240 seniorer samlet under samme tak. — Helt fantastisk å være her
Universiteter og høgskoler har ganske likelydende avtaler når faglig ansatte går av med pensjon, men fortsatt ønsker å bidra. Men på noen punkter skiller reglene lag. Seniorsenteret ved OsloMet har plass til 240 seniorer.
Fra åpningen av nye lokaler for fagsenteret for seniorer ved OsloMet i februar. Senterleder tilknyttet HR-avdelingen, Per Arne Olsen, til høyre i bildet.Foto: Marit Christiansen/OsloMet
— Det er helt fantastisk å være her, sier Thore Roksvold, professor emeritus i journalistikk.
Han snakker om Fagsenter for seniorer, også kalt Seniorsenteret, på OsloMet. Der kan alle pensjonerte ansatte ved OsloMet søke om plass. Det kan være alt fra kontorplass et par ganger i uka, til plass i kontorlandskap. I tillegg er seniorene sosiale sammen, blant annet i et stort oppholdsrom med kjøkkenkrok og piano i et hjørne.
FAKTA
Pensjonister i akademia
Ved de 19 statlige universitetene og høgskolene som har besvart Khronos kartlegging, får alle ansatte som blir pensjonister mulighet til å søke om en tilknytningsavtale. Søknadene avgjøres individuelt.
Varigheten og antallet og praktisk tilrettelegging varierer noe mellom institusjonene.
Det finnes mellom 2600 og 3000 pensjonister med slik avtale i dag ved de statlige universitetene og høgskolene.
I tillegg er det noen ytterst få som også jobber og får lønn etter fylte 70 år. Til sammen utgjør dette 68,25 årsverk.
Statlig ansatte med pensjonsordning i Statens pensjonskasse, omfattes av aldersgrenseloven. Denne loven har en alminnelig aldersgrense på 70 år.
«Den som går inn under denne loven, plikter å fratre ved første månedsskifte etter at den alminnelige aldersgrensen er nådd,» heter det i aldersgrenseloven.
Kilde: Institusjonene, SPK og Lovdata
Roksvold holder på med et forskningsprosjekt og benytter seg av en fast kontorplass et par ganger i uka.
— Jeg treffer kolleger og seniorer fra andre fagområder her. Lunsjsamtalene er veldig viktige, interessante og hyggelige. Hver onsdag holder en av oss på seniorsenteret foredrag om hva de holder på med og hva de er opptatt av. Vi blir kjent med mange fra andre fagområder, og det liker jeg veldig godt, sier Roksvold.
Thore Roksvold, professor emeritus i journalistikk, på kontorplassen sin på seniorsenteret.Elise Lystad
Mellom 2600 og 3000 seniorer har avtale
Søndag kunne Khrono fortelle historien til Stig Ottosson (76), tidligere NTNU-ansatt, som opplevde at han mistet all tilknytning til NTNU da han fylte 70. Ingen informerte ham om at det fantes muligheter for å fortsette. Ottosson er fremdeles en godt sitert forsker den dag i dag, og han spurte:
— Hvorfor tar man ikke bedre vare på produktive forskere etter fylte 70 år?
Khrono har kartlagt politikken til de statlige universitetene og høgskolene overfor faglig ansatte som går av med pensjon. 19 av de 21 universitetene og høgskolene i statlig regi har svart.
2023 var det registrert 33.447 årsverk i undervisnings- og forskningsstillinger ved norske universiteter og høgskoler. Khronos kartlegging viser at det ved 14 av de 19 som har svart på vår kartlegging, er til sammen 2536 personer med tilknytningsavtale.
Medregnet anslag for de utdanningsinstitusjonene som ikke har svart, vil det totale antallet tidligere faglige ansatte over 70 år som har en tilknytningsavtale til et universitet eller høgskole være mellom 2600 og 3000. Det nærmer seg 10 prosent av dagens faglige stab.
I tillegg kommer det noen få ansatte som har en lønnet avtale med sin arbeidsgiver etter fylte 70 år. Antall årsverk med ansatte over 70 år som er lønnet av et universitet eller en høgskole, er 68,25 totalt ved alle universiteter og høgskoler.
