frokostmøte
Advarer mot å spre de desentraliserte utdanningene for tynt
Nokut-direktør Kristin Vinje mener det kan gå utover kvaliteten i utdanningene hvis studiestedene blir for spredt.
— Alle ønsker at tilgangen til høyere utdanning skal være god over hele landet, men det er en grense for hvor tynt man kan spre seg. Det er viktig at man har robuste fagmiljøer, der undervisningen er basert på forskning. Da må det være en viss størrelse på fagmiljøet, sier Nokut-direktør Kristin Vinje til Khrono.
Hun følger opp en diskusjon hun nettopp har hatt på et frokostmøte arrangert av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) torsdag morgen.
Tema for møtet var hva som skal til for å skape god kvalitet i høyere utdanning over hele landet?
— Det er dilemmaet institusjonene står i. Vi lever ikke i en ideell verden, og vi er nødt til å løse de utfordringene vi har. Vi ser at det er et behov for at vi sprer oss utover, men da er det en fare for at fagmiljøene ikke er gode nok. Det kan føre til at vi skaper utdanninger som samfunnet ikke har tillit til, sa Vinje i paneldebatten med blant andre forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
Se hele frokostmøte i opptak her:
Økning i fleksible utdanninger
Statistikken viser at stadig flere tar såkalte fleksible utdanninger. Det vil si studieprogrammer som er desentraliserte eller nettbaserte. Trenden de siste ti årene viser at antall studenter på desentraliserte tilbud går ned, mens antall studenter på nettbaserte tilbud øker.
Tilstandsrapporten for høyere utdanning for 2021 viser at ti prosent av alle registrerte studenter går nå på et fleksibelt studietilbud.
Samtidig viser rapporten at samlet for perioden 2012 til 2021 er det en nedgang i antall studenter på desentraliserte tilbud på 33 prosent, 37 prosent for de statlige institusjonene, mens det er en økning på hele 207 prosent for nettbaserte tilbud totalt, veksten for de statlige institusjonene er 108 prosent.
— Vinje snakker om faren for en kvalitetsnedgang ved å spre studietilbudene for tynt. Hvor går grensen, Borten Moe?
— Premisset er ikke helt riktig. Ta studiesenteret på Tynset, som i den store sammenhengen ikke er et veldig stort fenomen, men viktig for Nord-Østerdalen. Høgskolen i Innlandet har ansvaret for det faglige innholdet og utdanningsløpet, og de følger de samme kvalitative kravene som på Lillehammer, Elverum og Hamar. Så må det selvsagt ha et visst volum for å gjøre det attraktivt å tilby studieløpene, men det er markedsstyrt.
Ser utfordringer
— Det skal ikke være et universitet på hvert nes, men det kan tenkes at det er mulig å få til et universitetstilbud på hvert nes, sa daværende utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet, Marit Knutsdatter Strand i valgkampinnspurten i fjor.
Siden den gang har Senterpartiet gått inn i regjering. På kort tid gjenoppsto Nesna som studiested og Hurdalsplattformen bar tydelig preg av regjeringspartienes ønske om å styrke regionale utdanningstilbud og gi tilbud om høyere utdanning og livslang læring der folk bor.
Utfordringen om å levere et godt tilbud ute i distriktet kjenner rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, på. Hun mener det viktigste for dem er at tilbudet ute i distriktet blir like godt som det er på campus. Hun ser også en del utfordringer.
— En ting er infrastruktur. Jeg kommer fra en region med litt over 300.000 innbyggere, to campuser og tre regioner, og en forventning om å levere desentraliserte utdanninger i alle tre regionene. Det er relativt korte avstander. Her tror jeg det er viktig å ha en forventningsavklaring om hva vi klarer å tilby. Jeg tror man må tenke på ulike løsninger, enten det er studiesentre, nettbasert eller samlingsbasert undervisning. Man må ha en kritisk masse av studenter for at det skal gi tilstrekkelig læringsutbytte, sa Whittaker i paneldebatten.
«Global Clas Ohlson»
Borten Moe mener utfordringene med å betjene tre regioner, er «noe de må fikse selv».
— I den grad Universitetet i Agder ikke betjener sin region, eller NTNU ikke passer på baklandet sitt, så kommer VID eller Høyskolen Kristiania med tilbudene sine. Og det er en dynamikk jeg ønsker velkommen. Det mener jeg er bra.
Mot slutten av paneldebatten ble det også snakk om utveksling og Borten Moes ambisjoner for området.
— På det internasjonale utdanningsmarkedet konkurrerer vi på kvalitet. Vi kjenner igjen de mest kjente merkevarene, Harvard, Princeton og MIT. Også i Europa, og da særlig Storbritannia, ser vi det samme. Jeg skulle ønske meg at også Norge har en ambisjon om at vi skal klare å konkurrere på et marked som handler om kvalitet, og ikke pris. Der vi tiltrekker oss internasjonale studenter, ikke fordi vi har det billigste tilbudet og er en slags global Clas Ohlson, men fordi vi tilbyr norsk kvalitet.