Anklaget Stølen for å forsøke å kvele debatten om Israel-boikott

— Jeg trenger hjelp til å forstå hva dere ønsker at vi skal legge fram, sa rektor og styreleder Svein Stølen etter en nesten én times lang debatt om mangelen på debatt om en mulig akademisk eller økonomisk boikott av Israel. 

Saken styret ved Universitetet i Oslo (UiO) hadde på sitt bord, handlet om de økonomiske bindingene mellom universitetet og Israel. 

Saksfremlegget hadde skapt debatt allerede før saken ble diskutert i styret, og fagforeningen NTL mente at saksgrunnlaget var for tynt. 

Den vurderingen stilte representant for vitenskapelige ansatte, Ingrid Lossius Falkum, seg bak. 

— Jeg opplever at det ikke var akkurat dette vi ba om i forrige styremøte. Det er et ganske tynt dokument. Det påpekes i saksfremlegget at administrasjonen ikke har ressurser til å gå inn og gjøre det mer detaljert, men hvis styret ber om det, så må vi finne ressurser til å gjøre det, sa Falkum.

Innkjøp

Ut mot ledelsens Israel-utredning: — Tar for lett på saken

Boikott eller ikke

I forrige styremøte i februar fikk styret presentert en prinsipiell debatt om akademisk boikott. Her ga flertallet uttrykk for at de var imot en akademisk boikott, men flere ønsket en sak om andre mulige reaksjonsmåter universitetet kunne bruke i den pågående konflikten mellom Israel og Hamas. 

Resultatet ble en informasjonssak om UiOs innkjøpspolicy og en gjennomgang av hvilke avtaler universitetet har med israelske leverandører. 

Studentrepresentant Solveig Martha Tynkkynen var skuffet over at saken var en informasjonssak og ikke en diskusjonssak, mens representant for teknisk-administrative ansatte, Marianne Midthus Østby, ønsket at en ny sak skulle legges fram på neste styremøte. 

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen var tydelig på at universitetet som et statlig organ ikke kan gå lenger enn det konkurransereglene tillater når det kommer til økonomiske virkemidler. 

— Konkurransereglene er tydelige og klare, og som en statsinstitusjon er vi underlagt departementet etatsstyring. Vi kan ikke gå lenger i vår egen praktisering av regelverket enn det som er norsk lov.

Ikke tilhenger av boikott

Eksternt styremedlem Kristin Clemet var tydelig på at hun er skeptisk til enhver form for boikott. 

— Det er opplagt at vi ikke kan pålegge administrasjonen å bryte lover og regler. Det er betryggende at vi vil følge beste praksis. Jeg er ikke tilhenger av at institusjonen skal ta stilling i saken. Man kan si at en økonomisk boikott ikke er en akademisk boikott, men det kan fort arte seg slik. Hvis institusjonen tar stilling og forsøker å straffe en av partene i en konflikt, kan dette også smitte over på meningsutvekslingen på universitetet, der både palestinere og israelere har sitt daglige virke. 

Både Falkum og eksternt styremedlem Eirik Franzten mente at styret faktisk ikke har hatt anledning til å diskutere om styret ønsker en akademisk eller økonomisk boikott ved universitetet, og viste til at den første saken på styremøte i februar var en prinsipiell diskusjon, mens tirsdagens sak var en informasjonssak. 

Styreleder og rektor Svein Stølen valgte å flagge sitt synspunkt i debatten og sa seg enig i Clemets synspunkter. 

— Jeg tror det er umulig å ha akademisk boikott og ha forsker-til-forsker-samarbeid. Hvis man skal ha en akademisk boikott, så må man altså terminere EU-prosjekter, forskningsrådsprosjekter og så videre. Jeg tenker at vi skal mene ting om dette som privatpersoner, og gjøre alt vi kan for å bidra til den samfunnsutvikling som vi ønsker oss, men å bruke institusjonen som et våpen i denne sammenhengen, er jeg usikker på, sa Stølen.

akademisk boikott

Slik samarbeider norske og israelske universiteter og høgskoler

Uenige om saksgrunnlag

Clemet løftet muligheten for å ha en ny styresak med et fokus på virkemidler som kan støtte studenter, forskere og akademiske miljøer som er rammet av krigen. 

Falkum ønsket den diskusjonen velkommen, men hun argumenterte for at en diskusjonssak om økonomisk boikott også burde legges fram. 

— Vi må få lov til å diskutere denne saken som vi har hatt i to runder nå uten å få til en diskusjon, sa Falkum. 

— Kan du da være konkret på hva det er du ønsker å diskutere? svarte Stølen. 

— Jeg ønsker å diskutere mulige økonomiske virkemidler og at UiO skal ta konkret stilling i denne saken, som jeg vet at du er uenig i, men som flere av oss mener at vi bør gjøre. Vi bør få lov til å ha den diskusjonen i styret, sa Falkum.

Både Stølen og Benjaminsen utfordret styremedlemmene til å være mer konkrete på hva de ønsket at en tredje sak skulle handle om som ikke allerede er dekket av de to foregående styresakene. 

— Dere må hjelpe meg med å forstå hva slags saksgrunnlag som skal til for å få til den debatten som vi ikke allerede har presentert i de to andre styresakene, sa Stølen. 

ISRAEL

Israelske akademikere går hardt ut mot norske universiteter. — Hyklersk

Ny diskusjon i mai

I 15 minutter diskuterte styret hva denne nye styresaken skulle inneholde som ikke allerede var lagt fram. 

Frantzen tok ordet og påpekte at det er viktig at administrasjonen ikke bruker sin egen mening til å forsøke å kvele debatten. Falkum sa seg enig. 

— Jeg er glad for at du bruker de ordene, «forsøk på å kvele en debatt», for jeg opplever at det er det som foregår her. Vi ønsker denne saken til debatt, og så kommer det forsøk på forsøk på å gjøre det om til noe annet enn det vi ber om. Kan vi få den saken, vær så snill, sa Falkum til Stølen. 

— Dere vil ha en diskusjonssak eller vedtakssak med en definisjon av akademisk boikott som innebærer en terminering av EU-prosjekter og forskningsrådsprosjekter? Eller vil dere ha et annet grunnlag, spurte Stølen.

— Vi vil gjerne ha det, men det du legger i akademisk boikott trenger ikke være det som er i vedtaksforslaget. Det er mange tilnærminger der, svarte Falkum. 

Til slutt endte diskusjonen med at administrasjonen skal legge fram en ny diskusjonssak om akademisk boikott på neste styremøte i mai.