Likt for alle institusjonene er at søknad om tilknytningsavtale behandles lokalt på det stedet man har jobbet på institusjonen, og at det er individuelle forhold som avgjør om man får en slik avtale. Får man en slik avtale, så får man også beholde e-postadresse og tilganger til publikasjoner.
De aller fleste steder får man også tilbud om kontorplass, men nødvendigvis ikke ved den lokasjonen du var før du passerte 70 år, og seniorene må kanskje dele kontor med andre, eller de plasseres i et eget fagsenter, som ved OsloMet.
Det som skiller institusjonene, er at mens noen avgjør helt individuelt hvor lenge en tilknytningsavtale varer, har andre tydelige regler på at du får avtale for 1 år, 1-2 år, eller som ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, vanligvis 3-5 år av gangen.
Mange har en øvre grense for hvor mange ganger du kan forlenge avtalen din, og da også totalt antall år du får ha en slik avtale.
Ved OsloMet er de med tilknytningsavtale samlet i et Fagsenter for seniorer. Ved Høgskolen i Innlandet presiserer man at romsituasjonen kan gjøre at du får kontorplass et annet sted enn der du har vært. Ved Norges musikkhøgskole forteller de at de tidvis har prekær romsituasjon, noe som kan påvirke hvilke fysiske tilbud de med tilknytningsavtale kan få.
Randi Stene, HR-direktør ved OsloMet, understreker at seniorene forvalter mye kunnskap, kompetanse og erfaring som universitetet ønsker å ivareta og videreutvikle.
— OsloMet etablerte Fagsenter for seniorer i 2002. Dette er et levende, tverrfaglig kontorfellesskap for faglig aktive seniorer. Det er om lag 240 aktive deltakere tilknyttet senteret, sier Stene.
Hun forteller at de ansatte som knytter seg til fagsenteret får beholde sin e-postadresse, og de får med seg OsloMet-brukeren sin med alt de har lagret gjennom universitetets systemer.
— Fagsenteret har egne lokaler hvor det er noen faste plasser og noen drop-in-plasser. Noen har beholdt sine gamle kontorplasser etter særskilte avtaler med sine forhenværende institutt.
Stene forteller at tilgang til fagsenteret avgjøres ved individuelle vurderinger etter søknad, og de blir tatt opp som deltakere på Fagsenter for seniorer for to år om gangen.
Populære foredragskvelder ved seniorsenteret ved OsloMet.OsloMet
— Folk er kjempefornøyde
Thore Roksvold tror ikke det ville blitt noe av forskningsprosjektet sitt om han ikke hadde hatt plass på Fagsenteret for seniorer på OsloMet.
— Det er en betingelse for å få plass på Fagsenteret at en har et faglig prosjekt, og uten et slikt krav er det ikke sikkert jeg ville ha satt i gang forskningsprosjektet. Jeg mener det kravet er avgjørende for senterets suksess, sier han.
— Jeg er veldig fornøyd med at OsloMet har lagt til rette for seniorsenter. Det er helt unikt. Jeg er overrasket over at OsloMet er de eneste med et så godt utviklet tilbud, og det er veldig raust av dem. Det har gjort pensjonistlivet rikere for meg, det er helt sikkert, sier professor emeritus Thore Roksvold.
Det er seniorenes tillitsvalgte og tidligere førstelektor Asbjørn Johannessen helt enig i. Han har vært på seniorsenteret i mange år.
— Hva slags tilbakemeldinger får du som tillitsvalgt?
— For å si det enkelt: Folk er kjempefornøyde. Vi syns det er utrolig bra å ha en ledelse som har laget et så bra opplegg for seniorer, sier Johannessen.
— Her har vi pensjonister, noen er professorer, eller førsteamanuensis eller kanskje førstelektor. Det jeg syns er positivt, er at vi er likeverdige. Det blir et godt miljø, sier Johannessen.
Han ser en tydelig positiv effekt av å ha sysselsetting for seniorer, at man får pratet sammen og samlet seg. På onsdagene, når det er foredrag av en senior, kan det samle seg 40-50 stykker i fellesområdet.
