Debatt ● olav gjelsvik

Arbeiderpartiet er fremdeles uklare om Forskningsrådet

Vi ville bli glade dersom det virkelig finnes ambisjoner hos Ap, og ikke bare løfter og gode ord, skriver professor Olav Gjelsvik.

Olav Gjelsvik oppfordrer Arbeiderpartiet til å være ambisiøse på vegne av grunnforskningen.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Olav Gjelsvik
Olav Gjelsvik
Professor i filosofi og tidligere SFF-leder ved Universitetet i Oslo

Noen spørsmål til Elise Waagen

Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson for AP, skriver i Khrono den 5.juli at Ap har store ambisjoner i forskningspolitikken, og at de vil gjøre det de kan for å redusere skadevirkningene av krisa i forskningsrådet. Dette er sympatisk, men hva de mer konkret vil gjøre er fortsatt uklart.

Det bildet som tegner seg, er at de ikke skal gjøre noe før neste års budsjett, og at de ikke har ambisjoner om å gi en engangsbevilgning som fjerner de meget store skadevirkningene som vil komme av engangskuttene som Solberg-regjeringen sto for (og som NFR ikke oppfattet som kutt(?)).

Hvorfor gjorde man ikke noe allerede i revidert budsjett? Det var ikke spesielt ambisiøst å la være.

Det er samtidig bekymringsfullt at det nye styret av forskningsrådet kutter flatt i mange program, og kanskje utsetter Fripro-utlysning ett år for så å komme tilbake med redusert ramme.

Waagen har helt rett i at framtida må bygges på kunnskap, og her er vi grunnleggende enige. Men det er ulike tidsperspektiver for utbyttet av ulike typer forskning.

Den frie grunnleggende forskningen gir enorm avkastning fordi den på sikt utvikler og fornyer all forskning og skaper avgjørende nettverk til de beste forskningsmiljøene i verden. Denne forskningen er særlig representert i Fripro og SFF-ene (sentre for fremragende forskning, red.anm.)

Den mer anvendte forskningen gir mye bra, men i hovedsak er tidsperspektivet kortere og virkningen for annen forskning langt mindre. Man bør derfor skjerme den frie langsiktige forskningen i en krisetid.

Det er mange ting man kan gjøre allerede nå i dag i tillegg til det over. Her er noen ytterligere forslag til Waagen og AP:

  • Hvorfor ikke foreslå å overstyre NFRs styre allerede nå og la være å kutte Fripro og SFF-ordningen og heller kutte alle de andre programmene noe mer? Dette vil gi langt mer kvalitetsforskning for pengene, og tjene hele forsknings-Norge i et langsiktig perspektiv. Stortinget kunne langt på veg samles om det.

  • Hvorfor ikke i samme slengen plassere en klarttenkende og sterkt merittert forsker eller to i Forskningsrådets styre? Kompetanse om forskningssystemene trengs mer enn noen gang og det er plass til både en eller to personer til der. Fra ståstedet til den aktive forsker er det manglende innslaget av denne type kompetanse en Achilles-hæl for NFR.

Svekkelsen av Fripro rammer i særlig grad humanistisk forskning som har få andre inntektskilder. Jeg selv leder det nye undervisningsprogrammet i «Filosofi, Politikk og Økonomi» ved UiO, der vi bringer disse tre fagene sammen med et særlig fokus mot klimakrisa.

Hvorfor gjorde man ikke noe allerede i revidert budsjett? Det var ikke spesielt ambisiøst å la være.

Olav Gjelsvik, professor i filosofi og tidligere SFF-leder, UiO

Nesten all klimaforskning er på naturvitenskaplig side, mens den store utfordringen i dag er å endre det demokratiske samfunnet i tide. Her trengs nå mange nye tanker og forslag, men de må være reelt kunnskapsbaserte. Vi utdanner nå fantastiske studenter i dette tverrfaglige feltet, og de må få muligheter og sjanser. Så spørsmålet er:

Nyeste artikler

Mest lest

  • Hvorfor ikke gi utvidete muligheter for den forskningen i humaniora og samfunnsfag som trengs aller mest for å komme videre i klimasituasjonen, og som kan gjøre de nødvendige samfunnsendringene billigere og mer smertefrie?

Det gjør man bare ved å satse langt mer på slik forskning enn man gjør i dag, og med dagens struktur i NFR gir det best kvalitetssikring å satse langt mer innenfor Fripro og SFF-ene. Synes Ap det i denne situasjonen er tilstrekkelig ambisiøst å la HumSam-feltet (humaniora og samfunnsvitenskap, red.anm.) skure i veg på lavbluss?

Til slutt, et vepsebol av en sak som man likevel burde tenke gjennom gitt at man erkjenner betydelig krise og store langsiktige skadevirkninger for forsknings-Norge:

Pengene til plan S går i dag til å feite opp rike forlag og ordningen man har fått har mange negative virkninger. Man kan i stedet gjøre all offentlig norsk forskning greit tilgjengelig gjennom store internett-arkiver, slik en lang rekke tidligere og nåværende SFF-ledere påpekte i Aftenposten for en tid tilbake.

Noen lesere av forskningsartikler vil da måtte bruke noen få sekunder ekstra på å finne publikasjonene - ellers gir dette forslaget mange positive virkninger (som helt frie samarbeidsmuligheter rundt publisering).

  • Hvorfor ikke sette disse Plan S pengene inn i Fripro? I alle fall til krisa i NFR er over? Dette er penger man har i budsjettet, og etter mitt skjønn har det å gjøre rike forlag enda rikere lav prioritet, og burde ha lav prioritet for Arbeiderpartiet selv om det er viktig for noen.

Forskningsmiljøene er nå frustrerte og oppgitte, og vi ville bli glade dersom det virkelig finnes ambisjoner hos Ap, og ikke bare løfter og gode ord. Situasjonen er etter mitt skjønn slik at Ap bare kan gjenvinne troverdighet i forskningsmiljøene ved raskt å begynne å svare temmelig konkret på disse og mange andre lignende spørsmål.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt meninger krise senter for fremragende forskning grunnforskning fripro forskningsrådet forskningsmidler elise waagen olav gjelsvik arbeiderpartiet anvendt forskning plan s
Siste fra forsiden:
Powered by Labrador CMS