LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
selvplagiat
Begge kopierte mye fra egen tekst. Den ene slapp straff, den andre ble utestengt i ett år
En student som kopierte 27 prosent av en tidligere innlevering, ble utestengt i to semestre. Men ved et annet universitet fikk det ingen konsekvenser at en student kopierte 40 prosent.
Publisert
Sist oppdatert
— Vi er nødt til å stole på at forvaltningen behandler like tilfeller likt. Og det er det ingenting som tyder på at den gjør, sier Magnus Stray Vyrje.
Han er advokaten til studenten i den mye omtalte selvplagieringssaken fra Høgskolen i Innlandet, som skal opp i lagmannsretten i november.
Studenten ble utestengt i to semestre for fusk på en konteeksamen. Der hadde hun nemlig gjenbrukt deler av sin egen tekst fra en ikke bestått eksamen.
I plagiatkontrollen ble det avdekket 10 prosent tekstlikhet mellom studentens besvarelse og den tidligere innleverte besvarelsen.
Khrono har, gjennom innsyn i vedtak og informasjon om selvplagiatsakene ved flere utdanningsinstitusjoner, fått et innblikk i hvordan det reageres mot selvplagiat.
Praksisen spriker. Her er to eksempler:
Fikk ingen reaksjon
På Universitetet i Tromsø ble det våren 2020 avdekket at 40 prosent av teksten i en eksamensbesvarelse var lik en tidligere innlevert eksamensbesvarelse fra samme masterstudent. Flere avsnitt var nesten identiske.
Studenten erkjente å ha gjenbrukt eksamensteksten, men sa hun ikke visste at hun måtte referere til eget arbeid.
Nemnda for studentsaker, som behandlet saken, skrev blant annet at det kan «argumenteres for at ettersom studenten faktisk har skrevet teksten selv, bærer det lite preg av uredelighet å kopiere dette videre i ny besvarelse».
Universitetets eksamensreglement sier at det ikke er lov å levere samme eksamensoppgave to ganger. Men 40 prosent gjenbrukt tekst er ikke likt nok til å karakteriseres som «tett opp mot å levere samme eksamensbesvarelse», konkluderte de.
«Klagenemnda mener det blir for strengt å karakterisere dette som objektivt fusk. Studenten har hentet mindre enn halvparten av teksten i besvarelsen fra en tidligere besvarelse», skrev nemnda.
Saken ble avsluttet uten noen form for reaksjon, altså fikk studenten godkjent eksamenen sin.
Ble utestengt i ett år
I en lignende sak ved Universitetet i Sørøst-Norge året etter ble utfallet derimot annullering av eksamen og utestengelse i to semestre. Saken gjaldt en masterstudent som, ifølge sensor, hadde levert en eksamensbesvarelse der 27 prosent var plagiat fra en av studentens tidligere innleveringer.
Studenten forklarte at hun kjente til reglene om fusk og kildehenvisning, men at hun ikke visste at hun måtte referere til eget, tidligere arbeid.
Her fastslo den lokale klagenemnda at «plagieringen må̊ anses å ha vært utført forsettlig fra studentens side, og legger derfor til grunn at studenten har fusket med forsett».
— Er ikke dette forskjellsbehandling?
— Det viser at det er behov for en nasjonal opprydning i begrepet selvplagiat. Vi ser fram til at dette blir tatt tak i på nasjonal basis. Det er ikke heldig at det er så store forskjeller i praksis og forståelsen av det, sier seksjonssjef Kjersti Dahle ved Seksjon for studieadministrasjon ved UiT.
Plagiatprogrammer
I plagiatsaker blir studentenes besvarelser kjørt gjennom plagiatprogrammer. Hvis det er likheter mellom innleveringen og andre tekster, for eksempel lærebøker, tekster på internett og studentens tidligere innleveringer, kan plagiatkontrollen oppdage dette. Graden av likhet angis i prosent, men sjekkes manuelt etterpå.
Khrono har fått oversikt over plagiatsaker fra ni institusjoner. Her går det fram hvor mye tekst som var kopiert og hva slags reaksjon det medførte. I alt inngår 54 saker i vår oversikt. Her er det eksempler på at tekstlikhet på i underkant av 20 prosent har ført til utestengelse i ett semester ved ett universitet, men kun annullering ved et annet.
En eksamen som inneholdt 37 prosent selvplagiat, ga kun annullering ved ett universitet, mens 31 prosent tekstlikhet ga ett års utestengelse ved et annet.
Vi har også fått innsyn i en rekke vedtak om selvplagiat.
Her er alle sakene:
Her ser du sakene som blitt behandlet ved ni institusjoner i årene 2018-2022 hvor studentene har blitt felt for selvplagiat:
Khrono har ikke sett alle vedtakene, og det kan være grunner til forskjellene som vi ikke kjenner til. Det kan for eksempel handle om ulikheter i institusjonenes fuskeregelverk. Det kan henge sammen med at masterstudenter bedømmes strengere en bachelorstudenter. Og det kan ha å gjøre med at forsettlig og grovt uaktsomt fusk straffes ulikt.
Seniorrådgiver Catrine Schøne Brodwall ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) sier for eksempel at de hos dem ikke går videre med saker der studenter har kopiert fra innleveringer de ikke har fått godkjent eller bestått.
Dette i motsetning Høgskolen i Innlandet, der en student altså ble utestengt for å kopiere fra en ikke bestått eksamen.
— Hvordan reagerer dere ved gjenbruk av arbeid man har fått uttelling for?
— Ofte har det ført utestengelse i to semestre. Hver sak vurderes grundig, og det legges blant annet vekt på hvor langt studenten har kommet i studieløpet og hvor mye gjenbruk det er, sier Brodwall, som ikke vil uttale seg om praksis ved andre utdanningsinstitusjoner.