— Det er viktig for å forebygge demens, at man holder seg oppe og er interessert i noe. Det bidrar seniorsenteret til, sier Johannessen.
Asbjørn Johannessen er svært fornøyd med seniorsenteret på OsloMet. Oppholdsrommet har plass til mange, og i høyre hjørne skimtes et piano.Elise Lystad
Større etterspørsel i Østfold
— Høgskolens seniorpolitikk legger til rette for at faglige ansatte som ønsker å bidra innenfor høgskolens fagfelt etter pensjon, kan søke om en tilknytningsavtale, sier Elin Corneliussen er organisasjonsdirektør ved Høgskolen i Østfold.
Hun legger til at høgskolen opplever at tidligere ansatte med tilknytningsavtale utgjør en viktig ressurs for høgskolen, og vi har per i dag rundt 50 seniorer med slik avtale, sier hun.
Hun forteller at det gjøres individuelle vurderinger ved inngåelse av tilknytningsavtalene hvor en rekke kriterier vurderes blant annet at det handler om relevant forskning fra høgskolen, at vedkommende kan bidra inn i fagfeltet og om vedkommende deltar i nasjonale eller internasjonale nettverk, og eventuelt ekstern finansiering av prosjekter.
Seniorer med tilknytningsavtale kan avtale å beholde tilgang til følgende ressurser blant annet kontor, beholde e-postadresse og generelle tilganger.
Corneliussen opplyser i tillegg at retningslinjene for tilknytningsavtaler er for øvrig revidert før sommeren etter drøfting med tillitsvalgte.
— Vi opplever i dag at det er flere ansatte som ønsker å beholde kontakten med kolleger etter pensjon uten å inngå en formell tilknytningsavtale. Som ledd i en større revidering av høgskolens personalpolitikk har partene ved høgskolen blitt enige om å se nærmere på seniorpolitikken vår. Vi vil her også vurdere tiltak for ivareta den sosiale og kollegiale tilknytningen for seniorene. Dette arbeidet igangsettes i høst, sier Corneliussen.
Rektor Irene Lønne ved Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo (AHO) forteller at de har en del aktive professor emerituser både under 70 og over 70.
— Man må søke om å få emeritus-tilknytning, og søknadene blir vurdert individuelt. Hvis man får ja på søknaden, avklares det om man får beholde, e-post, kontor og tilganger ellers, sier Lønne og legger til:
— Typisk er det for en fastsatt periode på 3-5 år. Og den kan forlenges.
— Har du opplevd at noen har fått nei?
— Jeg har ikke opplevd på de to årene jeg har vært her at det er gitt avslag når faglige ansatte hos oss ønsker å fortsatt ha tilknytning til AHO. Det er jo ofte en kombinasjon av at den person som ønsker en fortsatt tilknytning også er ønsket fra andre faglige og fra ledelsen. Det er ofte en god begrunnelse, sier Lønne.
Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB) understreker at vitenskapelig ansatte ved UiB som passerer 70 år, er en viktig ressurs for mange av fakultetene og enhetene.
Rektor ved UiB, Margareth Hagen.Skjalg Bøhmer Vold
— Derfor er det viktig for oss å legge til rette både praktisk og sosialt for at emeriti kan fortsette å være del av et aktivt fagmiljø ved Universitetet i Bergen, sier hun:
— Inngåelse av emeritus-avtaler gjøres på fakultetene og eventuelt på instituttnivå, oftest med utgangspunkt i en søknad fra den det gjelder. Avtalene er ulikt utformet avhengig av behov og lokale forhold, men beskriver rettigheter og plikter i en tidsbegrenset periode. Det kan normalt søkes om forlengelse av en inngått avtale.
Ved UiB fines det i underkant av 400 personer med tittel emeritus/emerita. De som inngår emeritus-avtale med sin enhet, beholder IT-konto i den perioden det avtales.
Universitetet opplyser ellers at de fleste emeriti får tilgang på en kontorplass der det er mulig og dette er et behov, men her kan det være lokale variasjoner ved UiB.
