Akademisk frihet: Over 400 angrep på ett år

Brussel (Khrono): Den akademiske friheten er under hardt press i en rekke land. Rundt om i verden står studenter, forskere og utdanningsinstitusjoner overfor hyppige angrep, og angrepene kommer ikke bare i autoritære regimer.

Det viser den årlige Free to think-rapporten fra Scholars At Risk.

I årets rapport har de dokumentert 409 angrep på akademia i 66 land, over ett år, fram til juli 2023. 

I rapporten heter det at angrepene «forekommer i lukkede autoritære samfunn, der dissidenter sees på som destabiliserende og retten til å tenke og snakke fritt undertrykkes rutinemessig; og i situasjoner med væpnet konflikt og politisk krise, der spesifikke former for høyere utdanning kan blir angrepet». 

Det legges deretter til at angrepene på den akademiske friheten også er «i ferd med å bli urovekkende vanlig i åpne, demokratiske, stabile samfunn, der illiberale aktører bruker retorikk om rettigheter, frihet og excellence til å fremme egen dagsorden og undergrave akademiske frihet og autonomi ved høyere utdanningsinstitusjoner».

Les også: Debatt ● Benedicte Carlsen og Martin Paulsen

Akademisk fridom under press – kva kan vi gjere?

Slår hardt ned på protester

De dokumenterte angrepene er spredt over 66 land, og rapporten går i dybden på situasjonen i 16 av dem.

Den beskriver blant annet Irans voldelige svar på protestene etter at 22 år gamle Masha Amini døde i politiets varetekt i september 2022, bare dager etter at hun ble stoppet av «moralpolitiet» for ikke å ha dekt til håret godt nok. Rapporten viser til at iranske myndigheter lenge har undertrykt dissidenter i akademia, men legger til at «bevegelsen som oppsto høsten 2022 har stått for de lengste, mest kontinuerlige protestene de siste førti årene og det iranske regimets svar har vært ekstrem».

Scholars At Risk skriver at flere hundre studenter er blitt arrestert, fengslet eller utvist, noen har fått flere straffer. En rekke professorer har fått sparken blant annet for støtte til studentprotestene, mange av de som ikke har fått sparken har sagt opp i protest, flyktet fra landet eller blitt brakt til taushet gjennom selvsensur, skriver de og legger til at mange er blitt erstattet av myndighetenes støttespillere.

les også

Nesten 400 angrep på høyere utdanning på ett år: — Sterkt bekymringsfullt

Fra Afghanistan til USA

Rapporten beskriver ulike type angrep. 

Hele 40 prosent av angrepene som de har dokumentert disse tolv månedene — 161 angrep totalt — var voldelige angrep, deriblant målrettede drap. Rapporten beskriver blant annet hvordan en selvmordsbomber angrep Kaaj Educational Center i Kabul, først ved å skyte vaktene for deretter å gå inn og sprenge seg selv, i et angrep rettet mot kvinnenes del av senteret. 53 studenter ble drept, 110 ble såret. 

Når det gjelder Afghanistan, viser de også til at Taliban forbyr kvinner å ta høyere utdanning, mens det er blitt slått brutalt ned på protesterer mot utdanningspolitikken. 

Det beskrives også angrep på den akademiske friheten i blant annet Kina, Russland og Myanmar.

De peker også mot USA og hvordan politikere på delstatsnivå har fremmet lover med mål om å begrense undervisning og forskning innen blant annet rasisme og kjønn.

— Disse angrepene illustrerer nedbrytningen av akademisk frihet og universitetenes autonomi, samt innsnevringen av rommet for diskusjon og deling av ideer. Disse angrepene skader hele samfunnet, heter det i en kommentar til bredden av angrep, fra daglig leder Robert Quinn i Scholars at Risk. 

les også

Bombede universiteter skaper frykt for hjerneflukt fra Ukraina