hverandre ned og bruker uenighet som grunnlag for ufinhet og degradering, blir det fort taust. Miljøer med lite respekt for studentmangfoldet og studentstemmene, ruster heller ikke studentene til aktiv samfunnsdebattdeltakelse.
Kierulf-utvalgets ytringsvettregler kan hjelpe oss å snu i tide. Vi kommer ingen vei med å grave oss ned og late som om debattukulturen går over av seg selv. Vi må snarere jobbe aktivt med å si nei til ukulturen og å gi reelt rom for meningsmangfold og flerstemte faglige fellesskap i det offentlige rom, men ikke minst internt i våre egne faglige rekker.
«Vær modig», sier Kierulf-utvalget. Vær åpen, tolk folk i beste mening, vær saklig og vennlig selv om du er uenig. Vær raus, ønsk motstemmer velkommen. Støtt dem som formidler.
Dette handler, som utvalget selv uttrykker det om å bygge en god ytringskultur nedenfra, hver dag. Det fordrer ivaretakelse av akademisk ytringsfrihet som en rettighet, en forpliktelse og et ansvar både utenfor eget fagmiljø og hjemme hos oss selv.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
En akademisk julefortelling
Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver
Fortelling er beredskap
Norge publiserer tredje mest i forhold til folketallet
Stort tematisk mangfold i romjulsfilmene
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
To studenter er Årets navn i akademia