LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
varslersak fra 2013
Belsom i 2013: «Jeg er redd for at mange studenter, gjennom mange år og i flere fag kan ha fått feil karakterer»
Førsteamanuensis Einar Belsom varslet om administrativ overprøving av sensur allerede i 2013.
Publisert
Sist oppdatert
Einar Belsom, ansatt ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet), oppdaget at studentene hans ikke fikk de karakterene han ville gi dem som sensor, etter at karaktersettingen var behandlet gjennom et datasystem. Varsleren fikk medhold i varslingsnemnda, men ikke i høgskolestyret.
Saken som de tre eksterne sensorene ved OsloMet har sendt åpen bekymringsmelding om, er ikke den første kjente saken ved denne institusjonen der man har opplevd debatt og varsling rundt administrativ håndtering av karaktersetting og sensur.
De eksterne sensorene i 2024 forteller at de opplever at administrasjonen ved OsloMet har grepet inn etter sensuren og sikret langt lavere terskelverdi for hva som skal være stryk, og dermed påvirket karakterene som studentene har fått på eksamen. Faget er anatomi ved fysioterapiutdanningen.
Den forrige store og offentlige saken rundt karakterer og eventuell administrativ overkjøring var i 2013 da Einar Belsom daværende førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), nå OsloMet, sendte et varsel til ledelsen ved høgskolen.
Datasystem overstyrte faglærer
Han dokumenterte hvordan administrasjonens bruk av dataløsningen FS (Felles studentsystem) faktisk fikk betydning for karaktergivningen.
Studenter han ville gitt B fikk D, og det ble også utfall motsatt vei, på grunn av en teknisk tilpasning i systemet, som ikke harmonerte med metodene Belsomog hans eksterne medsensor brukte.
Belsom selv var også sensor ved andre universiteter og høgskoler, blant annet NTNU, der administrasjonen ikke gjorde slik tilpasning av sensuren, og der han som sensor fikk gitt de karakterene som han faktisk ville gi studentene.
Belsom fikk medhold i varslingsnemnda. Saken gikk til høgskolestyret og Kunnskapsdepartementet. Departementet hadde ingen klare svar og var vanskelig å tolke, mens høgskolestyret etter en lengre debatt endte opp med å ikke støtte varsleren Belsom, på tvers av en klar og tydelig anbefaling fra varslingsnemnda. En nemnd som da var ledet av Alexandra Bech Gjørv.
Saken de tre eksterne sensorene ved fysioterapiutdanningen nå tar opp har flere likhetstrekk, der administrasjonen griper inn og overprøver sensorer på eksamen.
Jeg er redd for at mange studenter, gjennom mange år og i flere fag, kan ha fått feil karakterer.
Einar Belsom, til Khrono i 2013
De tre sensorene ved fysioterapistudiet spør seg hva som er meningen med sensorer hvis de ikke nettopp skal vurdere den faktiske faglige kvaliteten på studentene, og dermed også være med på å bestemme hvor grensen skal gå for stryk.
OsloMet fastholder at de har fulgt vanlige prosedyrer for sensur, og at terskelverdien for stryk ble endret etter en faglig vurdering og anbefaling av ekstern tilsynssensor.
I dag skriver Einar Belsom selv til Khrono at det er fint at det er reaksjoner rundt disse problemstillingene, men at han ellers ikke har noe å tilføye.
Medhold i varslingsnemnda
Varslingsnemnda ved HiOA behandlet varslingssaken til Belsom sommeren 2013 og han fikk medhold på det aller meste av kritikken sin mot høgskolen i nemndas sluttrapport.
Nemnda anbefalte høgskoledirektøren om å endre karakterfastsettingen tilbake til sensorenes resultat og ikke fakultetets dataproduserte resultat.
Nemnda, som var ledet av daværende advokat og nåværende Sintef-sjef, Alexandra Bech Gjørv, mente også at Høgskolen i Oslo og Akershus (OsloMet), og daværende dekan ved Fakultet for samfunnsfag (SAM), Dag Jenssen, hadde opptrådt kritikkverdig og lagt begrensninger på Belsoms akademiske ytringsfrihet, ved å nekte han å ha kontakt med studentene som var rammet av karakterfastsettingen.
Belsom ønsket å informere studentene sine om endringene som administrasjonen foretok på karaktersettingen men ble nektet dette.
