Emne: sensur

Vil bruke kunstig intelligens til å gi karakterbegrunnelser

Kommentarer som inneholdt «ape» og «eksperiment» ble slettet

USAs nasjonale helseinstitutt filtrerte bort kritiske kommentarer i sosiale medier. Nå er det dømt for brudd på ytringsfriheten.

66 studenter tatt for KI-fusk: — Har ikke kontroll

Antall studenter tatt for fusk med kunstig intelligens har skutt i været. Men professor Peter Fjågesund mener dette bare er toppen av isfjellet. — I praksis er det nesten umulig å bevise, sier han.

Belsom i 2013: «Jeg er redd for at mange studenter, gjennom mange år og i flere fag kan ha fått feil karakterer»

Førsteamanuensis Einar Belsom varslet om administrativ overprøving av sensur allerede i 2013.

Tilsynssensoren er glad for debatten som er reist

Tilsynssensoren for den omdiskuterte eksamen i anatomi ved OsloMet er glad for debatten som de tre eksterne sensorene har reist.

Rapport: Kina overvakar og trakasserer studentar på universitet i Europa

Kinesiske studentar i Europa og Nord-Amerika rapporterer om trakassering, sensur og truslar i regi av styresmaktene i heimlandet.

Sensorer testet ut begrunnelser generert av kunstig intelligens

Universitetet i Agder er i gang med å evaluere prosjektet.

Student klagde og vant fram hos Sivilombudet

En student ved Universitetet i Oslo (UiO) fikk full støtte fra Sivilombudet da han klagde på feil ved klagebehandlingen av masteroppgave.

Vurderer strengere ChatGPT-regler for inn­leveringer og eksamen

Universitetet i Bergen vurderer å kreve at studenter opplyser om ChatGPT-bruk, selv om de ikke bruker teksten direkte i besvarelsen. Se ChatGPT-reglene ved de største universitetene og høgskolene.

Får ikkje vitnemål etter fire års studiar. Sensurstreik rammar 145 britiske universitet

Tusenvis av studentar må sjå langt etter karakterar, gradar og vitnemål denne sommaren. Norske Philip Vogsted er ein av dei.

Fikk tre ulike karakterer på samme eksamen

230 studenter klaget seg to karakterer eller mer opp på eksamener ved Universitetet i Oslo i fjor. Student Linn Eielsen mener det bør undersøkes nærmere hvorfor det er slik.

Forsinkelser i 43 prosent av eksamen-sensurene her

Norsk studentorganisasjon (NSO) er kritisk til at det ofte tar for lang tid før studentene får eksamensresultatene sine.

Utestengte studenter øker. Mars 2022: 407 saker

Nedstenging og pandemi førte til en sterk økning i fuskesaker ved landets universiteter og høgskoler.

Krever at politikerne drar i nødbremsen

Flere er bekymret for utdanningene blir dårligere med to sensorer. Nå krever Tekna at politikerne stopper ordningen.

Forsinka sensur gir trøbbel

Både studenter og opptakskontorer landet rundt sliter med forsinka sensur i kjølvannet av koronasitusjonen.

Framleis mykje forseinka sensur ved UiB

Ikkje godt nok, seier studentleiar Andreas Trohjell om at det framleis er fleire fakultet som leverer eksamenssensur altfor seint.

Klæboe: Styrets frihet slutter der studentenes rettigheter begynner

Bøter og sensur. Universitetsstyret har som øverste organ et ansvar for at Universitetet i Bergen (UiB) følger loven. Torsdag ignorerte styrets flertall dette ansvaret og sviktet med det alle universitetets studenter.

Eksamen: Litt vekst i antall klager

Sensur og eksamen. Mellom 7 og 8 prosent av besvarelsene på eksamen ved universiteter og høgskoler ender med stryk. Antall klager utgjør 1,5-2 prosent av alle avlagte eksamener. Til sammen fikk 10 universiteter og høgskoler inn 15.141 eksamensklager i 2017.

Alt jeg ønsker meg til jul er å få sensuren i tide

Forsinket sensur. Vi håper at færre studenter skal trenge å leve i den unødige og stressende ventetiden forsinket sensur innebærer.

Flere innfører bøter: Alle bryter lov om sensurfrist

Eksamen. Hver høst og hver vår brytes universitets- og høgskoleloven på samtlige institusjoner. Det blir levert sensur for seint og på enkelte instusjoner rammer det så mye som 20 - 30 prosent av de som avlegger eksamen.

Studentjubel for lovforslag fra regjeringen

Eksamen. Skriftlig sensorveiledning til alle eksamener og ny paragraf om personvern. Det er blant forslagene til endringer i universitets- og høgskoleloven som kom i dag.

Studentar har individuell klagerett

Klagerett. Kunnskapsdepartementet tolkar lova feil: Kandidatar har allereie individuell klagerrett på gruppeeksamen, skriv studentombod Sindre Dueland.

