— Alltid en sjanse for grønnvasking, men behov for oljeforskning

— Når man har latt oljeindustrien bli en så stor del av samfunnet vårt, er det klart at det raskt blir sånn at oljens bidrag til forskning blir relativt stor, selv om dette er småpenger for oljeindustrien, sier Bellona-nestor Frederic Hauge.

— Det er viktig at forskning er et samarbeid mellom det offentlige og det private, og problemet er jo stort sett at det forskes for lite, ikke for mye, og også hva det forskes på.

Khronos gjennomgang viser at norske universiteter de siste fem årene har mottatt anslagsvis én milliard oljepenger til forskning. Størsteparten av dette, hele 700 millioner, kommer fra Equinors Akademiaavtalen. Men også en rekke andre oljeselskaper sponser universitetene.

Klima

Universitetene vil redde klimaet. Samtidig strømmer pengene inn fra oljeselskapene

— Fortsatt behov for oljeforskning

Men mannen som allerede i 1989, sammen med a-ha og UiS-professor Harald N. Røstvik la inn støtet for å gjøre elbilen populær, er ikke så opptatt av hvor pengene kommer fra.

— Det finnes alltid god og dårlig forskning, og det er alltid en sjanse for grønnvasking, men det er også et behov for forskning rundt olje- og petroleumsindustrien. Det trengs for eksempel masse forskning på hydrogen, fangst og lagring av CO₂ og hvordan en skal rydde opp på gamle felt, plugge igjen gamle brønner og håndtere gamle plattformer, sier Hauge.

— Jeg er mest opptatt av hva slags forskning det er som blir støttet, og at det ikke er oljeselskapene som setter agendaen, men universitetene.

I andre land fører slike koblinger til opprør blant akademikere, og selv om vi ikke er helt der i Norge, så er det noen, slik som Peter M. Haugan fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. Han mener at slike samarbeid gir en legitimitet til olje- og energiselskapene som universitetene ikke kan neglisjere.

— Universiteter som legger in «svarte» oljeprosjekter i samarbeid med selskapene bidrar til å legitimere den norske oljefortellingen om at dette varer evig, sa han til Khrono på lørdag.

klima

Rektor: — Ikke verre å samarbeide med olje­næringen enn med andre

En delt studentmasse

Et annet sted hvor motstanden mot samarbeidet med selskaper som Equinor kommer til syne, er blant NTNU-studentene.

Norges største universitet er også størst på forskningsmidler fra oljerelaterte selskaper. I 2022 fikk NTNU 73 millioner inn fra over 20 forskjellige selskaper med tilknytning til oljesektoren, det er 25 millioner mer enn nummer to på listen, Universitetet i Oslo. Hele 50 av NTNUs oljemillioner kom fra Akademiaavtalen med Equinor.

Men den yngre garde er delt når det gjelder det å samarbeide med Equinor. Og det ganske nøyaktig på midten.

— Det er splittelse i studentmiljøet rundt disse avtalene. Da det ble diskutert hvorvidt avtalen med Equinor som hovedsponsor for Uka skulle opprettholdes var det bare et knapt flertall for, sier Morten Eidsvaag Althe, leder for NTNUs studenter.

— Det er et betent tema.

Han forteller at Studenttinget har landet på at avtalene NTNU har med selskaper tilknyttet olje- og gassektoren er greie, så lenge de ikke kommer med føringer knyttet til hva pengene kan brukes til. 

— Det er jo absolutt noen vanskelige problemstillinger her. Bidrar man til grønnvasking, eller fører pengene til at man kan skape mer kunnskap for en bedre verden? Vi står overfor en vanskelig omstilling fremover, og det er ingen tvil om at forskning kommer til å stå sentralt, men det er en dualitet her, sier Althe og peker på en av ringvirkningene av Akademiaavtalen.

— Det er jo ingen tvil om at den avtalen Equinor har med NTNU er det som gjør det mulig for dem å også inngå en sponsoravtale med studentfrivilligheten. 

Mener tilstedeværelsen er problematisk

En av de som jobbet for å få Equinor ut av Uka, var Norunn Krokeide, fylkestingsrepresentant for Miljøpartiet de Grønne og en av elleve ingeniørstudenter ved NTNU som signerte kronikken «Morgendagens helter jobber ikke i olje og gass» på NRK.

— Jeg mener det er underkommunisert hvor stor innflytelse oljeindustrien har i Norge, og jeg synes det er viktig at vi er skeptiske til, og stiller spørsmål ved, både finansieringen derfra og den generelle tilstedeværelsen de har på campus, sier hun.

Hun presiserer at hun ikke synes det er et problem i seg selv at selskaper som Equinor gir midler til universitetenes forskningsbudsjetter eller sponser studentfrivilligheten. Men:

— Tilstedeværelsen kan føre til at selskapene i stor grad får legge sine egne premisser for energidebatten, og de har også midlene til å presse på studenter sin virkelighetsforståelse. Jeg mener man skal samarbeide med de man vil assosiere seg med, og NTNU som et bærekraftsuniversitet burde ta et ansvar her.

— Et forskningsetisk spørsmål

Et annet sted på NTNU sitter universitetslektor og Rødt-politiker på vara fylkesnivå, Ronny Kjelsberg. Mannen som «har meninger om det meste».

— Det er jo et forskningsetisk spørsmål hvorvidt man kan bruke ressurser på aktivitet som overhodet ikke er bærekraftig, og som gir økonomisk gevinst nå, men som skaper enorme problemer i fremtiden. Det er en kortsiktighet som vi burde slippe i vår sektor. Noen steder bør vi ha frirommet i samfunnet for å tenke langsiktig.

Han tror en økt andel private forskningsmidler, slik som de fra olje- og gassnæringen, er en naturlig konsekvens av strammere budsjetter fra det offentlige.

— Det gjør åpenbart at man gradvis privatiserer forskningspolitikken, og at det i økende grad blir de med kapital å investere, eller enn faglige eller samfunnsmessige prioriteringer, som styrer aktiviteten til fagmiljø og institusjoner, sier han.

— Og da er ikke forskningen lenger fri i noen meningsfull betydning av ordet. 

Tilbake på Bellona-kontoret peker også Hauge på universitetenes akademiske frihet, og det ansvaret som følger med.

— Hvordan disse pengene brukes er noe universitetene må ha en egen politikk på. Det hadde vært interessant å utfordre dem på om de i det hele tatt har det, og hvor oppdatert bevisstheten rundt de prinsippene og regelverk som styrer disse pengene er, sier Hauge.

* Retting 28.11.2023, kl. 11.45: I artikkelen var ikke Harald N. Røstviks navn nevnt. Det var han som tok inititative til el-bilimporten som ble gjort kjent blant annet gjennom a-has Morten Harket.