Debatt ● mari sundli tveit
Behovet for samfunnsvitenskapelig klimaforskning vil øke
Norsk klimaforskning må inkludere både de naturvitenskapelige og de samfunnsvitenskapelige fagene på en balansert måte.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Norsk klimaforskning må inkludere både de naturvitenskapelige og de samfunnsvitenskapelige fagene, og det må være en hensiktsmessig balanse mellom dem. Klimapolitikk-gruppen ved Cicero etterlyser i sitt innlegg 24. september en justering av denne balansen.
Fagenes representasjon i klimaporteføljen både må være, og er, gjenstand for kontinuerlig og grundig vurdering. Det har siden evalueringen av norsk klimaforskning i 2012 vært arbeidet for å øke andelen samfunnsvitenskap i klimaforskningen, og jeg er enig med Cicero-forskerne i at det fremover vil være behov for en større satsing på den samfunnsfaglige siden.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Klima- og miljøutfordringene er samfunnsskapt, og vi trenger mer samfunnsforskning både for å begrense klimaendringene og for å gjøre samfunnet i stand til å møte fremtidens utfordringer.
Forskningsrådets porteføljeplan for klima- og polarforskning er som de fleste andre av våre porteføljeplaner under revidering, og vekting av tema og fag som skal prioriteres vil være viktige deler av denne revideringen. Som et ledd i revisjonen har det vært mulig å sende inn skriftlige innspill til oss, og Cicero har også levert et verdifullt innspill til denne porteføljeplanen.
I utlysningene innenfor klima- og miljøforskning som har søknadsfrist kommende vinter, har vi lagt vekt på behovet for samfunnsvitenskapelig forskning. Utlysningene åpner for et stort innslag av samfunnsvitenskapelig forskning når det handler om tilpasning til klimaendringer og reduksjon av klimagassutslipp, om arealbruk og forskning for et grønt skifte. I alle utlysningene vil det bli lagt stor vekt på samfunnsforskernes bidrag.
Forskningsrådet har også nettopp levert innspill til regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. I dette forslaget foreslår vi en kraftig satsing på forskning knyttet til det grønne skiftet, ikke minst knyttet til vårt forslag om samfunnsoppdraget «Norge etter oljen».
Konkret foreslår vi blant annet at regjeringen må prioritere forskning på økonomiske konsekvenser, samfunnseffekter og sosiale fordelingseffekter av klimatiltak og politikk.
For å få til dette bør Langtidsplanen lansere et løft for samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning innenfor temaet omstilling og grønt skifte. Vi håper å få gjennomslag for dette forslaget, men vil uavhengig av dette følge opp dette sporet, og det er åpenbart at samfunnsforskerne vil få en sentral rolle i oppfølgingen.
Klimapolitikk-gruppen ved Cicero gir uttrykk for bekymring for at den samfunnsvitenskapelige klimaforskningen nedprioriteres. Men volumet på samfunnsforskningen på klimafeltet har økt siden 2014, og etter tildelingene for prosjekter i 2022 regner vi med å se en klar økning i samfunnsvitenskapelig forskning på klimafeltet.
Vi trenger sterke bidrag fra alle fag, både samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige, og tett samspill på tvers, for at vi sammen kan forstå, utvikle løsninger og forme fremtidens gode samfunn i møtet med de store utfordringene som ligger foran oss.
Les flere innlegg i Khrono om Langtidsplanen her