Advarer studentene mot å gå i «minister­fellen»

Tidligere denne uken argumenterte lederen for Norsk bibliotekforening og faglig leder ved Universitetsbiblioteket i Bergen for at Sandra Borch burde gått til biblioteket. Hvorfor? For å få hjelp med kilder og henvisninger. 

Det har mange studenter på OsloMet gjort. Torsdag ble det holdt kurs i riktig kildebruk og referering. Det er noe universitetsbiblioteket gjør hvert år, og har ikke sammenheng med de siste tiders plagiatskandaler. Men spesialbibliotekar Birte Fallet på Helsefagbiblioteket på OsloMet ser en tydelig pågang når det gjelder plagiatinteressen hos studenter.

— Vi var spente på hvor mange som ville delta, og i år er det rekordantall, forteller spesialbibliotekaren.

I fjor var det 46 deltakere, mot 92 stykker i år. Hele 192 meldte interesse for å delta. 

— Vi er der for å hjelpe dem med kildebruk. Det er viktig at de bruker oss, sier spesialbibliotekar Fallet. 

Debatt ● Helene Voldner og Vigdis Holtet

Juksetrøbbel: — Skulle gått til biblioteket

Ikke gå i ministerfellen

En av bibliotekets studentansatte har satt opp en utstilling med bøker under overskriften «Ikke gå i ministerfellen». Der står det oppstilt bøker om riktig kildebruk og referanseteknikk.

Da Khrono loddet stemningen blant studentene, var noen er bekymret, andre ikke. Blant sykepleiestudentene på førsteåret er ikke plagiat en stor problematikk enda. 

— Jeg prøver å formulere ting med egne ord, og så er jeg ikke så bekymra, sier Daniel Dahlen Myhre. 

Studentene vi snakket med, visste ikke om kurset om kildebruk og referering, men sier at det nok er mer aktuelt når de har kommet lenger i studieløpet. 

— Jeg sitter og skriver kildene mine nå, sier Camilla Nordstad Wiberg.

— Du er påpasselig med kildearbeidet ditt?

— Ja, det er viktig.

Også på NTNU får de flere spørsmål fra studenter om referanseteknikk og kildehenvisninger. 

— Vi opplever flere spørsmål og større bekymring blant studentene. Det har vært et tema lenge før nå, men den siste tidens saker aktualiserer jo betydningen av området, sier Astrid Therese Kilvik, som er seksjonssjef for seksjon for undervisning og læringsstøtte. 

Kilvik sier studentene primært vil forstå reglene og forsikre seg om at de gjør ting riktig. 

— Det er ikke alltid så rett frem. 

Feil fokus 

På OsloMets campus Pilestredet sitter Nora Kristiansen og Hanne Foseid. Begge går integrert master for grunnskole 1—7. 

— Er du bekymret for plagiat under masterskrivingen?

— Ja. Jeg kjenner ekstra på det nå. Mange mastere handler om det samme som min, så det kjenner jeg at kan bli et problem, sier Kristiansen. 

— Har det vært mye fokus på hva plagiat er i løpet av studietiden? 

— Ja, det vil jeg si, sier Kristiansen. 

Medstudenten Foseid er både bekymret og ikke bekymret når det gjelder plagiat. Hun skriver en masteroppgave om tegnspråk, et smalt fagfelt der litteraturutvalget ikke er kjempestort. 

— Så jeg tenker jo på at det er fare for at jeg må bruke en stor mengde av den litteraturen. Samtidig må jeg jo skrive mye nytt og originalt. Det er absolutt noe jeg tenker på, særlig med hva som skrives i media så blir man jo stressa, sier Foseid. 

Ingunn Margrete Nilsen er koordinator på Studieverkstedet på OsloMet. Hun sier at når fokuset på plagiat er så stort, både i media og blant faglærere, så forsvinner en viktig del av læringen for studenter, nemlig den akademiske og faglige utviklingen.

— Får dere inntrykk av at studentene bekymrer seg for plagiat?

— Jeg får inntrykk av at lærerne bekymrer seg for at studentene skal plagiere. Særlig førsteårsstudenter som kommer til oss, spør om plagiat, men vi ser på oppgavene at det er andre faglige utfordringer som vi må hjelpe dem med, sier Nilsen.

Bibliotekdirektør Hege Undem Store sier at når det blir veldig stort fokus på plagiat og fusk, så tar dette over for det studentene er der for å gjøre, som er læring. 

— Akademisk redelighet handler jo ikke bare om plagiat og fusk, påpeker Store.