Antall faglige ansatte vokser raskere enn antall studenter

I dag, onsdag, blir tilstandsrapporten for høyere utdanning i Norge presentert. Den inneholder tall og fakta om utviklingen innen høyere utdanning det siste året, men også sett ti år tilbake i tid på utvalgte områder.

Et område som blir analysert er en indikator som måler studiepoeng per faglig årsverk. 

Indikatoren viser at det er flere faglige ansatte ved universiteter og høgskoler målt i forhold til antall studenter fra 2014-2023, mens hver for seg leverer studentene om lag det samme antall studiepoeng som de gjorde for ti år siden.

Dermed får man en reduksjon i studiepoeng som ligger bak hvert faglige årsverk. Reduksjonen er særlig tydelig på de nye universitetene og de to høgskolene som nå jobber for å bli universitet.

Nedgangen i antall studiepoeng per faglig ansatt var et av hovedpoengene forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel trakk fram på seminaret om kvalitet i høyere utdanning som Kunnskapsdepartementet arrangerte nylig.

— Det er færre studiepoeng, det vil si færre studenter, per faglige årsverk. Det går en debatt om at de faglig ansatte får stadig mindre tid til alt. Jeg er åpen for at det er andre ting, men dette er i hvert fall en del av bildet, sa Hoel om grafen han viste fram, der antall publiseringspoeng går opp mens studiepoeng per faglig ansatt har gått ned i en 10-årsperiode.

Mer mangfold

Når rapporten om tilstanden i høyere utdanning legges fram er det fleksibilitet og mangfold Hoel er opptatt av.

— Regjeringen er opptatt av å tilby utdanning av høy kvalitet, der folk bor, og vi vil sikre tilgang til høyere utdanning i hele landet. Derfor satser vi blant annet på desentraliserte og fleksible utdanninger slik at vi kan rekruttere studenter fra en større gruppe i befolkningen, sier Hoel i en kommentar til Khrono.

Han legger til:

— At 80.000 studenter tar fleksible studieprogram i 2023 synes jeg er veldig bra. Det vil også bidra til mangfold i utdanningene.

Har styrket forskningsaktiviteten

For perioden 2014 — 2023 er nedgangen i studiepoeng per faglig årsverk på 12 prosent for sektoren som helhet. 

Rapporten viser at en student «produserte» eller leverte om lag like mange studiepoeng i snitt i 2014 som i 2023. 

Endringen i denne indikatoren skyldes altså at antall faglige årsverk har vokst raskere enn antall studenter. Veksten i  faglige årsverk har vært på 29 prosent, studenter totalt sett på 17 prosent.

— I tillegg er utviklingen preget av at mange institusjoner i denne perioden har styrket forskningsvirksomheten, framfor alt nyere universiteter og høgskoler, heter det i rapporten. 

Den sterkeste nedgangen i studiepoeng per faglige årsverk siste ti år er ved:

• Universitetet i Stavanger — 33 prosent nedgang
• Høgskolen i Innlandet — 31 prosent nedgang
• Nord universitet — 29 prosent nedgang
• Universitetet i Sørøst-Norge — 29 prosent nedgang
• Høgskulen på Vestlandet — 23 prosent nedgang
• Universitetet i Agder — 22 prosent nedgang

ansatte ved høgskoler og universitet

Jobber mer og forsker mindre

Arbeidsuker langt over 40 timer

Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og undervisning) og Afi (Arbeidsforskningsinstituttet, nå en del av OsloMet) har det siste femten årene gjennomført noen tidsbruksundersøkelser blant faglige ansatte ved universiteter og høgskoler. Undersøkelsene forteller om arbeidshverdager som i snitt ligger godt over 40 timer i uken.

Den siste undersøkelsen ble gjort i 2021. Snittet for de faglige ansatte var at de jobbet rundt 46 timer i uken.

Morten Tønnessen er professor i filosofi ved Universitetet i Stavanger og har jobbet ved UiS i hele den omtalte perioden. Han har vært ansatt siden 2012, og har gått veien fra førsteamanuensis til professor. Han har også vært instituttleder og prodekan for forskning ved universitetet.

— Tallene viser at det er færre studiepoeng bak hvert faglige årsverk, er det en endring du har merket i din arbeidshverdag?

— Jeg kan ikke si at jeg har merket en endring i arbeidsbelastningen i min jobb, verken generelt eller spesielt med tanke på trykket rundt undervisning, sier Tønnessen. 

Men han legger til:

— Men arbeidssituasjonen for den enkelte er jo svært ulik, og det handler jo også om i hvor stor grad den enkelte prioriterer egne karriereløp. De ulike fagene vi har gir også ulik arbeidsbelastning over tid. På instituttet hvor jeg jobber har mange betydelig mer trykk på undervisning på høsten enn på våren, sier Tønnessen.

Mer press på forskningstid

I vår gikk Tønnessen ut mot de nye retningslinjer for arbeidsplanlegging som UiS-ledelsen hadde foreslått. Saken ble styrebehandlet i to runder.

— Vi ser jo endringer i organisasjonen vår. Det er mer snakk om økt effektivitet rundt studietilbudene, og at man ser på muligheter for å flytte studieplasser mellom fakulteter. Tidligere var dette utenkelig, men sett med økonomiske blikk kan jo dette være smart, sier Tønnessen.

Han legger til:

— Samtidig kommer det altså forslag om at vi både skal undervise og forske like mye som før, på mindre tid. Det skjer jo samtidig med at behovet for at vi klarer å hente inn eksterne midler blir stadig større. Så nei, hvis man leser tallene dit hen at de faglige ansatte ved universiteter og høgskoler har en enklere arbeidshverdag i dag sammenlignet med for ti år siden, da vil denne stemmen, altså min, «fra gulvet», svare et absolutt nei på det, sier Tønnessen.

forskningstid

Styret vil ha mindre rigid tildeling av forskningstid

En ønsket utvikling

Ser man på utviklingen i studiepoeng per faglig årsverk bare fra 2020, skiller Høgskolen i Innlandet seg ut med nedgang på 28 prosent.

Om dette skriver høgskolen selv: «Over år har det vært en ambisjon at mer av den samlede faglige aktiviteten bør ligge innenfor forskning, utvikling og innovasjon, og derfor har måltallet for antall studiepoeng per faglig årsverk blitt satt lavere enn tidligere.»

For andre institusjoner har endringene i tiårsperioden vært mindre, og det er heller ikke alle som har hatt nedgang. Eksempelvis gikk antall studiepoeng per faglig årsverk ved Universitetet i Oslo (UiO) ned med 15 prosent i perioden, mens det økte med 18 prosent ved Universitetet i Bergen (UiB). 

Av store institusjoner var det ellers bare NMBU og Høyskolen Kristiania som hadde økning mellom 2014 og 2023. Utviklingen i sektoren siste ti år, gjør at forskjellene mellom institusjonene har blitt mindre. 

De private institusjonene BI og Kristiania skiller seg ut med svært høye tall, begge ligger mer enn 400 prosent over gjennomsnittet for sektoren. 

Opptatt av fleksibilitet

Direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Sveinung Skule, er opptatt av funnene i rapporten som viser mer bruk av fleksible utdanningstilbud.

— Årets tilstandsrapport viser at mer enn hver fjerde student tok en fleksibel utdanning i 2023. Det er særlig korte og ikke-gradsgivende studier som er fleksible, og gjennom disse tilbudene bidrar universiteter og høyskoler til viktig kompetansepåfyll for personer og samfunnet, sier Skule i en kommentar til Khrono.