Som Khrono har fortalt tidligere, har ikke UiT utestengt noen studenter for selvplagiat de siste årene. En årsak kan være at bestemmelsene om selvplagiering i eksamensforskriften er uklare, sier seksjonssjef Kjersti Dahle. Universitetet vurderer å endre dem.
— I mange av sakene har vi også sett at studentene ikke har blitt gjort oppmerksom på at selvplagiering kan være fusk. Da mener vi at skyldkravet ikke kan anses som oppfylt, sier hun.
Kunnskapsdepartementet har også påpekt at selvplagiat behandles ulikt ved institusjonene, og ber dem «samarbeide om å utvikle felles forståelse og praksis knyttet til dette temaet».
Reglene om fusk og selvplagiat finnes i universitets- og høgskoleloven og institusjonenes egne eksamensforskrifter. Loven gir adgang til å utestenge studenter i inntil ett år for grovt uaktsomt eller forsettlig juks.
Kopierte hele besvarelsen
Felles klagenemnd er det nasjonale organet som behandler klagesaker om juks.
Den har uttalt at forsettlig fusk (og dermed også forsettlig selvplagiat) normalt gir utestenging i to semestre, og grovt uaktsomt fusk utestengelse i ett. Det følger av retts- og forvaltningspraksis, ifølge klagenemnda.
Men tilsynelatende er det ikke alle som følger denne praksisen. Som Khrono har skrevet før, har for eksempel NTNU lagt seg på en linje der selvplagiat ikke straffes strengere enn utestengelse i ett semester. I en sak fra 2020 ble for eksempel en bachelorstudent tatt for å skrive av en oppgave han hadde levert tidligere samme år, uten å henvise. Plagiatkontrollen fastslo 56 prosent likhet. NTNUs klagenemnd fastslo at studenten hadde jukset med forsett, og reaksjonen ble annullering og utestengelse i ett semester.
Samme reaksjon fikk en bachelorstudent ved Høgskolen i Molde i fjor. Studenten levere den eksakt samme eksamensbesvarelsen som han hadde levert året før, uten å referere. Høgskolen mente jukset var forsettlig.
81 prosent likhet, men slapp utestengelse
Her er flere eksempler på saker:
I 2020 ble en bachelorstudent ved Universitetet i Stavanger tatt i selvplagiat på en eksamen. Plagiatkontrollen avdekket 81 prosent likhet i besvarelsen mot andre kilder, hovedsakelig en hjemmeeksamen studenten hadde levert i 2018. Studenten forklarte at han ikke var klar over at han ikke kunne benytte seg av sin tidligere innleverte oppgave. Men klagenemnda svarte at det ikke var noen unnskyldning at han ikke hadde satt seg inn i regelverket.
Likevel slapp studenten å bli utestengt, men fikk kun eksamenen annullert.
Selv om det «å sitere eller på annen måte benytte eget tidligere innlevert arbeid uten tilstrekkelig henvisning er å anse som fusk, fremstår denne formen for plagiat som noe annet og mindre alvorlig enn det å plagiere andres arbeid uten å vise til kilde», skrev klagenemnda.
Samme høst behandlet klagenemnda ved Universitetet i Oslo en lignende sak. På en hjemmeeksamen på bachelornivå avdekket plagiatkontrollen 88 prosent likhet med andre tekster. 77 prosent av besvarelsen var lik en innlevering i samme emne som studenten hadde levert året før.
Dette førte til annullering og utestengelse i to semestre.
— Jo mer jeg jobber med denne problemstillingen, jo mer sprikende opplever jeg at praksisen er, sier advokat Magnus Stray Vyrje.
Selv om institusjonene har hver sine eksamensregler, må de holde seg for universitetets- og høgskolelovens rammer for hva som er fusk, sier han.
Han mener det er uheldig at institusjonene har ulike regler og ulik praksis for fusk.
— Misvisende bilde
I rettssaken med studenten ved Høgskolen i Innlandet hevdet Regjeringsadvokaten at det er fast forvaltningspraksis at Felles klagenemnd utestenger i to semestre ved forsettlig fusk, «også ved selvplagiering». Anførselen ble lagt til grunn av tingretten, som «ut fra denne praksisen» ikke anså det for strengt å utestenge studenten i to semestre.
Det synes studentens advokat Magnus Stray Vyrje er problematisk. Han mener Felles klagenemnd og Kunnskapsdepartementet har bidratt til å skape et uriktig bilde av hva som er gjeldende praksis i saker om selvplagiat.
— Når staten påberoper «fast forvaltningspraksis» som rettskilde, må domstoler og andre kunne stole på at institusjonene behandler fuskesakene slik staten hevder. Det som nå har kommet frem, viser at forvaltningspraksis er langt mer divergerende enn det som har vært kommunisert av Felles klagenemnd og Kunnskapsdepartementet. Praksisen er ikke «fast», sier han.
Til dette sier regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø at det under tingrettsbehandlingen ble vist til praksis fra Felles klagenemnd, og at institusjonenes praksis varierer. Saken ble godt opplyst for tingretten, skriver Færø til Khrono.
Noen institusjoner omtaler selvplagiat spesifikt i sin eksamensforskrift. For eksempel står det hos Høgskolen i Innlandet at «Referanser på alle anvendte kilder, inkludert eget arbeid, skal være oppgitt. Avskrift eller kopi uten kildehenvisning regnes som fusk, uavhengig av kilden».
Andre, som UiT, er ikke like spesifikke. Her heter det blant annet at det fusk «å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger». Det er også fusk å levere en eksamensbesvarelse som tidligere er levert som eksamensbesvarelse, fastslår forskriften.
Endringslogg: Lagt til kommentar fra regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø 18.08.23 kl. 13.28.
