Ansatte som publiserer for lite, får mindre forskningstid

— Vi har et måltall for publisering per vitenskapelig ansatt, så vi må ha et visst volum på publiseringsaktiviteten vår, også med de universitetsambisjonene vi har, sier prorektor for forskning Gunhild Odden. 

Den private vitenskapelige høgskolen har som ambisjon å bli et «verdibasert universitet».

For å komme dit, mener høgskolen den må styrke forskningsinnsatsen. 

I mars vedtok høgskolen at de som ikke publiserer nok, kan bli fratatt forskningstid.

I de nye retningslinjene som høgskolen vedtok før påske, heter det at ansatte som de siste tre årene «ikke har resultater i samsvar med forventningene i stillingen, blir for kommende år tildelt 10 prosent mindre FoU-tid».

Ansatte har krav på å få bruke en viss prosentdel av arbeidstiden sin til FoU, som står for forskning og utvikling.

Utvikling kan for eksempel være å eksperimentere med nye undervisningsopplegg og skrive lærebøker.

Krav: Minst tre artikler på tre år 

VID vitenskapelige høgskole har også konkretisert «forventningene i stillingen».

For eksempel er det et krav til professorer med 40 prosent FoU-tid at de skal ha medvirket på minst tre poenggivende publikasjoner. Eventuelt kan det å lede søknader til Forskningsrådet eller EU, eller annen FoU-aktivitet, erstatte en av publikasjonene (se faktaboks.)

Hvis ikke professoren klarer disse kravene, kan hun altså få redusert FoU-tiden til 30 prosent av arbeidstiden. 

— Det er et ønske om å styrke forskningen vår. De som publiserer svært lite, vil da få mindre, og så kan vi kanalisere de ressursene til dem som ønsker å få ekstra FoU-tid til å sende en søknad til Forskningsrådet eller EU, sier prorektor Odden. 

Hvis man ikke oppfyller kriteriene, kan man innen 15. april hvert år søke om en skjønnsmessig vurdering.

— Men det er ikke fare for at man kun orienterer seg mot det som kan telles?

 — Det er derfor vi også har vært opptatt av å inkludere den skjønnsvurderingen, som inkluderer et bredt spekter av aktiviteter.

forskning

Han kan få et kutt i forskningstiden sin på 25 prosent

Publiserer under snittet 

VID-ansatte har aldri fått publisert så mye forskning som i 2022, som er det siste året det er tilgjengelige tall for.

Men med 0,84 publiseringspoeng per faglige ansatt, er de likevel under snittet for alle universiteter og høgskoler, som var 1,17 poeng.

Måltallet deres for 2024 er 0,9 poeng per faglige ansatt. 

De nye retningslinjene om FoU-tid har blitt drøftet med fagforeningene.

— Vi gikk med på det fordi kravene er relativt milde, sier nestleder i Forskerforbundets lokallag, Cicilie Fagerlid. 

— Det største problemet på VID er ikke disse prosentene, men at vi mangler sammenhengende forskningstid. Så vi har sagt at hvis vi skal innføre dette, må man jobbe for å få det til.

— Betydelig økning etter ny modell 

Det er flere universiteter og høgskoler som lar antall publiserte artikler være med å bestemme hvor mye forskningstid de ansatte får.

Ved OsloMet ble det for flere år siden innført lignende ordninger ved tre fakulteter.

Ved Fakultet for helsevitenskap får for eksempel ansatte i førstestillinger FoU-tid ut fra hvor mange publikasjoner de har publisert de siste tre årene. Kan du vise til fire publikasjoner, får du 45 prosent FoU-tid. Har du bare én, får du 25 prosent.

Dekan ved fakultetet Marit Kirkevold sier dette har ført til vekst i publisering. 

— Vi har oppnådd en betydelig økning av publikasjonspoeng siden modellen ble innført i 2012, og den har dermed vært tjenlig i denne perioden, sier hun. 

Nå jobber de imidlertid med å endre ordningen. 

 — Begrunnelsen er at nåværende modell i for stor grad fokuserer på publisering og ikke i tilstrekkelig grad stimulerer til andre viktige FoU-aktiviteter som er nødvendig for å fremme forskning av høy kvalitet, sier Kirkevold, og nevner deltagelse i forskningsgrupper og forskernettverk, formidling av forskning og arbeid med å utforme søknader om ekstern finansiering.

Flere har lignende ordninger 

Nylig gjennomførte Det nasjonale publiseringsutvalget en høringsrunde om publiseringssystemet. 

Flere institusjoner opplyste da at publisering er med å bestemme forskningstid.

Dette gjaldt blant annet Universitetet i Agder, Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet og Høgskolen i Østfold. 

De utbroderte i liten grad akkurat hva slags system de har. Men Høgskolen i Innlandet skrev for eksempel at publiseringsaktivitet, målt gjennom det som kalles publiseringsindikatoren, er ett «av flere elementer i tildeling av forskningstid.»

Universitetet i Agder opplyste: 

«Publiseringspoeng er ett av flere momenter i instituttenes fordeling/tildeling av FoU-tid til enkeltforskere. Sammen med utvikling av søknader om eksternfinansiering som får gode vurderinger er publikasjonsstatistikk det som skal tillegges mest vekt i tildeling av tid.»

forskningstid

Store variasjoner i forskningstid landet rundt

En god artikkel hvert femte år? 

Da nobelprisvinner May-Britt Moser i 2022 ble spurt om hun hadde et råd til unge forskere om publisering, viste hun til hjerneforsker Per Andersen som hadde sagt:

— Har du én kjempegod publikasjon hvert femte år, skal du være stolt.

Toppforsker Nils Christian Stenseth var inne på lignende tanker i et intervju med Khrono før påske. Han sa han syntes det var bedre å samle opp resultatene i én artikkel til et topptidsskrift, enn å dele dem opp til flere artikler. 

Gunhild Odden ved VID kommenterer:

— Så kan det kanskje være at denne professoren, med denne ene publikasjonen, også har gjort andre ting.