Advarer mot at studier pakkes inn i svada om bære­kraft og innovasjon

Begrep som «bærekraft» og «innovasjon» siver inn i stadig flere studieprogram. Et raskt sveip viser at de fleste universiteter og høgskoler tilbyr studier som har disse ordene i navnet sitt. For eksempel:

• NTNU: Innovasjon og bærekraftig samfunnsutvikling
• Universitetet i Bergen: Bærekraft
• Universitetet i Oslo: Entreprenørskap og innovasjonsledelse
• Universitetet i Tromsø: Bærekraftig teknologi, ingeniør
• Høgskolen på Vestlandet: Ansvarlig innovasjon og bærekraftig verdiskaping
• Universitetet i Stavanger: Bærekraft og omstilling
• Høgskolen i Østfold: Innovasjon og prosjektledelse

— Bør få tilbake et ordentlig språk

Karl Fredrik Tangen ved Høyskolen Kristiania er samfunnsgeograf med blant annet forbrukersosiologi, kommunikasjon og PR som fagfelt. 

Han er ikke generelt motstander av å bytte navn på studier, men reagerer på at høyere utdanningsinstitusjoner hiver seg på en bølge der de bruker samtidas moteord. 

— At de favner tidas moteord, undergraver institusjonene som intellektuelle kritiske samfunnsaktører. 

Han viser til at det nå har vært en periode med bærekraft, digitalisering, grønt skifte, innovasjon, kunstig intelligens og inkludering. 

— Nesten alt er veldig interessant og kan framstå som fint. Ikke minst er det innenfor de veldig ekspanderende økonomi- og administrasjonsstudiene at du får alle disse begrepene. Mye av pensumet er det samme uavhengig av hvilke ord de bruker. Universitetene burde jobbe for å få et ordentlig språk tilbake for de viktige spørsmålene i samfunnet. 

Moteord

Ordet «robust» ble brukt 13.000 ganger på ett år. Motespråk som ender som klisjeer, sier forsker

Bærekraft i alle studier

Nylig skiftet NTNU emnet organisasjonsutvikling, ledelse og læring til demokratisk innovasjonsledelse og bærekraftig organisasjonsutvikling. Samtidig ble det understreket at innholdet er det samme. 

Karl Fredrik Tangen fikk med seg navneskiftet og kommenterte på Facebook:

«Veldig nyttig for dem som skal lære omstilling på NTNU å se at det bare er å si de riktige orda og ellers fortsette som før.»

— Det er ikke sikkert at det alltid er usant å bruke slike ord, men jeg reagerer negativt fordi dette er fenomener utdanningssystemet bør forstå hvorfor dukker opp og hvilken betydning de har. Ofte er det svære tema som skal læres. Hvordan få bukt med fattigdom, for eksempel. Jeg er redd for at man i stedet for å gå ordentlig inn i problematikken, bare henger på disse begrepene. 

I starten av 2022 tvitret rektor Anne Borg at NTNU integrerer bærekraft i alle studier. Selv om ikke alle studier heter noe med bærekraft, så skal studentene uansett lære om begrepet. 

Fikk flere studenter

Studieprogrammet som før het master i innovasjon, entreprenørskap og samfunn, skiftet i år navn til master i innovasjon og bærekraftig samfunnsutvikling, meldte Universitetsavisa nylig. Da økte antallet søkere kraftig. Professor Asbjørn Karlsen fortalte at de la til bærekraftsdelen for å holde seg relevante. 

— At vi ved å endre en tittel, kan treffe en liten nerve hos studentene er hyggelig, sa professoren til avisa — og understreket at selve studiet også innholdsmessig har endret seg. 

I bachelorprogrammet i fysioterapi ved Universitetet i Tromsø har de arbeidet for å få miljø og bærekraft inn som tema på studieplanen, skriver Fysioterapeuten. 

— Vi trenger studenter som kan andre ting enn hva de kunne tidligere. Verden brenner, sa universitetslektor Åse Bårdsen til fagbladet i juni. 

Bårdsen beskrev en utvikling der det tidligere ble lagt vekt på de mer «konkrete» fagene, som anatomi og fysiologi, og at det var disse fagene studentene var mest opptatt av. Men nå mener hun en endring var på gang, der fysioterapeutene må kunne andre ting enn hva UiT har undervist for studentene. 

akademia sett utenfra

Mener språket forskerne bruker ikke er til å forstå

— Flyktige begrep som går over

Karl Fredrik Tangen viser til det som før het Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim, som ble en del av NTNU. 

Ingeniørfag har hatt betegnelser koblet til hva de skal gjøre, for eksempel de som tok utdanning innen kjemi eller vann og avløp. 

— For 50 år siden skjønte du hva de lærte, og det gjør du fortsatt. Men når man betegner studiene med flyktige begrep, så blir det svadaens språk som blir utdanningas språk, sier han. 