— Emeritus-avtaler har ulik varighet, ofte ett, men noen ganger to år. Det kan også søkes om å forlenge avtalene. Hva som avtales avgjøres lokalt i hvert enkelttilfelle, normalt basert på søknad fra den vitenskapelig ansatte selv, opplyser UiB.
I sine systemer har Universitetet i Oslo registrert over 960 personer med ulik tilknytningsavtale til universitetet etter fylte 70 år.
Avdeling for organisasjon og personal ved Universitetet i Oslo (UiO) opplyser at alle arbeidstakere fra og med fylte 60 til 70 år ved UiO omfattes av avtalen om seniorpolitiske tiltak. For de som går av med pensjon, er det mulig med forlenget tilknytning til UiO etter egne retningslinjer.
— Pensjonister og emeriti som ønsker å yte en ulønnet innsats med relevans for UiOs virksomhet, først og fremst knyttet til forskningsaktivitet, kan tilbys forlenget universitetstilknytning uten å være ansatt. Personer kan også bli engasjert for kortvarig arbeid på pensjonistlønn, men ikke ha oppgaver av fast og varig karakter, opplyser UiO.
— I noen enkelte tilfeller kan ordinær ansettelse forlenges etter fylte 70 år. Tjenesten kan første gang forlenges opp til to år, senere ett år om gangen, men ikke utover fem år totalt. Det er i disse tilfellene en forutsetning at den ansatte fortsetter i samme stilling med de tidligere lønns- og arbeidsvilkår.
Også ved UiO avgjøres tilknytning, lengde og hva man får tilgang på etter individuelle vurderinger. Eksempler kan være tilgang til standard it-verktøy, tilgang til publikasjoner, bibliotek og arbeidsplass.
Avtale om forlenget tilknytning inngås normalt ikke for mer enn ett år om gangen.
Tilbyr seniorkurs
NTNU opplyser at de ønsker å tilrettelegge forholdene for eldre arbeidstakere slik at de kan være yrkesaktive lenger. NTNU har en seniorpolitikk med formål å bidra til at NTNU nyttiggjør seg den kompetanse som universitetets eldre arbeidstakere innehar.
NTNU tilbyr også seniorkurs til ansatte ved NTNU som har passert 60 år. Kurset fokuserer på tema som er sentrale ved overgangen fra yrkesliv til pensjonist.
— Seniorpolitikken skal angi rammer for fleksible ordninger og tiltak som kan brukes i den individuelle tilpasningen av jobbinnhold og tilrettelegging. Fleksibilitet er nødvendig da de enkelte medarbeidere vil ha ulike forutsetninger og ønsker for at de fortsatt skal bidra med sin kompetanse og sine ressurser, opplyser universitetet.
De som har avtale om å stå i stilling ut over fylte 70 år, får beholde alle tilganger fram til de fratrer.
Etter fratredelse kan pensjonerte professorer og dosenter søke om kontorplass og eventuelt andre ressurser, som tilgang til e-post og vitenskapelige artikler for ett år om gangen. Fakultetene på NTNU har egne retningslinjer for dette.
Kartlegging av pensjonist- og emeritiavtaler. Alle 19 av 21 som har svart tilbyr avtaler etter individuell søknad. Og de ansatte får beholde e-post og tilgang til publikasjoner mv.
Institusjoner
Hvor mange har avtale
Får kontor?
Hvor lang avtale om gangen
OsloMet
240
x
2 år
Universitetet i Sørøst-Norge
-
x
1 år
Nord universitet
148
x
1 år
Universitetet i Stavanger
80
x
2 år
Universitetet i Agder
47
x
Individuelt
Universitetet i Bergen
400
x
1-2 år
Universitetet i Oslo
964
x
1 år
NTNU
341
x
1 år
NMBU
85
x
Individuelt
UiT Norges arktiske universitet
141
x
1-2 år
Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo
-
x
3-5 år
Norges musikkhøgskole
20
delvis
1-2 år
Norges idrettshøgskole
15
x
2 år
Høgskolen i Volda
-
x
-
Høgskolen i Innlandet
-
x
-
Høgskolen i Østfold
50
x
Individuelt
Høgskulen på Vestlandet
50
Individuelt
1 år
Samisk høgskole
5
Individuelt
Individuelt
Kilde: Institusjonene selv. Mangler Norges Handelshøyskole og Høgskolen i Molde. UIS: Har ikke eksakt tall, men anslår 80-90 stykker. NTNU: I deres gjesteregister er det 341 emeritus/emerita. Flere kan ha tilknytningsavtaler.