Ulik praksis for veileder som sensor på master

Ved flere institusjoner, blant dem Universitetet i Bergen og nå NTNU, får ikke studentens veileder sitte i sensurkommisjonen som vurderer masteroppgaver. Andre steder er det annerledes.

Tar opp sensuren på film og sender til studentene

Professor Bjørn Jensen på Høgskolen i Sørøst-Norge gjør filmopptak når han sensurerer og sender opptaket rett til studentene når sensuren har falt. Resultatet er fornøyde studenter og færre klager.

Sensorveiledninger er en stor fordel for alle parter

Fastsetting av karakter mellom intern og ekstern sensor blir både enklere, raskere og bedre når begge sensorer kan rette besvarelsene på basis av en god sensorveiledning, skriver førstelektor Theo Schewe.

Vil ha mer ekstern sensur

Bachelorstudenten ved Universitetet i Bergen opplevde å gå fra stryk til B etter klage. Studenten hadde i forkant uttrykt skepsis til å ha egen faglærer som sensor etter uoverenstemmelser.

— Må ikke bare sette strøm på papir

Sensoren måtte selv skrive ut 10 oppgaver, hver på 200 sider. I tillegg til at sikker levering ikke fungerte. Digitaliserer vi noen ganger for digitaliseringens skyld, spør høgskolelektoren.

Hagtvets beste tips til bacheloroppgaven din

Er du stressa for bacheloroppgaven? Her er professor Bernt Hagtvets beste tips til hvordan oppgaven din blir den beste.

Fremtidens sensur er her

Omid Mirmotahari har brukt fritiden, omtrent 800 timer av den, på å lage et system for automatisk begrunnelse på eksamen. Faktisk automatisk individuell faglig begrunnelse, óg tilbakemelding.

Sluttord om klagesensur

Her er førsteamanuensis på NTNU, Arve Hjelseths, avsluttende ord i debatten om blind klagesensur.

Blindsensur er ikke et problem, men symptom

Når hver tredje besvarelse endres, er det rett og slett for stor variasjon i skjønnet til sensorene. Blindsensur er symptomet, ikke problemet, skriver jurist og tidligere studentpolitiker, Sindre Dueland.

For studentene - ikke skrot blind klagesensur

Jurist og tidligere studentpolitiker Sindre Dueland svarer NTNUs Arve Hjelseth om blind klagesensur.

Det er på tide å skrote blind klagesensur, til studentenes beste.

Jeg vil oppfordre alle kolleger som blir spurt om å sitte i klagekommisjoner ved andre institusjoner om å takke nei, skriver førsteamanuensis Arve Hjelseth ved NTNU.

Vi trenger et nytt system for klagesensur

Ordningen med blind klagesensur er et sjansespill for studentene og bør endres, mener stipendiat ved Senter for profesjonsstudier ved HiOA, Lars Johannessen.

10 forklaringer på ulik sensur

Hvordan kan det gå til at en sensor gir toppkarakteren, en annen stryk på samme oppgave? Lars Rune Halvorsen på Høgskolen i Østfold gir her ti mulige forklaringer.

Gi studentane grunngitte karakterar

Studentane bør ikkje berre få vite kva karakter dei har fått, men også kvifor dei har fått akkurat den karakteren. Dei som har våga å prøve ei slik ordning, ser at det fungerer.

Vil at sensurbrudd skal kartlegges

Statssekretær Bjørn Haugstad mener høgskolene og universitetene må kartlegge i hvilket omfang studenter opplever å få servert forsinket sensur av sine læresteder.

Lovbrudd hvis du får sent svar på eksamen

Loven sier at det er tre ukers frist for å sette karakter på eksamen. Den fristen brytes jevnlig, til mange studenters store irritasjon.

Vil ha bedre sensurveiledning

Seks sensorer vurderte de samme tolv bacheloroppgavene. De var ikke samstemte.

Reagerer på lovfesting av blindsensur ved klage

I juni behandler Stortinget en rekke ulike forslag til endringer i universitets- og høgskoleloven. Jens Petter Berg reagerer på forslaget om såkalt blindsensur i klagesaker.

Departementet gir ingen klare svar i varslersaken

Departementet har svart på høgskolens spørsmål vedrørende sensur i varslersaken. Varsler Einar Belsom er skuffet og mener at HiOA ikke har spurt om det som er sakens kjerne: Rettferdig sensur. HiOA skal likevel gå gjennom sensurreglene sine.

Rettferdige karakterer eller FS-automatikk?

Varsler og førsteamanuensis Einar Belsom er knyttet til rundt 1500 karaktervedtak årlig blant annet i Oslo, Bergen og Trondheim. Her forklarer han sin karakterfastsetting.

Mulig sensurtrøbbel på 54 læresteder

Det finnes ingen oversikt over hvor mange utdanningsinstitusjoner som fastsetter hovedkarakterer gjennom Felles Studentsystem (FS). I verste fall kan 54 ulike læresteder i landet være i sensurtrøbbel.