Tangen advarer om at ordene forandrer seg. Det vi trenger for å forstå bærekraft, mener han, er naturfag, kjemi, organisasjonskunnskap. antropologi og psykologi. 

— Det er grunnkompetansen, men universitetene ofrer denne til fordel for en fasadekompetanse. 

— Kvalitet framfor pjatt

Han viser til det han kaller «Pins-klassen». De som har budskapet om FNs bærekraftsmål i form av en pin på jakkeslaget. 

— Miljø, likestilling og forbruk, det er ikke grenser for hva de skal løse. Det er ikke lenge siden FN hadde fattigdomsmål og Norge skulle lage fred i Midtøsten. Utdanningsinstitusjonene sier ja, for det har FN sagt, da gjør vi det sånn i stedet for å være kritisk. De blir i stedet applauderende utdanningsinstitusjoner. 

FNs bærekraftsmål er ikke noe som skal være en del av utdanningene, men noe vi skal studere, ifølge Tangen. 

— Universitetene og høgskolene skal ikke få inn folk med pins for å holde innlegg, men heller studere dem som reiser rundt med fly og prater om at vi flyr så mye. Kvaliteten må klargjøres i stedet for det allmenne pjattet.

Diplom med utdaterte ord

— Det hadde vært helt fint hvis 19-åringer hadde blitt lokket inn i studier med samtidas forvirrede prat og de kom ut av studiene med et distansert og analytisk forståelse av språket. Men det er ikke det som skjer. De kommer ferdigutdannet og er begeistret for trendordene for 7 år siden, men da har det oppstått nye ord. 

Tangen gir eksempel på hvis ingeniørfag hadde markedsført at her kan du lære 3D-printing for noen år siden. Da var det trendy. Det er det ikke lenger. Det samme gjelder programmeringsspråk. 

— Hvis du læret ett programmeringsspråk i stedet for de generelle prinsippene for programmering, sitter du plutselig igjen som god i Basic når arbeidslivet trenger folk som kan noe helt annet. Sånn er disse trendordene de selger kurs med og ukritisk jazzer opp studentene til å omfavne. 

Nå spår han at det snart blir kunstig intelligens som overtar for bærekraft, og at bærekraft blir uglesett fordi det blir misbrukt. 

— Hvis du er geolog, så har du generaliserbar kunnskap. Du kan bruke den i andre sammenhenger. Nye begrep kommer til og universitetene vil erstatte de gamle med de nye. Da sitter du der med en diplom i bærekraft, som ikke er interessant lenger. 

Ikke for å få flere studenter

Professor Emil André Røyrvik er ansvarlig for emnet som før het organisasjonsutvikling, ledelse og læring, og som nylig skiftet navn til Demokratisk innovasjonsledelse og bærekraftig organisasjonsutvikling. 

Røyrvik avviser at navneskiftet var en måte å tiltrekke seg flere studenter på. De hadde mange studenter før også. Han sier endringa er en del av en større omlegging. Emnet er en del av en spesialisering, som også har skiftet navn. Før het den innovasjon og endringsledelse, nå heter den samfunn, organisasjon og ledelse. 

— Så der gikk vi bort fra trendordene.

Bruker et Hernes-begrep

At emnet skiftet navn, forklarer han slik:

— Det handler om å plassere kurset mer i forhold til samfunnsdimensjonen og samfunnsutfordringene som vi er opptatt av ved vårt institutt. Dette er del av et program for etter- og videreutdanning og hele dette programmet står i en norsk tradisjon for organisasjon og ledelse. 

Røyrvik viser til at demokratisk innovasjonsledelse var et begrep Gudmund Hernes lanserte flere år siden for å beskrive den norske modellen. 

— Derfor bruker vi dette begrepet og bærekraft-begrepet illustrerer viktighet av samfunnsdimensjonen og samfunnsutfordringsdimensjonen i forhold til organisasjon og ledelse. 

Professoren understreker at de ikke er fremmed for problematikken rundt trender og moteord. 

— På vårt program underviser vi i og tematiserer dette med moteord, begrep og ideer fra konsulentselskap innenfor organisasjonslivet. Vi ser på hvordan slike dominerende trender og begrep i tida er med på å forme samfunnslivet. 

Diskusjon om navneskifter og moteord er ikke et nytt fenomen. Dagens Næringsliv skrev i 2013 at NTNU mente maskiningeniør hørtes gammelmodig og mannsdominert ut. For å tiltrekke seg jenter, endret de navnet til produktutvikling og produksjon. Da gikk jenteandelen opp. 

Da Universitetet i Agder skiftet navn på et studieprogram fra elkraft til fornybar energi, skjedde det samme, fortalte avisa.