Med to dagers mellomrom ble to kvinnelige studenter funnet drept i Italia.
Det har skapt sterke reaksjoner over hele landet. Studenter har gått i demonstrasjonstog, og rektorer har bedt om tiltak for å beskytte kvinner mot drap, skriver The Guardian.
Den 22 år gamle studenten Sara Campanella ble knivstukket ved et busstopp på mandag og døde på vei til sykehuset. Onsdag ble det funnet et lik utenfor Roma som viste seg å være den savnede studenten Ilaria Sula. Hun har vært savnet siden 23.mars.
Det var flere demonstrasjoner onsdag og torsdag denne uken.
Antonella Polimeni, rektor ved Sapienza universitet, kalte drapet på Sula et grusomt og brutalt drap som har gjort hele universitetet hjerteknuste.
– Vi kan ikke lenger stå og se på drap mot kvinner, sier Polimeni.
Siden starten av året har elleve kvinner blitt drept i Italia. I knivstikkingen har medstudenten Stefano Argentino blitt arrestert og tilstått drapet. Sula, som ble funnet i skogen, er mistenkt drept av sin kjæreste.
Den svenske regjeringen har besluttet å utrede hvordan politiutdanning skal bli lønnet.
— Skal vi få mer politi i gatene våre må flere ønske å bli politi. Da må både yrket og utdanningen bli enda mer attraktivt, sier justisminister Gunnar Strömmer i en pressemelding.
Ordningen vil gjelde politi utdannet fra høsten 2024. Utredningen vil se på ulike forslag, som å ettergi studielån eller delvis betale studielån for politistudentene. Utredningen skal være ferdig innen 16. oktober 2025.
I pressemeldingen står det at grov og organisert kriminalitet er en alvorlig trussel mot samfunnet, og at det er avgjørende med et ressurssterkt politi for å holde samfunnet trygt.
— Vi må sørge for flere politi på gata. Betalt politiutdanning og bedre vilkår for aspiranter er et steg i riktig retning, sier Henrik Vinge, som er ordfører i justitieutskottet.
I 2024 ble det avlagt 111 doktorgrader ved UiT Norges arktiske universitet.
Dette feiret de med stil onsdag, skriver universitetet på egen nettside.
Rektor Dag Rune Olsen holdt tale. Han vektla verdien av at doktorene har fått innsikt i akademiske grunnverdier, som grundig og systematisk forskningsmetodikk.
– Denne kunnskapen gjør at dere kan møte offentligheten med en velfylt akademisk verktøykasse, ikke bare følelser og personlige meninger. Ta med dere en solid dose stolthet i fremtiden, for det dere har oppnådd betyr mye for oss, folk og samfunn, sa Olsen til de nye doktorene.
44 av de som avla doktorgrad ved UiT deltok på doktorpromosjon denne uken. Alle fikk blomster, diplom og gratulasjoner. Doktorene representert 15 ulike land.
Professor Siv Skeie får Jon Sundbys ærespris 2025.
Den betegnes som en av de mest prestisjefulle utmerkelsene innen norsk jordbruk og meierifag, i en pressemelding fra Tine.
Skeie får et diplom og 50.000 kroner fra Tine.
Helt siden 1989 har Skeie vært en drivkraft for forskning på norsk melk og ost, blant annet har hun forsket på hvordan mikroorganismer utvikler seg i melk og ost. I tillegg har hun forsket på kvaliteten på norsk geitemelk. Hun skriver på sin egen ansattside at hun er spesielt interessert i modningen av ost.
