Debatt ● trine j. meza og tor-morten grønli
Arbeidsintegrert læring svarer på krav om å prioritere IKT-utdanning
Lite tyder på at universitets- og høgskolesektoren vil lykkes om ikke alle aktørene er med i satsing på IKT, mener innleggsforfatterne.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Behovet for mer digitalisering er vidtspennende og gjelder for alle bransjer og sektorer. For å kunne være et konkurransedyktig samfunn i fremtiden, er høy digital kompetanse, forståelse for utviklingen i det teknologiske landskapet og strategisk satsing i tråd med nasjonale og europeiske myndigheters prioriteringsområder helt avgjørende.
Her hjemme peker regjeringens utsynsmelding og framskrivninger av fremtidens kompetansebehov, på et kompetansegap i Norge, og behov for å prioritere utdanning av arbeidskraft spesielt innenfor områdene helse, IKT og grønn omstilling. Det er viktig at høyere utdanning inkluderer kunnskap om digitalisering som grunnleggende ferdigheter i alle utdanninger, samt svarer på samfunnsutfordringen ved å tilby økt antall plasser på spesialiststudier.
I universitets- og høyskolesektoren har antall IT-studenter økt fra ca. 8000 i 2010 til 18 000 i 2021, dvs. en vekst på hele 125 prosent i løpet av en tiårsperiode. I tillegg kommer stor vekst i enkelte private høyskoler. Allikevel er dette langt fra nok, og det kan se ut til at 10 år med vekst har stagnert hos de offentlige høyskolene og universitetene. Ifølge analyse av IKT Norge, beskrevet i en sak i Khrono 9. juni, er det behov for opp mot 40 000 flere ansatte med IKT- kompetanse i Norge innen 2030. På europeisk nivå peker EU sitt digitale kompass på at 80 prosent av den voksne populasjon skal inneha basisferdigheter innen IKT, og at det er behov for 20 millioner arbeidstakere innen IKT i perioden frem mot 2030. Vi trenger økt sysselsetting innenfor bærekraft, teknologiutvikling og grønn omstilling.
Skal satsing i en slik skala og omfang lykkes, må alle aktører i høyere utdanning gå sammen om å løse utfordringene ved se på høyere utdanning, fleksibel utdanning og utdanningsprogrammer for livslang læring under ett. Nye løsninger med samarbeid på tvers av de tradisjonelle begrensningene må til for å flytte grenser. Her kan ideelle institusjoner som Høyskolen Kristiania spille en betydelig rolle for både sektoren og næringslivet.
En gjennomgang Khrono har gjort viser at det totalt sett blir 101 færre studieplasser innenfor informasjonsteknologi i 2023 sammenlignet med året før. Det er statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Hoel, lite fornøyd med ifølge Khrono-saken 9. juni der han blir sitert slik: «Vi har i dag for få IKT-studieplasser i Norge. Vi har vært veldig klare med institusjonene om at disse studieplassene skal prioriteres og skjermes for utfasing etter pandemien. Sektoren får i år realvekst i rammeoverføringene, og vi har lagt opp til at den samlede opptakskapasiteten skal videreføres på samme nivå som i fjor. Derfor forventer vi at institusjonene prioriterer IKT-utdanningene. Dette blir helt avgjørende når vi skal møte framtidas kompetansebehov».
I dette utfordrende landskapet er det viktig å se på den fristilte og tilpassede rollen som ideelle utdanningsaktører med IT-utdanninger i porteføljen kan spille. Her er det et spillerom for å kunne lukke kompetansegapet med å tilby en styrkning av satsingen på IKT og det grønne skiftet. Offentlig UH-sektor alene beveger seg for sakte til å kunne tilpasse dimensjoneringen av studietilbudet opp mot behovene.
Teknologistudiene ved Kristiania har hatt en sterk vekst de siste fem årene. Mellom 2019 og 2022 har antallet uteksaminerte bachelor- og mastergradsstudenter på teknologifag økt med nesten 80 prosent. Det er en villet utvikling der vi har prioritert utvikling av relevante studietilbud i takt med arbeidsmarkedets behov. Private, ideelle, aktører står derfor med virkemidlene for å kunne være både en fast solid leverandør, og å ved behov kunne være trekkspillet mellom produksjonen fra offentlig UH-sektor og rekrutteringsbehovene i bransjene for å levere ekstra kompetanse på kort varsel ved å prioritere de rette IKT-områdene innen studieporteføljene.
Digitaliseringen av samfunnet har så vidt startet og endrer seg raskere enn noen gang. Det er avgjørende at vi som utdanningsinstitusjoner tilpasser oss og forutser fremtidige trender og behov så godt vi kan. Vi tror at ideelle institusjoner som Kristiania, som har kapasitet til å innovere og tilpasse seg, kan gå foran og være til inspirasjon for andre aktører i UH-sektoren. Med rette og like insentiver, for både offentlig og privat sektor innen høyere utdanning, kan det med være med å gi forutsigbarhet for å dekke morgendagens kompetansebehov.
Anvendt forskning, utvikling og undervisning skjer i samarbeid med næringslivet. Dagens moderne akademikere og fremtidens arbeidskraft må inneha en tredimensjonal rolle for å ivareta (livslang) læring, riktig dimensjonert og utstyrt verktøykasse, og arbeidsinnsats som er med på å gi varige samfunnsendringer. Bransjeintegrering via praksis, tilpassede studieløp og tett samhandling med næringslivet gjør at studietilbudene formes i interaksjon og dialog med bransjen. I tråd med ett av budskapene fra IKT Norge sin årskonferanse skal vi jobbe for at Norge må tørre å tenke nytt og ikke bare fikse på det gamle. Det er først da vi har riktig forutsetning for å imøtekomme det økende behovet for IKT-kompetanse i samfunnet.
