4 av 10 studenter tror  at de får bedre råd i 2024

I en spørreundersøkelse som Sentio har utført for Khrono og Norsk Studentorganisasjon (NSO), svarer 38 prosent av studentene at de tror deres personlige økonomi blir bedre i 2024 enn i 2023.

Optimister er også de fire studentene Khrono treffer rundt et bord ved OsloMet like før jul, ivrig opptatt med de siste forberedelsene til eksamen.

— Ja, privatøkonomien blir bedre neste år. Nå settes studiestøtten opp også, sier Jon André Trydal.

— Økt studiestøtte hjelper på, det blir en merkbar forbedring, supplerer Magnus Bråtebæk.

Men det går ikke rundt uten at de jobber ved siden av studiene, eller får støtte hjemmefra. I tillegg må de leve nøkternt.

De fire går første året på sykepleiestudiet. Bråtebæk jobber 30 prosent på et sykehjem.

— Med de leieprisene som er i Oslo, går det ikke uten at man jobber ved siden av, sier han.

Hannah Marie Caspersen forteller at hun har én fast vakt i uka.

— Da går det akkurat rundt, sier hun.

studiestart

Forbruker­økonomens beste tips til nye studenter

22 prosent: Verre neste år

Av de spurte studentene i spørreundersøkelsen svarer 37 prosent at de tror privatøkonomien neste år blir omtrent som i dag.

Det betyr at tre av fire studenter tror på enten bedre eller lik privatøkonomi i 2024 som i året som har gått.

22 prosent tror de får dårligere økonomi, slik figuren under viser.

Mannlige studenter er mer optimistiske enn kvinnelige. 45 prosent av mennene som er spurt, tror de får bedre økonomi i 2024, mot 33 prosent av kvinnene.

Spørreundersøkelsen er gjennomført i slutten av oktober og begynnelsen av november, det vil si før det ble kjent at regjeringspartiene og SV ble enige om å styrke studentøkonomien i statsbudsjettet. Da ble studiestøtten økt med 10 prosent fra august 2024, tilsvarende rundt 1250 kroner i måneden. 

Det er dermed grunn til å tro at enda flere studenter ville vært optimister på vegne av egen økonomi om undersøkelsen var blitt gjennomført senere.

— Sårbar studentøkonomi

Leder Oline Sæther i Norsk studentorganisasjon karakteriserer studentøkonomien som uforutsigbar og sårbar for svingninger.

— Det er svært utfordrende å leve kun av studiestøtten. Majoriteten av studentene må ha deltidsjobb for å spe på privatøkonomien. Å studere er i seg selv krevende nok. Studentene bør få bruke mer tid på å studere og mindre tid på å sikre egen økonomi, sier hun.

NSOs mål er at studiestøtten skal knyttes opp til grunnbeløpet i folketrygden. Kravet er at den skal utgjøre 1,5 ganger grunnbeløpet. Etter høstens budsjettforlik vil studiestøtte utgjøre rundt 1,28 ganger dagens grunnbeløp.

— Bedre studiestøtte ville også gitt likere muligheter til utdanning. De som får hjelp hjemmefra, kan prioritere studiene mer enn andre og dermed gjøre det bedre, sier hun.

NSO-lederen er fornøyd med løftet studentøkonomien fikk i budsjettforliket på Stortinget.

— Det ble et skikkelig løft. Men det handler om en prosentvis økning, som betyr at vi er sårbare for svingninger i økonomien og prisveksten ellers i samfunnet. Hvis studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden, vil den justeres automatisk i takt med andre ordninger og skape bedre forutsigbarhet, sier hun.

Debatt ● Oline Sæther

Studiestøtta har tatt et stort skritt — men det er langt å gå til 1.5 G

— Vær obs på Klarna og kredittkort

Forbrukerøkonom og TV-profil Hallgeir Kvadsheim, kjent blant annet fra TV-programmet Luksusfellen, har følgende luksusfelle-råd til fattige studenter:

— Pass på å ikke bruke Klarna (betalingstjeneste som gjør det mulig å utsette betaling på nettkjøp, red.mrk.) ukritisk, og pass deg litt for kredittkort. Det er lett å glemme hvor mye man faktisk har kjøpt, advarer han og legger til:

— Fokuser på inntekter og bolig. Uten jobb ved siden av studiene går det ikke rundt. Og bolig er den største kostnaden for en student, så om du leier dyrt, må du se etter andre muligheter.

Da kan det være lurt å lage en bolig-CV som kan tas med på visning, sier han. Den kan inneholde kontaktinfo og referanser fra tidligere utleiere eller arbeidsgiver, og dette kan være det lille ekstra som gjør at akkurat du får tilslaget på hybelen eller leiligheten du vil ha.

Kvardsheim peker på at studenter er blant de som merker dyrtida mest.

— De merker mer til prisstigningen enn mange andre rett og slett fordi de bruker mer penger på de forbruksgruppene som har steget mest i pris, som mat og drikke, og kultur og fritid, sier han.

Forbrukerøkonomen er enig med NSO i at studentene egentlig burde ha jobbet mindre og studert mer.

— Det ideelle ville selvfølgelig vært om alle kunne vært fulltidsstudenter. Men økonomisk sett går ikke det rundt, sier han og legger til at det akkurat nå er ett lyspunkt: Det er lenge siden det har vært så enkelt å få deltidsjobb.

— Det er stor etterspørsel etter folk til deltidsjobber, alt fra kafejobb til resepsjon, stå i matbutikk og andre butikker. Alt dette kan fint kombineres med studiene.