Hun har også vært en pådriver for fagmiljøet på NMBU, der hun jobber.
– Uten Siv Skeie hadde vi ikke hatt det sterke fagmiljøet og infrastrukturen vi har i dag. Hun har satt varige spor både faglig og menneskelig, sier Sigrid Gåseidnes, dekan ved NMBU.
Ingrid Volden slutter som avdelingsdirektør for økonomiavdelingen ved NTNU, og går over i en stilling som direktør for økonomi og finans i Helse Midt-Norge.
– Jeg liker å arbeide med oppgaver som har betydning for samfunnet og ser fram til å bidra inn mot det viktige arbeidet innenfor helsesektoren i Midt-Norge, sier Volden i en pressemelding.
Hun tiltrer sin nye stilling den 18. august.
Volden har vært ansatt ved NTNU siden 2016. Hun var før det igjen økonomidirektør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, som slo seg sammen med NTNU i 2016. Hun er utdannet siviløkonom.
Ingrid Marie Aarre ble valgt til leder i Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) da de hadde landsmøte i helgen, skriver ONF i en pressemelding.
Hun har vært nestleder i ONF de siste 2,5 årene.
— ONF spiller en avgjørende rolle for fagskolestudentene, og jeg ser frem til å fortsette arbeidet med å styrke sektoren og fremme studentenes interesser, sier Aarre.
På landsmøtet ble det også valgt nye tillitsvalgte.
Hovedstyret:
Ingrid Marie Aare, leder
Kristoffer Myklebust Egseth, nestleder
Joakim Gjerde
Malin Sivertsen
Vetle Morales Ree
Landsstyret:
Daniel Windt
Sara Floa Grindhaug
Tom Børge Belsaas
Paul Hardy
Adrian Lorentzen Meyer
Remi Mannerud
Jenny Furevik Riise (1. vara)
Kelong Xue (2. vara)
Ingrid Marie Aarre er valgt til ny leder i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter.Organisasjon for Norske Fagskolestudenter
I september skrev Khrono at Norges neste superdatamaskin hadde fått sitt offisielle navn — nemlig Olivia.
I en fersk pressemelding skriver det statlige selskapet Sigma2 AS at Olivia har ankommet Nordfjordeid, der den er overlevert til datasenteret som holder hus i den gamle Lefdal-gruven.
Olivia er Norges kraftigste superdatamaskin noensinne, og Sigma2 har nå startet på installeringen av maskinen, står det i pressemeldingen.
Olivia vil bidra til et betydelig løft for nasjonal forskning og innovasjon innen kunstig intelligens (KI) og maskinlæring. Med 304 av de mest avanserte GPU-ene på markedet, tilbyr Olivia en beregningskapasitet som er hele 17 ganger større enn dagens nasjonale tilbud, står det videre.
Tjenesteleder for beregningstjenester i Sigma2, Jenny Amundsen Ask, uttaler at den nye superdatamaskinen representerer et betydelig løft for norsk forskning.
— Med denne teknologien kan vi tilby forskere verktøyene de trenger for å gjøre viktige vitenskapelige gjennombrudd innen helse, hav og klima. Olivia vil også være viktig for utviklingen av kunstig intelligens og forbedringen av norske språkmodeller, sier Ask.
Her pakkes Olivias ut av lastebilen som har fraktet den på den siste etappen på ferden fra Chippewa Falls i USA til Nordfjordeid på Vestlandet.Sigma2 AS
For andre gang søker professor Marius Emberland embete som dommer i Høyesterett, melder Rett24.
Til vanlig jobber Emberland ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI. Han har tidligere vært advokat hos Regjeringsadvokaten. Han søkte sist å bli høyesterettsdommer i oktober 2024.
Det er fem søkere til stillingen.
Blant disse er Torunn Elise Kvisberg, som er lagdommer i Eidsivating, men tidligere har vært professor ved Høgskolen i Innlandet. Også på listen er Gjermund Mathisen, Anja Jonassen, og Therese Steen.
Marius Emberland, professor ved BI, søker jobb som høyesterettsdommer.Jakob Hov/Handelshøyskolen BI