Datasystem mot sunn fornuft
— Det finnes ikke noe demokratisk fatta vedtak i organisasjonen om at man skal bruke et datasystem heller enn sunn faglig fornuft når man skal fastsette karakterer. Jeg er redd for at mange studenter, gjennom mange år og i flere fag kan ha fått feil karakterer som følge av den såkalte FS-metoden, sa Einar Belsom, til Khrono i 2013.
Resultatet etter at sensuren ble kjørt gjennom FS-metoden var at 18 studenter fikk dårligere karakter, to fikk bedre og 28 uendret i forhold til det Belsom og hans kollega fastsatte.
— I sin ytterste konsekvens kan dette systemet føre til at en faglig svakere student vil få bedre karakter enn en som er faglig sterkere, og motsatt. Dette fordi databeregningene ikke tar høyde for om de enkelte delkarakterene i vurderingene er en sterk B eller en svak C, for eksempel, og dermed skal vurderes opp eller ned, sa Belsom.
Selv mente han at han ikke bare hadde rett, men også plikt til å informere studentene sine om dette. Det gjorde han, men det medførte en formell advarsel (tjenstlig tilrettevisning) fra arbeidsgiver for illojalitet. Derfor varslet han om saken, men på tross av varslingsnemnda nemnda i ryggen, hjalp det ikke.
Plusser, minuser og faglig skjønn
I 2017 tok Arve Hjelseth, professor ved NTNU opp Belsom-saken igjen i et innlegg som først ble publisert i Panorama, deretter Khrono.
Bakgrunnen var at Khrono intervjuet Belsom på ny i 2017, der han slo fast at han aldri mer ville varsle, etter erfaringen i denne saken. Førsteamanuensen følte seg fortsatt krenket av sin arbeidsgiver.
Hjelseth forklarer han ta når han sensureres etter plusser og minuser både i marger og ved karakterene han gir. Dette er nyttig når en faglærer og en ekstern sensor sammen skal bli enige om en karakter.
— Dersom én av dem har satt B og den andre C+, vil de se nærmere på sine kommentarer, og sjansen for at de blir enige om at besvarelsen fortjener B er langt større enn dersom den andre hadde satt C-, peker Hjelseth på.
— Administrativt sett er en C og ingenting annet, men enhver karakter (skjønt kanskje særlig C) dekker et visst spenn, fra det som er nær B til det som er nær D. Spørsmålet i Belsom-saken er om vi som faglærere kan bruke dette skjønnet til noe, altså om vi kan betrakte hele karakterskalaen som et kontinuum, ikke som seks strengt atskilte bokser, poengterer Hjelseth.
— Selv om det finnes argumenter for å tolke regelverket slik som FS-systemet ved HiOA gjør, vil jeg i det minste dokumentere at dette er et reelt dilemma som åpner for åpenbare urettferdigheter.
I innlegget sitt fra 2017 eksemplifiserer Hjelseth dette videre.
Høgskoledirektøren fulgte ikke nemnda
Da høgskolestyret ved daværende HiOA skulle behandle denne saken i oktober 2013 skrev daværende høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø at hun ikke ville ta initiativ til å rette opp feilen slik Varslingsnemnda ba om.
Tvert imot skrev hun at «Studentene har fått behandling i tråd med gjeldende regelverk og det er ikke nødvendig med ytterligere tiltak i denne saken».
I sakspapirene til styret slo hun fast at «Kunnskapsdepartementet har forvaltningsansvaret for universitets- og høyskoleloven (UH-loven), herunder ansvaret for tolkning av UH-loven. Kunnskapsdepartementets tolkning går foran andre juridiske betenkninger, herunder varslingsnemndas tolkning av bestemmelser i universitets- og høyskoleloven».
Videre heter det at «Kunnskapsdepartementet støtter høgskolens praktisering og forståelse av regelverket. Varslingsnemnda bygger sine vurderinger på feil juridisk grunnlag, og forslag til tiltak og konklusjoner kan derfor ikke legges til grunn når det gjelder høgskolens praktisering av karakterfastsetting mv.».
Både jussprofessor Jan Frithjof Bernt og Aanund Hylland mente den gangen at høgskolestyret ikke hadde fattet et gyldig vedtak i saken. PÅ grunn av voteringsorden fikk ingen av forslagene rent flertall.
