Ærlighets­forsker mistenkt for juks

Francesca Gino, professor i business administration ved Harvard Business School, er i hardt vær, ifølge The New York Times og flere andre medier.

Den sist tiden har The Chronicle of Higher Education og vitenskapsbloggen DataColada publisert artikler om hvordan data i flere studier hun har arbeidet med, bærer preg av å være manipulerte. 

Det som gjør saken ekstra pikant, er at Gino blant annet har brukt forskerkarrieren sin på å studere hvordan folk foretar ærlige handlinger.

Produktiv forsker

Francesca Gino har jobbet ved Harvard Business School siden 2010, og etablerte seg etter kort tid som en profilert fagperson innenfor studiet av handlinger, ledelse og arbeidspsykologi. 

Hun har deltatt i et stort antall publikasjoner. I publikasjonsdatabasen til Harvard Business School står hun oppført som forfatter eller medforfatter av 303 artikler og bøker siden 2002. 

Forskningen hennes har blant annet vist at det å telle til ti før man bestemmer hva man skal spise, kan føre til at man tar sunnere valg.

Rebel Talent

Professorens ekspertise og evne til å presentere oppsiktsvekkende funn gjorde henne til en ettertraktet foredragsholder og konsulent for flere av verdens største selskaper, som Microsoft, Disney, Coca-Cola, Google, Bacardi og det amerikanske forsvaret.

Blant hennes mest kjente utgivelser er boken Rebel Talent: Why It Pays to Break the Rules in Work and in Life. Til tross for rebellens dårlige rykte, argumenterer Gino for at de også er innovatører. I stedet for å la seg binde av vaner og konvensjonelle tankesett, bidrar de til å endre verden til det bedre — og de som vil lykkes i verden, må også bryte reglene.

Francesca Gino står nå oppført med permisjon på Harvards nettsider etter den siste tidens medieoppmerksomhet. 

Verken Gino eller Harvard har kommentert beskyldningene i media.

Forskningsjuks og puslespill

I 2012 var hun medforfatter av en artikkel som beskrev flere studier som samlet viste nokså oppsiktsvekkende funn om ærlighet. 

I artikkelen ble det blant annet presentert en studie hvor deltakerne skulle sette sammen puslespill. Hvert puslespill deltakeren klarte å fullføre, utløste en liten betaling. Deltakerne ble bedt om selv å rapportere hvor mange puslespill de klarte å løse, uten noen form for bevis. Det de ikke visste, var at forskerne også visste hvor mange puslespill de hadde klart å løse, og slik kunne måle hvor ærlige tilbakemeldingene var.

Studien viste at det var mye høyere sannsynlighet for at deltakeren rapporterte sannferdig dersom de fylte ut en erklæring om dette på toppen av rapporteringsskjemaet heller enn på bunnen.

Nå stilles det spørsmål ved om dataene er blitt manipulerte for å overdrive resultatet av studien. En gruppe forskere har på bloggen DataColada gått artikkelen nærmere etter i sømmene og mener flere av verdiene i datasettet manuelt har blitt flyttet på. 

Også trøbbel i 2021

Som Khrono skrev for snart to år siden, ble artikkelen hun var medforfatter på i 2012 trukket av forlaget, men da var det en av hennes medforfattere som fikk mistanken kastet over seg.

I tråd med de andre studiene i artikkelen, ble det i den ene studien slått fast at folk oppga ærligere svar til forsikringsselskapet dersom de øverst i skjemaet ble bedt om å signere en erklæring om at det inneholdt en sann beskrivelse av begivenhetene.

Funnet vakte stor oppsikt, og dette grepet ble raskt innført hos offentlige etater verden rundt.

Men studien har vist seg vanskelig å etterprøve, og dataene ble — på en eller annen måte — mistenkt for å være falsifiserte. 

Forskingsetikk

Trekker studie om ærlighet på grunn av fabrikerte data

Metode i rampelyset 

Det er ikke alltid etterprøving av studier er en enkel øvelse, selv om det ikke nødvendigvis dreier seg om forskningsjuks.

I intervjuer og kommentarer som The New York Times har gått gjennom, peker flere på at det innenfor feltet som Francesca Gino representerer — med en hang til å presentere oppsiktsvekkende og overskriftsvennlige funn i media og i bestselgende bøker — har vært tatt i bruk en del tvilsomme forskningsmetoder, som p-hacking. 

P-hacking — eller «tortur av data», som det også har blitt kalt — handler om å bearbeide det innsamlede datamaterialet helt til man finner en p-verdi, en statistisk sammenheng, som er sterk og spennende nok til at man kan publisere det. Kritikere mener noen forskere håndplukker datamateriale, «vrir på det» og overser motsetninger og konflikter for å finne en sammenheng som er statistisk signifikant, for så å late som om det var dette de i utgangspunktet var ute etter å finne.

I 2015 forsøkte et forskerteam å etterprøve resultatet av 100 studier fra prominente psykologi-tidsskrifter, men de klarte det i færre enn 50 % av dem. Særlig studier fra den behavioristiske grenen av psykologifaget viste seg vanskelige å gjenskape, skrev The Atlantic.